Julie Offerdal har delt denne artikkelen med deg.

Julie Offerdal har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Miljø

Folk vil redusere forbruk

Nordmenn ønsker seg flere politiske tiltak som begrenser flyreiser, bilkjøring og hytteutbygging, viser en ny undersøkelse.

Politikk på tallerkenen: Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise mener politikerne i større grad må tørre å regulere folks hverdag i bærekraftig retning. Foto: Siv DolmenPolitikk på tallerkenen: Leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise mener politikerne i større grad må tørre å regulere folks hverdag i bærekraftig retning. Foto: Siv Dolmen

Den er en gjengs oppfatning at politikk som griper inn i folks privatliv på en restriktiv måte, er upopulært. Når noen for eksempel foreslår tiltak for å kutte i kjøttforbruket, blir de gjerne imøtegått med at politikere ikke skal «bestemme hva folk har på tallerkenen».

Nå viser en undersøkelse fra Norsk medborgerpanel at folk faktisk er ganske positive til tiltak som begrenser hvordan de lever livene sine – av hensyn til klima og miljø.

Undersøkelsen viser blant annet:

  • Hele 74 prosent av de spurte vil ha flere politiske tiltak som begrenser hytte­utbygging.
  • For forbruk av klær, er tallet 68 prosent, og det er også et flertall – 55 prosent – som ønsker begrensninger av private flyreiser.
  • Kun for bilbruk og kjøttforbruk er et flertall mot ­ytterligere begrensninger. Men også her svarer 45 prosent og 38 prosent at de er positive.

Må ha alternativer

Leder i Framtiden i Våre Hender, Anja Bakken Riise, mener undersøkelsen er «en gavepakke til politikerne».

– Det er til dels overraskende stor støtte til tiltak som får forbruket vårt, og måten vi lever på, ned til et mer bærekraftig nivå. Det er et handlingsrom her for politikerne å ta tak i, sier Riise.

Hun viser til at det ifølge FNs klimapanel er mulig å kutte utslippene med 40–70 prosent mer fram mot 2050 dersom man går løs på folks forbruk.

Riise synes det er overraskende mange som ønsker tiltak for å få ned kjøttforbruket.

– Nå vet vi også at nordmenns kjøttforbruk går ned, mens forbruket av frukt og grønt endelig går opp. I statsbudsjettet står det at det største potensialet for å kutte utslipp i jordbrukssektoren ligger i forbruksendringer, så her tenker vi at særlig helseminister Jan Christian Vestre (Ap) bør sette av penger for å få folk til å følge kostholdsrådene.

Hun understreker at man samtidig må ha gode alternativer: billigere frukt og grønt hvis kjøtt skal bli dyrere, bedre og billigere kollektivtransport hvis bilbruk skal begrenses, og så videre.

– Folk ønsker ikke begrensninger som de ikke forstår eller ikke får nytte av. Det må være gode alternativer, i tillegg til en tydelig historiefortelling om hvorfor det er viktig, hvorfor vi gjør det, og hva det fører til, sier Riise.

– Hvorfor kan ikke folk bare ta disse valgene selv?

– Det er en illusjon å tro at måten vi lever livene våre på i det fulle og hele er basert på frie valg. Når vi i dag har et kunstig høyt forbruk av kjøtt, klær og flyreiser, så handler det om politiske prioriteringer som innretningen på skatt- og avgiftssystemet. Måten vi lever livene våre på, er allerede i høyeste grad politisk styrt.

Forskjell på folk

Norsk medborgerpanel har blitt drevet av Universitetet i Bergen siden 2013 og brukes til forskning. Over 12.000 tilfeldig utvalgte er med totalt.

4588 mennesker har svart på spørsmålene om holdninger til forbruk. Undersøkelsen inngår i et større forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd.

«Måten vi lever livene våre på, er i høyeste grad politisk styrt.»

Anja Bakken Riise, Framtiden i Våre Hender

Prosjektleder Gisle Andersen forteller at de ser tydelige forskjeller på hvordan folk svarer mellom kjønn, hvor folk bor, og hva slags utdanning de har.

– Kvinner er mer positive til denne typen inngripende tiltak enn menn er. Vi ser også klare utdanningsforskjeller, der de med høy utdanning er mer positive, og en forskjell mellom by og land, der en slags «urban elite» i byene er mye mer positive til å kutte kjøtt- og bilbruk, sier Andersen.

I tillegg sammenfaller resultatene ganske tydelig med høyre/venstre-aksen i politikken, der de som plasserer seg selv på venstresida er mer positive enn de på høyresida, forteller han.

Pollestad: – Fritt fram

Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) har markert seg som en tydelig motstander av politikk som griper inn i folks hverdag, blant annet gjennom medieoppslag om at «kjøttfri middag ikke er middag» og at det «må bygges ned mer natur i Norge».

Pollestad synes tallene fra medborgerpanelet er interessante, men sier det ikke endrer hans ståsted i disse spørsmålene.

– Det er jo helt fritt fram at alle som ønsker å forbruke mindre av disse tingene, kan gjøre det. Det er fortsatt mitt utgangspunkt. Vi lever i et liberalt samfunn, og vi ønsker at folk skal ha friheten til å velge selv, sier han.

At såpass mange vil begrense hytteutbygging, tror han i stor grad handler om at de har hytte selv. Og hvis man hadde spurt folk med dårlig råd om de ønsker dyrere kjøtt, flypriser og klær, ville svarene blitt helt annerledes, tror Pollestad.

– Jeg opplever ikke er rop om høyere avgifter i den norske befolkningen, og det har ikke regjeringen tenkt å innføre heller.

– Men poenget her er vel at dere har handlingsrom til å vri samfunnet i en mer bærekraftig retning, der noe begrenses og andre ting prioriteres mer?

– Jo, men når vi ikke ønsker dyrere flyreiser, dyrere mat eller å innføre avgift på klær, så er jo fordi vi mener det er feil politikk. Det er mange spørreundersøkelser. Vi må bygge politikken på hva slags verdigrunnlag vi har.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med