Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Et regime foran undergangen?

Det er gledelig at Utdanningsdirektoratet er kommet på banen i debatten om norsk skole, og at utdanningsdirektør Rosenkvist stiller til intervju i Klassekampen. Men flere av direktørens utsagn viser posisjoner man bør stille spørsmålstegn ved. Rosenkvist etablerer en motsetning mellom det han kaller «en pugge- og gjenfortelle-skole» på den ene siden og dagens kompetansemålbaserte læreplan på den andre, som han hevder det er bred enighet om at de fleste ønsker seg fordi den enkelte lærer har stor frihet. Denne påstanden er det grunn til å være kritisk til. Norsk skole før 2006 var ikke en pugge- og gjenfortelle-skole og alternativet til dagens læreplan er ikke en slik skole.

Rosenkvist hevder videre at læreplanene fra 2020 kom «etter en veldig brei prosess politisk med partene og lærere». Reformarbeidet startet med Ludvigsenutvalget, som ble nedsatt av Stoltenberg 2-regjeringen i juni 2013. Mandatet de arbeidet ut fra knesatte prinsippet om at faginnhold kun skulle være et middel til å dekke de «kompetanser og grunnleggende ferdigheter elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv». Målet om et kompetansemålsregime som prinsipp for reformen synes dermed allerede da å ha vært etablert. Læreplanforskerne Finnanger og Prøitz slår fast at det var over 20.000 høringsinnspill til læreplanen i perioden 2017-2019, og at de fleste kom fra praksisfeltet. De fant videre eksempler på at innspill som var i tråd med en kompetansemålbasert læreplan ble tatt til følge, mens innspill fra lærere som ønsket et klarere kunnskapsinnhold ble ignorert. Mye tyder altså på at premisset om en kompetansemålbasert læreplan var som hugget i stein i perioden hvor LK20 ble utviklet.

Konsekvensen ser vi i dagens skole, der foreldre kan oppdage at deres barn ikke med noen nødvendighet lærer gangetabellen, årsakene til andre verdenskrig eller blir kjent med skuespill av Ibsen. Den store friheten Rosenkvist omtaler, innebærer store forskjeller i nivå fra skole til skole, med tilsvarende forskjeller i kunnskapsnivå for elevene.

Skal ansvarlige politikere og Udir gjøre forandringer som følge av innsikt fra praksisfeltet og forskning, må de bryte med selve prinsippet om målstyring og sette i gang en prosess som kan lede frem mot en læreplan bygd på faglig innhold. Lærere, lærerutdannere og læreplanforskere har lenge kritisert konsekvensene av kompetansemålregimet, men det ser ut til at Udir overhører kritikken. Den store responsen på kronikken vi skrev i Klassekampen 31. oktober, som var undertegnet av 74 lærerutdannere, viser imidlertid at noe kan være i ferd med å skje.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Gaza

Norge bør ta ­initiativ til freds­styr­ker

Befolkningen på Gazatripen er låst i en ubeskrivelig situasjon. Grove krigsforbrytelser har pågått i halvannet år. I hele juni ble folk skutt og bombet i matkøer. Ikke én gang. Ikke to ganger, men igjen og igjen. Den israelske avisen Haaretz publiserte nylig en sak der israelske soldater uttaler at de fikk ordre om å skyte på ubevæpnede palestinere i matkø.

Baneheia-saken

Andersen og retts­fø­lelsen

Tingrettens kjennelse for åtte ukers varetektsfengsling av Jan Helge Andersen etter den siste dommen i Baneheia-saken er en ren konsesjon til grumset hevnmotiv og primitiv lynsjestemning og av en type tingretten burde tatt avstand fra. Andersen ble dømt for det ene drapet i 2002 og slapp ut på prøve etter å ha sonet femten og et halvt år av dommen på nitten års fengsel. Prøveløslatelsen har hittil ikke avdekket noen rettslig relevant gjentakelsesfare. Den siste dommen for drapet på også den andre av jentene endrer ikke på dette. Varetektsfengsling skal brukes av hensyn til en effektiv etterforskning, for å hindre at mistenkte stikker av eller av frykt for gjentatt straffbar handling. Loven har imidlertid et ulykksalig tillegg i form av en unntaksregel hvoretter fengsling også kan skje uten at disse vilkårene er oppfylte dersom «det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot». Selv om ingen føler seg utrygge ved at Andersen er på frifot frem til soningen av den nye dommen, skal han altså kunne fengsles fordi «vi bare syns han burde»! Hva vet vel dommeren som skal ta stilling til politiets begjæring, om hva «allmennheten» mener om at Andersen i stedet får vente hjemme? Som daværende formann i advokatforeningen, Anders Ryssdal, sa i et foredrag i 2007: «Begrepets innhold er varierende, manipulerbart og upresist og kan tilsløre avgjørelser som treffes av en politisk eller juridisk elite.».

Arbeidsliv

Er drosje­bransjen bedre?

I flere artikler fra Klassekampen får vi innsikt i hverdagen til en app-sjåfør. Det at de som kjører for Bolt og Uber blir grovt utnyttet, er noe alle vi som har fulgt med siden starten på Uber i 2009 kjenner godt til. Men er den «regulære» drosjebransjen så mye bedre? I juli 2024 overleverte drosjeutvalget sin andre rapport om drosjebransjen i Norge til Samferdselsdepartementet. Utvalget ønsket blant annet en hvit økonomi, ryddige arbeidsforhold som lønn, arbeidstid, jobbsikkerhet og sikkerhet for sjåførene. I kapittel 7 kan vi lese om hva forskerne mener om drosjebransjen: «Drosjenæringen fungerer som arena for arbeid for personer som ellers ikke ville vært sysselsatt. [Uavhengig] av om man regner inn app-selskaper, [er dette] en næring som i stor grad sysselsetter nyankomne innvandrere som har utfordringer med innpass i arbeidsmarkedet.