Essay

Bruckners mange ansikter

200-årsjubileet til Bruckner ruller videre, blant annet med tolkninger som viser hvor ulikt komponisten kan forstås.

BRUCKNER: Den store komponisten avbildet i Wien i 1891, med Frans Josef-ordenen på jakkeslaget. Foto: Anton Paul HuberBRUCKNER: Den store komponisten avbildet i Wien i 1891, med Frans Josef-ordenen på jakkeslaget. Foto: Anton Paul Huber

Fra et avgrunnsdypt mørke begynner musikken å dirre gjennom gjentatte d’er i strykerne. «Mystisk» er det, nettopp slik Bruckner sier det skal spilles («misterioso»). På bakgrunn av den dype dirringen skal det lite til for at treblåsernes unisone tone, også en d, fører grelle farger inn i lydbildet, mest gjennom en ørliten betoning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.