Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ikke et fremskritt

GjestespillKommentarMariann Bjørnelv (Daglig leder i Stiftelsen Grønn By)13. desember

KOMMER IKKE AV SEG SELV: Bak enhver Sigrid står en mengde musikere som prøver og feiler. Foto: Maria Gossé

I Stavanger, som i Bergen og Oslo, er det full kulturkamp om dagen. Min by sitt politiske flertall har foreslått store kutt i kommunens kulturbudsjett. Her, som i flere andre norske byer er det Frp sin politikk som får regjere, både når det gjelder kutt i eiendomsskatt og kutt i det partiet ser på som kjekt å ha, men ikke noe «folk flest» nyter godt av: I dette tilfellet kunst- og kultur.

200-årsjubileet til Bruckner ruller videre, blant annet med tolkninger som viser hvor ulikt komponisten kan forstås.

Bruckners mange ansikter

AnmeldelseEssayMagnus Andersson13. desember

BRUCKNER: Den store komponisten avbildet i Wien i 1891, med Frans Josef-ordenen på jakkeslaget. Foto: Anton Paul Huber

Fra et avgrunnsdypt mørke begynner musikken å dirre gjennom gjentatte d’er i strykerne. «Mystisk» er det, nettopp slik Bruckner sier det skal spilles («misterioso»). På bakgrunn av den dype dirringen skal det lite til for at treblåsernes unisone tone, også en d, fører grelle farger inn i lydbildet, mest gjennom en ørliten betoning.

Inn og ut av det nye og det gamle innen sekstitallsjazzen.

Mestere i storslag

AnmeldelseRetroLivealbumChris Monsen13. desember

HENDERSON & TYNER: To sentrale skikkelser i Blue Note-jazzen for seksti år tilbake. Foto: Blue Note

McCoy Tyner /Joe Henderson

Forces of Nature:Live at Slugs’ | Henry Grimes /Jack DeJohnette | Blue Note/Universal

På midten av 1960-tallet pulserer jazzen godt. Fri- og modaljazzen som hadde feid inn i 1959 hadde skapt ringvirkninger, og de kreative vindene blåste i mange retninger. Enkelte utøvere begynte å arbeide med musikk man kan betegne som krysninger av «inne» og «ute». Det vil si, å spille både innenfor de tradisjonelle strukturene og konvensjonene, men også med frihet til å operere utenfor dem.