Det er et ganske sjeldent skue å se noen med nesa nedi i bok, helt i sin egen verden. Med tanke på fenomenets sjeldenhet er vel egentlig bare å gi unison applaus. Samtidig så er det et eller annet som rykker i meg. Det er noe selvtilfreds og poserende over det.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvis du har litt tid og kanskje til og med litt penger, her er tips til en knallgod tomatsuppe: Dropp hermetikken og skaff hele bifftomater, helst i løsvekt hvis du ikke vil ruinere deg. Løsvekt er jo mer enn dyrt nok, i hvert fall om du ikke rekker turen innom din lokale grønnsakssjappe og må til matvarebaronene etter råvarer. Halvér tomatene og legg dem på stekebrett med olivenolje. Dryss over salt, pepper, balsamico og litt mer olivenolje. Bak tomatene i ovnen i en times tid mens du koker krafta, kutter grønnsaker og steker dem gylne. Belær samtidig alle i nærheten om at en blanding av gul løk, stangselleri og gulrot kalles mirepoix, mens en blanding av gul løk, hvitløk og paprika er en sofrito. Er du aleine, hold foredraget likevel. Legg til at når du steker mirepoixen med tomatpuré, kalles det pinçage. Åpne en flaske vin, men ikke ha den i suppa. Sett på Valkyrien Allstars’ siste, «Venter på noen som venter på noen», og gaul med av full hals mens du venter på tomatene.
Balle ClorinI går startet min forsvarstale for elsparkesykkelen. Den er langt fra ferdig. Jeg har notert meg at folk er redde for å bli kjørt ned av de tohjulede jernhestene. Det er det heldigvis relativt liten sjanse for at du blir. Som gruppe skader nemlig elsparkesyklister stort sett seg selv, ifølge Trygg Trafikk. Som individ har jeg fortsatt til gode å skade noen eller noe som helst på denne farkosten. Ikke for å skryte, men jeg har nemlig fullt utviklet frontallapp og en grad av konsekvensforståelse og katastrofetenkning som nok snuser på det kliniske området. Omtrent halvparten av eneulykkene skyldes fortauskanter, trikkeskinner og hull i veien. Hvor er de illsinte kronikkene som krever at fortauskantene skjerper seg? Angrep er som kjent det beste forsvar – og jeg håper dette gjelder også innen urban samferdsel.
RægerockerJeg vil skrive et forsvar for en utskjelt transportblomst i byens trafikale flora. En relativt sett fersk behjulet hestehov som sprang ut gjennom den metaforiske asfalten på slutten av 2010-tallet og fort ble gjenstand for hat og sjikane fra alle kanter. Jeg vil skrive et forsvar for elsparkesykkelen. Før vi går i gang kan jeg gi lynsjemobben rett i noen ting. Elsparkesyklene entret som kjent våre liv som et slags gatebildets skjeggkre. I starten var det rett og slett altfor mange av dem. Men jeg vil invitere deg, kjære elsparkesykkelhater, til å se deg rundt i dag. Min påstand er at dette har blitt løst med regler, regulering og kommunal detaljstyring av private næringsaktører.
Rægerocker