Leder

Det er på tide å øke presset

Mari Skurdal

I går ble det lansert nok en rapport som retter harde anklager mot Israels krigføring på Gaza fra en anerkjent, internasjonal organisasjon. Bare få uker etter at Amnesty International konkluderte med at Israels framferd på Gazastripa kan defineres som et folkemord, var det nå Human Rights Watch sin tur. Den omfattende rapporten fra organisasjonen slår fast at Israels tilbakeholdelse av vann til befolkningen på Gazastripa er en høyst bevisst og villet handling, som har ført til at tusenvis av palestinere har dødd. Human Rights Watch mener krigføringen utvilsomt er en kollektiv avstraffelse av palestinere, og det er både en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten. Leder i Human Rights Watch, Tirana Hassan, kaller dessuten Israels handlinger folke­morderiske. Israel avviser rapporten med at den er løgn.

«Stadig flere land slutter seg til folkemordsaken i ICJ.»

Til tross for alvorlige anklager fra verdens ledende menneskerettsorganisasjoner, fortsetter USA, Storbritannia og Tyskland å forsyne Israel med våpen. De brukes på Gaza, men også i bombingen og annekteringen av syriske områder. Human Rights Watch oppfordrer alle land til straks å innføre våpenembargo og sanksjoner mot Israel. Hvis ikke risikerer de å medvirke til folkemordforbrytelser på Gaza, mener organisasjonen. Den internasjonale domstolen (ICJ) gransker allerede Israel for folkemord. Domstolen har også beordret Israel om å gjøre alt i sin makt for å unngå handlinger som kan være brudd på FNs folkemord­kommisjon, som landet bare overser.

Det er nå helt klart at Israel ikke vil føye seg etter internasjonal rett eller rapporter fra menneskerettsorganisasjoner. Det vi sitter igjen med, er internasjonalt press, både for å stanse brutaliteten på Gaza og for å få Israels handlinger vurdert i FN-domstolen. Stadig flere land slutter seg til folkemordsaken i ICJ. Initiativtaker Sør-Afrika har fått med seg blant andre Bolivia, Colombia, Tyrkia, Irland, Chile, Spania og Mexico. På den lista bør Norge også stå. Dessuten er det på høy tid at Oljefondet trekker ut sine milliardinvesteringer i Israel. Skal internasjonal rett fungere, må overtramp ha konsekvenser.

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

Pål Hellesnes