30. juli
Nyhetssalat Jeg har spart ferien min igjen, og når man jobber i en nyhetsredaksjon, pleide det å bety agurktid: Ingenting skjer, og vi må lage saker av hvem som har greid å dyrke de største agurkene.
Sånn har jeg alltid tolket det uttrykket, i hvert fall. Det hender sånne uttrykk har en seksuell undertone, og da går jeg konsekvent glipp av den. Agurk er jo et avlangt objekt, og nyheter om hvem som har det største avlange objektet er vel egentlig nødt til å ha en fallosforbindelse? Akkurat som arkitektur, filosoferte jeg da jeg tok turen ned til Bjørvika og så på de konkurrerende høybyggene og det forhatte, knekte Munchmuseet som ødelegger hele utsikten.
Men det er agurksesongen jeg savner, ikke de surmaga kulturdebattene. Dager der man desperat leter gjennom nyhetstipsene og finner en potet som har grodd i stand et perfekt helgenportrett. I de gode, gamle dager var det faktisk en internasjonal agurkklassiker. Eller hva med en vårløk som ligner enda mer på Haaland enn den som har gått viralt?
I stedet vrir og vender jeg på alle verdenskrisene vi ikke skriver nok om for å finne en vri på elendigheten som noen gidder å lese.
Hærverk