Leder

Det er på tide å øke presset

Mari Skurdal

I går ble det lansert nok en rapport som retter harde anklager mot Israels krigføring på Gaza fra en anerkjent, internasjonal organisasjon. Bare få uker etter at Amnesty International konkluderte med at Israels framferd på Gazastripa kan defineres som et folkemord, var det nå Human Rights Watch sin tur. Den omfattende rapporten fra organisasjonen slår fast at Israels tilbakeholdelse av vann til befolkningen på Gazastripa er en høyst bevisst og villet handling, som har ført til at tusenvis av palestinere har dødd. Human Rights Watch mener krigføringen utvilsomt er en kollektiv avstraffelse av palestinere, og det er både en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten. Leder i Human Rights Watch, Tirana Hassan, kaller dessuten Israels handlinger folke­morderiske. Israel avviser rapporten med at den er løgn.

«Stadig flere land slutter seg til folkemordsaken i ICJ.»

Til tross for alvorlige anklager fra verdens ledende menneskerettsorganisasjoner, fortsetter USA, Storbritannia og Tyskland å forsyne Israel med våpen. De brukes på Gaza, men også i bombingen og annekteringen av syriske områder. Human Rights Watch oppfordrer alle land til straks å innføre våpenembargo og sanksjoner mot Israel. Hvis ikke risikerer de å medvirke til folkemordforbrytelser på Gaza, mener organisasjonen. Den internasjonale domstolen (ICJ) gransker allerede Israel for folkemord. Domstolen har også beordret Israel om å gjøre alt i sin makt for å unngå handlinger som kan være brudd på FNs folkemord­kommisjon, som landet bare overser.

Det er nå helt klart at Israel ikke vil føye seg etter internasjonal rett eller rapporter fra menneskerettsorganisasjoner. Det vi sitter igjen med, er internasjonalt press, både for å stanse brutaliteten på Gaza og for å få Israels handlinger vurdert i FN-domstolen. Stadig flere land slutter seg til folkemordsaken i ICJ. Initiativtaker Sør-Afrika har fått med seg blant andre Bolivia, Colombia, Tyrkia, Irland, Chile, Spania og Mexico. På den lista bør Norge også stå. Dessuten er det på høy tid at Oljefondet trekker ut sine milliardinvesteringer i Israel. Skal internasjonal rett fungere, må overtramp ha konsekvenser.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal