Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAtomvåpen

En ytterst pinlig fredspris­ut­deling

Nihon Hidankyo er en verdig vinner av Nobels fredspris. Organisasjonen gir en stemme til de overlevende etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Den understreker budskapet fra FN om at atomvåpen må forbys, slik at redslene fra 1945 aldri skjer igjen.

Vertsnasjonen Norge befinner seg med dette i en ytterst pinlig situasjon. På spørsmål fra FN-sambandet om hvorfor Norge ikke har sluttet seg til FN-avtalen om forbud mot atomvåpen, svarer Utenriksdepartementet slik: «Norge kan ikke slutte seg til Avtalen om forbud mot kjernevåpen da det ville komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap.» Dette fordi Nato forbeholder seg «retten» til å bruke atomvåpen, også til å bruke dem først.

Norge har for første gang sendt stabsoffiserer til Nato-øvelsen Steadfast Noon. Det er en øvelse i bruk av atomvåpen.

Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folke­hjelp gir en presis kommentar til Nettavisen: «Å øve på å bruke atomvåpen er å øve på å bevisst ramme sivile, begå massedrap, forgifte de overlevende», sier han.

Et samstemt Storting har vedtatt et såkalt forsvarsforlik som er nøye avstemt med Natos atomstrategi og øvrige opprustningsplaner. Det er definitivt ikke bare Russland som truer med bruk av atomvåpen, det gjør også Nato. I forkant av Natos utenriksministermøte kom Stoltenberg med følgende uttalelse: «Våre atomvåpen er klare» – med adresse til Russland og Kina, ifølge Dagsavisen 12. juni 2024.

Når verdens øyne rettes mot Oslo rådhus i dag, 10. desember, vil det stå et skammens merke på alle norske myndighetspersoner og partiledere som lirer av seg fraser om at også de «egentlig» ønsker seg en verden fri for atomvåpen, samtidig som de stiller seg bak Natos atomparaply.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Surrogati

Hva med surro­ga­ti­barnet?

Takk til Klassekampen for en interessant og viktig reportasje om surrogati i helgen. Jeg håper den kan følges opp med faglige synspunkter på surrogati-oppdragsgivernes evne til foreldreskap. Etter min mening er du uegnet som forelder om du fratar en baby morsmelk og fysisk kontakt med mora. Et barn er ikke en vare, men et menneske med rettigheter. Å ta spedbarnet vekk fra mor krenker dets rett til å få være hos henne og er med stor sannsynlighet skadelig for barnets fysiske og mentale helse, både når det skjer og for resten av dette mennesket sitt liv. For å hindre den hjerterå menneskehandelen må politiet instrueres fra politisk hold om å prioritere etterforskning som avslører surrogatioppdrag fra norske borgere.

Film

De kvinnelige krigs­kor­re­spon­den­tene

I skrivende stund trender endelig en film om andre verdenskrig med kvinnelig hovedrolle på Netflix i Norge. I spillefilmen «Lee» portretterer skuespiller Kate Winslet fotograf og krigskorrespondent Lee Miller (1907–1977). Miller var en av få kvinner som med slående fotografisk teft dokumenterte frontlinjene og frigjøringen av konsentrasjonsleirene i Europa. Hennes bilder av snauklipte «tyskertøser» og uhyrligheter fra Buchenwald og Dachau, gjør det nærliggende å spørre seg: Kan dagens skyttergraver i Europa, fascismen i USA og Winslets nylige suksess gjøre at det endelig løsner for andre liknende fortellinger på lerretet her hjemme? I desember meldte Norsk filminstitutt millionstøtte til en storfilm med kvinnelig regissør og hovedrolle: «I krigens navn», om motstandskjemper Anne Marie Breien (1915–2003). Siden listen over mannlige heltehistorier fra andre verdenskrig begynner å bli lang, er dette svært gode nyheter. Til nå har, med få unntak, norsk filmhistorie forvist kvinnenes innsats til biroller. I 2024 utløste Sigrid Bonde Tusvik en debatt om «mannefilmer» i norsk krigsfilmbransje.

Nobelprisen

«The Nobel guys»

Det blåøyde landet», som Eva Joly kaller det, har nå våknet til sjokknyhetene om at Thorbjørn Jagland, da han var formann i Nobelkomiteen, tok imot «tjenester» i millionklassen, via mellommannen Epstein. At også «the Nobel guy» Asle Toje omtales i forbindelse med kretsen rundt Trump, slår enda en sprekk i den sittende komiteens påståtte politiske uavhengighet. Sett i lys av avsløringene er det nå åpenbart at nobelprisens prestisje kan korrumpere komiteens medlemmer ut ifra politiske, om enn velmenende, agendaer. At Thorbjørn Jagland og Asle Toje får møter med hvem det skal være, kan sikkert oppleves som viktig for deres arbeid, men er det greit at døråpneren omtaler dem som henholdsvis «The Nobel Peace big shot» og «The Nobel guy»? Ja, folk med internasjonale ambisjoner skal være ringrever som knytter kontakter på kryss og tvers. Men de skal kanskje ikke samtidig være medlemmer av Den norske nobelkomiteen og kunne bruke medalje og prispenger som lokkemat. Selv om fredsbegrepet kan tolkes vidt, skal medlemmer av Nobelkomiteen ha én eneste agenda: Å finne kandidater som fremmer fredens sak, «som har kjempet for fred og forbrødring i en konflikt», og som helst også har oppnådd resultater. Tildelingen av fredsprisen til Maria Machado kompromitterte Den norske nobelkomiteen mer enn noen annen. Det er vanskelig å se dette som annet enn et politisk fundert kompromiss, da vår nærmeste alliertes president sa at han ville ha Nobels fredspris.