IntervjuBøker

Spill med skjebnen

Litteraturhistorien er full av gamblere – lykkejegere, juksemakere og spillegale. Hvem sitter med svarteper når alle kortene skal på bordet?

Elise Winterthun
PARTI MED DJEVELEN: Å være god til å spille, har ofte blitt forbundet med noe diabolsk. Her Moritz Retzsch’ «Sjakk matt» fra 1831, som viser Faust og Mefistofeles som spiller sjakk. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONSPARTI MED DJEVELEN: Å være god til å spille, har ofte blitt forbundet med noe diabolsk. Her Moritz Retzsch’ «Sjakk matt» fra 1831, som viser Faust og Mefistofeles som spiller sjakk. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Blir man først oppmerksom på det, ser man det overalt: Det er påfallende mange spillere i litteraturhistoriens fremste verker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kunst

Olaf Gul­brans­son tegnet seg inn i tyskernes hjerter, men sviktet sin jødiske venn da det gjaldt som mest

Over sofaen

På veggen liker Flu Hartberg å ha kunstverk som er mindre masete enn hans egne tegninger.

Kulturuka

Ibsen har en Nora, Trier har en Nora. Men mellom dem er det en avgrunn.