Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Et regime foran undergangen?

Det er gledelig at Utdanningsdirektoratet er kommet på banen i debatten om norsk skole, og at utdanningsdirektør Rosenkvist stiller til intervju i Klassekampen. Men flere av direktørens utsagn viser posisjoner man bør stille spørsmålstegn ved. Rosenkvist etablerer en motsetning mellom det han kaller «en pugge- og gjenfortelle-skole» på den ene siden og dagens kompetansemålbaserte læreplan på den andre, som han hevder det er bred enighet om at de fleste ønsker seg fordi den enkelte lærer har stor frihet. Denne påstanden er det grunn til å være kritisk til. Norsk skole før 2006 var ikke en pugge- og gjenfortelle-skole og alternativet til dagens læreplan er ikke en slik skole.

Rosenkvist hevder videre at læreplanene fra 2020 kom «etter en veldig brei prosess politisk med partene og lærere». Reformarbeidet startet med Ludvigsenutvalget, som ble nedsatt av Stoltenberg 2-regjeringen i juni 2013. Mandatet de arbeidet ut fra knesatte prinsippet om at faginnhold kun skulle være et middel til å dekke de «kompetanser og grunnleggende ferdigheter elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv». Målet om et kompetansemålsregime som prinsipp for reformen synes dermed allerede da å ha vært etablert. Læreplanforskerne Finnanger og Prøitz slår fast at det var over 20.000 høringsinnspill til læreplanen i perioden 2017-2019, og at de fleste kom fra praksisfeltet. De fant videre eksempler på at innspill som var i tråd med en kompetansemålbasert læreplan ble tatt til følge, mens innspill fra lærere som ønsket et klarere kunnskapsinnhold ble ignorert. Mye tyder altså på at premisset om en kompetansemålbasert læreplan var som hugget i stein i perioden hvor LK20 ble utviklet.

Konsekvensen ser vi i dagens skole, der foreldre kan oppdage at deres barn ikke med noen nødvendighet lærer gangetabellen, årsakene til andre verdenskrig eller blir kjent med skuespill av Ibsen. Den store friheten Rosenkvist omtaler, innebærer store forskjeller i nivå fra skole til skole, med tilsvarende forskjeller i kunnskapsnivå for elevene.

Skal ansvarlige politikere og Udir gjøre forandringer som følge av innsikt fra praksisfeltet og forskning, må de bryte med selve prinsippet om målstyring og sette i gang en prosess som kan lede frem mot en læreplan bygd på faglig innhold. Lærere, lærerutdannere og læreplanforskere har lenge kritisert konsekvensene av kompetansemålregimet, men det ser ut til at Udir overhører kritikken. Den store responsen på kronikken vi skrev i Klassekampen 31. oktober, som var undertegnet av 74 lærerutdannere, viser imidlertid at noe kan være i ferd med å skje.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Stortingsvalg

Frp-koden

Hva er det høyrepopulistene kan gi Den unge mannen, som vi på venstresida aldri kan gi? Hva er det de forteller ham på Youtube, Tiktok og Linkedin, som vi ikke vil si? Vi kan ikke gi løftet om at Den unge mannen egentlig er bedre enn De andre. Vi kan ikke fortelle ham at det er alle De andre som holder ham tilbake. Vi kan ikke gi løfter om at han egentlig er best. Vi kan ikke fortelle at De andre bare syter, fordi de ikke er like bra som ham. Vi kan ikke love at han blir rik, bare han jobber enda hardere. Vi kan ikke love ham å bli vakker, bare han kjøper enda mer. Vi kan ikke fortelle ham at han fortjener å være rik.

Israel og palestina

Skivebom, Gilbert og Qvale

I et engasjert innlegg 11. september skriver Gilbert og Qvale om Gaza i valgkampen. «Alt dette nådde knapt opp i den norske valgkampinnspurten mellom ‘styringspartiene’ Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,» skriver de. Å sidestille Arbeiderpartiet med Høyre og Fremskrittspartiet er skivebom. Høyre og Fremskrittspartiet var musestille om Gaza i valgkampen, mens både Støre, Barth Eide og, ikke minst, min favoritt i Arbeiderpartiet Andreas Kravik, har vært tydelige i sin kritikk av Israels krigsforbrytelser gjennom hele valgkampen. Jeg er enig at det druknet litt i innspurten, men det rettferdiggjør ikke denne sidestillingen av partiene. Det er nå viktig for den styrkede venstresida å støtte opp om alle palestinavenner i Arbeiderpartiet, inkludert nevnte trio, og ikke skyve disse fra seg. Jeg støtter kravene som Gilbert og Qvale fremsetter, men da trengs det mer alliansebygging og mindre splittende retorikk.

Ukraina

Svar til Mangset

Frikjenner eg aggresjon? Det er påstanden til Kjell Olav Mangset i ein kommentar 10. september til min kronikk dagen før med tittelen «Den USA-provoserte krigen». Nei! Allereie i første setning karakteriserer eg det russiske angrepet som folkerettsstridig. Eg har aldri forsvart brot på folkeretten. For å gi det motsette inntrykk konstruerer Mangset det som ser ut som sitat. Han er freidig nok til å forsyne tolkinga si med hermeteikn, som om det er formulert av meg, og på dette misvisande grunnlaget durar han vidare. Alle som bryr seg med å kontrollere kva eg skreiv, vil leite fåfengt etter desse liksom-sitata.