Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Et regime foran undergangen?

Det er gledelig at Utdanningsdirektoratet er kommet på banen i debatten om norsk skole, og at utdanningsdirektør Rosenkvist stiller til intervju i Klassekampen. Men flere av direktørens utsagn viser posisjoner man bør stille spørsmålstegn ved. Rosenkvist etablerer en motsetning mellom det han kaller «en pugge- og gjenfortelle-skole» på den ene siden og dagens kompetansemålbaserte læreplan på den andre, som han hevder det er bred enighet om at de fleste ønsker seg fordi den enkelte lærer har stor frihet. Denne påstanden er det grunn til å være kritisk til. Norsk skole før 2006 var ikke en pugge- og gjenfortelle-skole og alternativet til dagens læreplan er ikke en slik skole.

Rosenkvist hevder videre at læreplanene fra 2020 kom «etter en veldig brei prosess politisk med partene og lærere». Reformarbeidet startet med Ludvigsenutvalget, som ble nedsatt av Stoltenberg 2-regjeringen i juni 2013. Mandatet de arbeidet ut fra knesatte prinsippet om at faginnhold kun skulle være et middel til å dekke de «kompetanser og grunnleggende ferdigheter elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv». Målet om et kompetansemålsregime som prinsipp for reformen synes dermed allerede da å ha vært etablert. Læreplanforskerne Finnanger og Prøitz slår fast at det var over 20.000 høringsinnspill til læreplanen i perioden 2017-2019, og at de fleste kom fra praksisfeltet. De fant videre eksempler på at innspill som var i tråd med en kompetansemålbasert læreplan ble tatt til følge, mens innspill fra lærere som ønsket et klarere kunnskapsinnhold ble ignorert. Mye tyder altså på at premisset om en kompetansemålbasert læreplan var som hugget i stein i perioden hvor LK20 ble utviklet.

Konsekvensen ser vi i dagens skole, der foreldre kan oppdage at deres barn ikke med noen nødvendighet lærer gangetabellen, årsakene til andre verdenskrig eller blir kjent med skuespill av Ibsen. Den store friheten Rosenkvist omtaler, innebærer store forskjeller i nivå fra skole til skole, med tilsvarende forskjeller i kunnskapsnivå for elevene.

Skal ansvarlige politikere og Udir gjøre forandringer som følge av innsikt fra praksisfeltet og forskning, må de bryte med selve prinsippet om målstyring og sette i gang en prosess som kan lede frem mot en læreplan bygd på faglig innhold. Lærere, lærerutdannere og læreplanforskere har lenge kritisert konsekvensene av kompetansemålregimet, men det ser ut til at Udir overhører kritikken. Den store responsen på kronikken vi skrev i Klassekampen 31. oktober, som var undertegnet av 74 lærerutdannere, viser imidlertid at noe kan være i ferd med å skje.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Perfekt landing

Landslagets fly landet på Gardermoen mandag klokka 19.06. Jeg tenkte umiddelbart at tidspunktet måtte ha vært nøye planlagt av Norges Fotballforbund, i samarbeid med flyets kaptein, men nei, det var visst ikke det. Som kjent foretok kong Haakon sin kroningsreise fra Kristiania til Nidarosdomen i 1906, og mandag kveld ble vi vitne til den reine «kroningsreisa» for fotballgutta, langs E6 gjennom Romerike og inn til hovedstaden og Slottet. I løpet av kvelden fikk jeg vite at Ståle Solbakkens moderklubb, Grue IL i Solør, er stiftet i 1906! Morsomme fakta på den historiske jubelkvelden – eller «fun facts», som det heter på nynorsk.

Babylon

Først bibelen, så Klasse­kam­pen

Jeg har abonnert på Klassekampen i det siste, og har blitt overrasket over at mange av artiklene handler om grunnleggende tanker om livet og tilværelsen, og ikke bare «siste nytt». Det har slått meg at mye av kommentarene, også de som kommenterer nyheter, ligner på det man kan lese i Bibelen, som jeg også leser i. I Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, beskrives «Babylons fall», som erstattes av «Det nye Jerusalem». Babylon og Jerusalem er gjennom hele Bibelen symboler på ondt og godt. Kapittel 18 oppsummerer hva som er galt med verden. Det handler ikke om det som det er mest styr med for tiden, som pride og kjønn, men om materialisme, egoisme, grådighet, og at menneskers sjel og integritet blir ofret for profitt. Det som kalles «Babylons fall», beskrives som slutten på at alt kan kjøpes for penger – og på at alt koster penger. Det blir slutt på «overdådig vellevned», grådighet og makt for «konger og kjøpmenn», altså de rike og mektige som har «opphøyet seg selv og levd i overflod». I Babylon het det at «dine kjøpmenn var jordens stormenn» I «Det nye Jerusalem» er alt gratis, og verdier som liv, vitalitet, fellesskap og frihet erstatter det som preget Babylon.

Førdefjorden

Ikke en bortfor­kla­ring, men en forklaring

Regjeringa og jeg prøver å bortforklare Høyesteretts dom mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Det hevder Ragnhild Enoksen i et tilsvar til meg i Klassekampen 14. juli. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå at en dom om at en tillatelse er ugyldig, ikke har umiddelbar rettsvirkning for den som har fått tillatelsen med mindre vedkommende har vært gjort til part i rettssaka. Men å påpeke at dette er gjeldende rett når det kommer til rettskraftens subjektive grenser, er ikke å bortforklare. Det er å forklare. Ragnhild Enoksen har rett i at søksmålet til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom hadde som formål å stoppe deponeringa. Men her gjorde de den tabben at de bare saksøkte staten.