Hvem er Luigi Mangione? På rekordtid har den 26 år gamle italiensk-amerikaneren blitt en av USAs største helter og et ettertrakta sexsymbol. Selv sitter den eliteuniversitetsutdanna dataingeniøren i et fengsel i Pennsylvania, anklaget for drapet på toppsjefen for et helseselskap.
På nettet går slagordet «Free Luigi» viralt. Der florerer bilder av Mangiones fjes omkranset av glorier. Det går også sport i å lage falske bilder og forsøksvis vittige fiktive historier som skal gi Mangione «alibi» for tidspunktet da helsedirektør Brian Thompson fra selskapet Untiedhealtcare ble skutt og drept på åpen gate i New York 4. desember.
Omfavnelsen av Mangione viser det breie og intense hatet mot USAs mest skruppelløse rikinger og skaper frykt i amerikanske styrerom. Men jakta på motiver og forklaringer vekker også liv i en politisk diskusjon som var borte i årets valgkamp, nemlig hvor «fucked up» USAs helseindustri faktisk er.
«Parasitter»
Da Mangione ble arrestert på en McDonalds-restaurant i Pennsylvania fem dager etter drapet, hadde han på seg både drapsvåpenet og et håndskrevet manifest på 262 ord. Der står det blant annet at «jeg beklager for enhver smerte og uro, men det måtte gjøres» og «disse parasittene fikk som fortjent». Det står også, som sant er, at helseselskaper som Untiedhealtcare bare har vokst og vokst.
«Men har forventet levetid gjort det? Nei, virkeligheten er at disse (...) rett og slett har blitt for mektige, og de fortsetter å misbruke landet vårt for enorm profitt fordi den amerikansk befolkningen har latt dem slippe unna med det», heter det i manifestet.
Han refererer også til en «Moore», som antas å være filmskaper Michael Moore. Han lagde i 2007 filmen Sicko, en nådeløs dom over USAs profittdrevne og svært upopulære helseindustri.
Snart 20 år seinere bruker selskaper som Unitedhealthcare nå kunstig intelligens i forsøk på å begrense utbetalinger, samt en praksis der de må godkjenne legenes anbefalinger. Det ender ofte med at behandlingen forsinkes, eller enda verre, at pasienter ikke får behandlingen de trenger.
Resultatet er massedød. Ifølge The Lancet dør hvert år 68.000 mennesker på unødvendig vis som følge av selskapenes profittjakt, noe millioner av amerikanere, uansett politisk tilhørighet, ser som en morderisk forbrytelse. Derfor er mange, når de snakker om direktørdrapet, mest overrasket over en ting: at det ikke har skjedd før. Uansett hva den videre etterforskningen avdekker om drapsmannens motiver: Det som feires ute i folkedypet, er at den som drepte Thompson, ikke lenger lot helsepampene «slippe unna».
Unabomber-hyllest
Nå har drapet satt en støkk i hele den amerikanske helseindustrien. Denne uka erklærte forsikringsgiganten Atrium Health at selskapet vil slette gjelda til 11.500 av sine kunder – en helomvending, etter at selskapet aggressivt har forsøkt å kreve inn gjelda. På nett deles nå denne nyheten sammen med bilder av Mangione framstilt som helgen. The New York Times skal denne uka ha instruert sine ansatte om at Mangiones fjes ikke skal vises i deres dekning.
«Diskusjonen etter drapet slår helt inn i Kongressen.»
Mangione kommer selv fra en rik familie i Baltimore og utdanna seg til dataingeniør ved et eliteuniversitet. I jakta på å forstå hva som drev ham har folk dykket ned i sporene han har etterlatt seg på nett, som bokanmeldelsene han har skrevet på Goodreads.
Der har Mangione blant annet skrevet en rosende anmeldelse av Industrial Society and Its Future, manifestet til Ted Kaczynski, også kjent som The Unabomber. Han brukte over flere tiår brevbomber for å stanse det han så på som en rask og umenneskeliggjørende teknologisk utvikling.
Tom for alternativ?
Diskusjonen etter drapet slår samtidig helt inn i Kongressen. Senator Elizabeth Warren har denne uka blitt anklaget for politisk opportunisme – og for å unnskylde vold – etter at hun snakket om behovet for lovgivning som tar sikte på å bryte opp helsegiganter som Unitedhealthcare.
Warren sa i et intervju at «vold aldri er svaret», men også at det er grenser for «hvor langt folk kan presses (...) før de tar saken i egne hender».
Senator Bernie Sanders, som i årevis har kjempet for et mer rettferdig helsesystem, sier at drapet på Thompson, en tobarnsfar, var en «forferdelig handling» som han «fordømmer av hele mitt hjerte». Samtidig mener han reaksjonene på drapet viser at «mange mennesker er rasende på helseindustriens selskaper som tjener enorm profitt på å nekte folk og deres familier helsetjenestene de desperat trenger».
Men kommer USAs urettferdige helsesystem til å endres av å drepe folk? Nei, sier Sanders: Forandring kan bare skje gjennom breie «politiske bevegelser som representerer oss alle», gjennom politiske fellesskap som lar sinte mennesker se at det fortsatt finnes andre verktøy enn vold når man kjemper for å endre verden.
