Norsk kunstpolitikk har vært så vellykket at ingen husker hvorfor den finnes.

Kunsten å miste

Kulturministerposter ses gjerne på som en slags trainee-stilling til en ministerpost med virkelig makt. Foto: Javad Parsa, NTB

Kjølvannet av kulturkrigen er ikke et spesielt behagelig sted å oppholde seg. Bare spør norske kunstnere, som de seineste årene har bakset rundt som en liten plastjolle på opprørt hav. Værgudenes ansikter har vært mange: Fra Erna Solberg, som midt i Ways of Seeing-skandalen oppfordret norske kunstnere til å være snillere med politikerne, via Sløseriombudsmannens harselas med samtidskunsten, til arkitekturopprøret, som har gitt rom til både berettiget og uberettiget harme over mennesker i høyhalset genser.

Kommentar