Kommentar

Kunsten å miste

Norsk kunstpolitikk har vært så vellykket at ingen husker hvorfor den finnes.

Kulturministerposter ses gjerne på som en slags trainee-stilling til en ministerpost med virkelig makt. Foto: Javad Parsa, NTBKulturministerposter ses gjerne på som en slags trainee-stilling til en ministerpost med virkelig makt. Foto: Javad Parsa, NTB

Kjølvannet av kulturkrigen er ikke et spesielt behagelig sted å oppholde seg. Bare spør norske kunstnere, som de seineste årene har bakset rundt som en liten plastjolle på opprørt hav. Værgudenes ansikter har vært mange: Fra Erna Solberg, som midt i Ways of Seeing-skandalen oppfordret norske kunstnere til å være snillere med politikerne, via Sløseriombudsmannens harselas med samtidskunsten, til arkitekturopprøret, som har gitt rom til både berettiget og uberettiget harme over mennesker i høyhalset genser.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kommentar

Nye bøker og tv-serier gir innspill til refleksjon over skillet mellom det offentlige og det private.

MMA skal no vinna arbei­dar­gutar for Raudt.

«Vivas» tar for seg kampen mot kvinnedrap i Mexico og den nye femi­nis­tiske bølgen i Latin-Amerika.