Innad i Forsvaret og i enkelte politiske miljøer pågår det nå en nasjonal lokaliseringsdebatt som i beste fall kan gjøre Sverige eller Finland til vinnere. Det dreier seg om etablering av et Nato-luftovervåkingssenter, på stammespråket CAOC, Combined Air Operations Center. Må ikke forveksles med kaos, selv om debatten hittil ikke er ulik.
Allerede abonnent? Logg inn
Interessen for Arktis øker, og mange ønsker å delta i mulighetene som åpner seg i nord når isen rundt Nordpolen smelter. Også oppslutningen rundt Svalbardtraktaten øker. Siste nye medlem er De forente arabiske emirater som denne uka har undertegnet traktaten og blitt traktatland nummer 49. Landene som er enige i traktaten, utgjør nå nær en firedel av alle verdens land, blant dem både Nord-Korea, Venezuela, Østerrike, Sør-Afrika, Russland, Kina og India. Emiratenes assisterende minister for energi og bærekraft, Abdulla Balalaa, fortalte i går til flere internasjonale medier at de ønsker å bidra i forskningsprosjekter i Arktis. Svalbardtraktaten kom i 1920, som et resultat av fredskonferansen etter første verdenskrig. Svalbard var til da ingenmannsland.
Ole Magnus RappMang en seer har latt seg begeistre av animasjonsfilmen «Princess Mononoke», som snart har 30-årsjubileum. Filmen er signert det japanske animasjonsfilmstudioet Studio Ghibli og sjefstegner Hayao Miyazaki. Handlingen er satt til den Muromachi-perioden i japansk historie (1336–1573), og følger den unge prinsen Ashitaka på en reise for å lege en forbannelse kastet over den ene armen hans. På reisa blir han innviklet i en konflikt mellom en guddommelig skog og en nærliggende landsby, og møter også en jente som er oppdratt av ulver. Den visuelt medrivende fortellingen har alt – menneskets forhold til det okkulte, kapitalismekritikk og kjærlighet. Og svært grafiske voldsskildringer. Den visuelt storslagne og medrivende fortellingen var inspirert av Jugoslaviakrigenes (1991–1999) brutaliteter, blant annet Srebrenica-massakren. Selv om Myazaki hadde kvaler med å lage en så voldelig barnefilm, skal han ha sagt at han følte på et ansvar for å vise barn hvor grusomme og grådige voksne kan være – og at det bare barn virkelig kan forstå hvor galt det kan være fatt i verden.
Pernille Ekornrud GrøndalEkstremværet «Dave» traff Agder og Rogaland nå i påska. Statsforvalteren og andre myndigheter advarer folk mot å gå ut. De ber folk holde seg inne, siden faren for å skade seg utendørs er stor. Været har uante og lumske krefter. Dette burde folk i Norge vite, spesielt i disse tider hvor media stadig minner oss på hvor farlig storm, stor bølger og sterkt nedbør kan være. Likevel oppsøker folk problemene. Man vil utfordre naturkreftene, uten å skjønne hva de utsetter seg og andre for. At enkeltpersoner har lyst å leke med livet, er egentlig opp til dem selv. Men deres handling medfører at redningsmannskaper må ut, og disse, som ofte er familiefolk, risikerer sitt eget liv for å redde andre som har utøvd uvettig opptreden. Vi har redningshelikopter, redningsskøyter, dyktige folk i hjelpekorps, yrkesdykkere og mange andre i beredskap nettopp for å redde folk. Disse bør få slippe å risikere sine liv, siden noen bevisst oppsøker og utfordrer naturkreftene. Å bli sugd på havet av en ekstra stor surfebølge er ikke kult. Sjansen for å overleve er liten.
Ole Magnus Rapp