Leder

Det er på tide å øke presset

Mari Skurdal

I går ble det lansert nok en rapport som retter harde anklager mot Israels krigføring på Gaza fra en anerkjent, internasjonal organisasjon. Bare få uker etter at Amnesty International konkluderte med at Israels framferd på Gazastripa kan defineres som et folkemord, var det nå Human Rights Watch sin tur. Den omfattende rapporten fra organisasjonen slår fast at Israels tilbakeholdelse av vann til befolkningen på Gazastripa er en høyst bevisst og villet handling, som har ført til at tusenvis av palestinere har dødd. Human Rights Watch mener krigføringen utvilsomt er en kollektiv avstraffelse av palestinere, og det er både en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten. Leder i Human Rights Watch, Tirana Hassan, kaller dessuten Israels handlinger folke­morderiske. Israel avviser rapporten med at den er løgn.

«Stadig flere land slutter seg til folkemordsaken i ICJ.»

Til tross for alvorlige anklager fra verdens ledende menneskerettsorganisasjoner, fortsetter USA, Storbritannia og Tyskland å forsyne Israel med våpen. De brukes på Gaza, men også i bombingen og annekteringen av syriske områder. Human Rights Watch oppfordrer alle land til straks å innføre våpenembargo og sanksjoner mot Israel. Hvis ikke risikerer de å medvirke til folkemordforbrytelser på Gaza, mener organisasjonen. Den internasjonale domstolen (ICJ) gransker allerede Israel for folkemord. Domstolen har også beordret Israel om å gjøre alt i sin makt for å unngå handlinger som kan være brudd på FNs folkemord­kommisjon, som landet bare overser.

Det er nå helt klart at Israel ikke vil føye seg etter internasjonal rett eller rapporter fra menneskerettsorganisasjoner. Det vi sitter igjen med, er internasjonalt press, både for å stanse brutaliteten på Gaza og for å få Israels handlinger vurdert i FN-domstolen. Stadig flere land slutter seg til folkemordsaken i ICJ. Initiativtaker Sør-Afrika har fått med seg blant andre Bolivia, Colombia, Tyrkia, Irland, Chile, Spania og Mexico. På den lista bør Norge også stå. Dessuten er det på høy tid at Oljefondet trekker ut sine milliardinvesteringer i Israel. Skal internasjonal rett fungere, må overtramp ha konsekvenser.

Leder

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.

Mari Skurdal

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal