Leder

Det er på tide å øke presset

I går ble det lansert nok en rapport som retter harde anklager mot Israels krigføring på Gaza fra en anerkjent, internasjonal organisasjon. Bare få uker etter at Amnesty International konkluderte med at Israels framferd på Gazastripa kan defineres som et folkemord, var det nå Human Rights Watch sin tur. Den omfattende rapporten fra organisasjonen slår fast at Israels tilbakeholdelse av vann til befolkningen på Gazastripa er en høyst bevisst og villet handling, som har ført til at tusenvis av palestinere har dødd. Human Rights Watch mener krigføringen utvilsomt er en kollektiv avstraffelse av palestinere, og det er både en krigsforbrytelse og en forbrytelse mot menneskeheten. Leder i Human Rights Watch, Tirana Hassan, kaller dessuten Israels handlinger folke­morderiske. Israel avviser rapporten med at den er løgn.

«Stadig flere land slutter seg til folkemordsaken i ICJ.»

Til tross for alvorlige anklager fra verdens ledende menneskerettsorganisasjoner, fortsetter USA, Storbritannia og Tyskland å forsyne Israel med våpen. De brukes på Gaza, men også i bombingen og annekteringen av syriske områder. Human Rights Watch oppfordrer alle land til straks å innføre våpenembargo og sanksjoner mot Israel. Hvis ikke risikerer de å medvirke til folkemordforbrytelser på Gaza, mener organisasjonen. Den internasjonale domstolen (ICJ) gransker allerede Israel for folkemord. Domstolen har også beordret Israel om å gjøre alt i sin makt for å unngå handlinger som kan være brudd på FNs folkemord­kommisjon, som landet bare overser.

Det er nå helt klart at Israel ikke vil føye seg etter internasjonal rett eller rapporter fra menneskerettsorganisasjoner. Det vi sitter igjen med, er internasjonalt press, både for å stanse brutaliteten på Gaza og for å få Israels handlinger vurdert i FN-domstolen. Stadig flere land slutter seg til folkemordsaken i ICJ. Initiativtaker Sør-Afrika har fått med seg blant andre Bolivia, Colombia, Tyrkia, Irland, Chile, Spania og Mexico. På den lista bør Norge også stå. Dessuten er det på høy tid at Oljefondet trekker ut sine milliardinvesteringer i Israel. Skal internasjonal rett fungere, må overtramp ha konsekvenser.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.