Essay

Bruckners mange ansikter

200-årsjubileet til Bruckner ruller videre, blant annet med tolkninger som viser hvor ulikt komponisten kan forstås.

BRUCKNER: Den store komponisten avbildet i Wien i 1891, med Frans Josef-ordenen på jakkeslaget. Foto: Anton Paul HuberBRUCKNER: Den store komponisten avbildet i Wien i 1891, med Frans Josef-ordenen på jakkeslaget. Foto: Anton Paul Huber

Fra et avgrunnsdypt mørke begynner musikken å dirre gjennom gjentatte d’er i strykerne. «Mystisk» er det, nettopp slik Bruckner sier det skal spilles («misterioso»). På bakgrunn av den dype dirringen skal det lite til for at treblåsernes unisone tone, også en d, fører grelle farger inn i lydbildet, mest gjennom en ørliten betoning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Personlig nok

Amalie Stalheim viser at legenden Rostropovitsj ikke har enerett på Brittens cellosuiter.

Intervju

Finna på noko gale

Black Hauge går i en høyst uærbødig dialog med en død nasjonalskatt: Olav H. Hauge. Det tåler han, mener de.

Kommentar

Mennes­kenes jord

Hjertesukk og hjerneråte: Musikkåret 2025 var på mange måter kontrastenes år.