Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAtomvåpen

En ytterst pinlig fredspris­ut­deling

Nihon Hidankyo er en verdig vinner av Nobels fredspris. Organisasjonen gir en stemme til de overlevende etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Den understreker budskapet fra FN om at atomvåpen må forbys, slik at redslene fra 1945 aldri skjer igjen.

Vertsnasjonen Norge befinner seg med dette i en ytterst pinlig situasjon. På spørsmål fra FN-sambandet om hvorfor Norge ikke har sluttet seg til FN-avtalen om forbud mot atomvåpen, svarer Utenriksdepartementet slik: «Norge kan ikke slutte seg til Avtalen om forbud mot kjernevåpen da det ville komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap.» Dette fordi Nato forbeholder seg «retten» til å bruke atomvåpen, også til å bruke dem først.

Norge har for første gang sendt stabsoffiserer til Nato-øvelsen Steadfast Noon. Det er en øvelse i bruk av atomvåpen.

Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folke­hjelp gir en presis kommentar til Nettavisen: «Å øve på å bruke atomvåpen er å øve på å bevisst ramme sivile, begå massedrap, forgifte de overlevende», sier han.

Et samstemt Storting har vedtatt et såkalt forsvarsforlik som er nøye avstemt med Natos atomstrategi og øvrige opprustningsplaner. Det er definitivt ikke bare Russland som truer med bruk av atomvåpen, det gjør også Nato. I forkant av Natos utenriksministermøte kom Stoltenberg med følgende uttalelse: «Våre atomvåpen er klare» – med adresse til Russland og Kina, ifølge Dagsavisen 12. juni 2024.

Når verdens øyne rettes mot Oslo rådhus i dag, 10. desember, vil det stå et skammens merke på alle norske myndighetspersoner og partiledere som lirer av seg fraser om at også de «egentlig» ønsker seg en verden fri for atomvåpen, samtidig som de stiller seg bak Natos atomparaply.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina-krigen

En nødvendig replikk

Bjørgulv Braanen skriver fredag 4. september, i samband med at jeg runder 80 år, en artikkel som tar opp min betydning for sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet. Jeg takker for de vennlige ord. Samtidig legger han på slutten til at min ellers lojale støtte til dagens avisprosjekt «røynet på etter Russlands invasjon av Ukraina, der han var sterkt uenig i avisas syn». Uenighet fins, men den handler ikke allment om avisas syn på den russiske invasjonen i 2022. At den russiske invasjonen er folkerettsstridig aggresjon er som Bjørgulv vet et standpunkt jeg deler. Derimot deler jeg ikke Klassekampen-redaktørenes klokkertro (fra og med 2023) på at en omfattende norsk og vestlig våpeneksport til Ukraina er veien til fred, og nødvendig for å få til en forhandlingsløsning.

Gloria steinem (1934–2026)

Ingen er fri før alle er fri – en takk til Gloria Steinem

I skuffen har jeg en hvit t-skjorte det har blitt vanskelig tyde trykket på. Den er brukt så mye at det store, firkantede bildet som dekker brystkassen er blitt utydelig og blast. Teksten er fortsatt synlig, men t-skjorten er blitt pensjonert og flyttet fra hverdagsbruk-skuffen, til pysj og hjemmebruk-skuffen. Nå hentes den frem igjen, i et forsøk på å hedre en av de virkelige store. Teksten på bildet er Feminist Fight Club. Bildet viser Gloria Steinem, Bella Abzug, Shirley Chisholm og Betty Friedan på en pressekonferanse i 1971. Fra jeg var ung, spirende og rasende feminist har Gloria Steinem vært et av mine store idoler.

Riksdagsvalg i sverige

Tidö 2.0 og salget av Sverige

Om du skal gjemme en bok, sett den blant andre bøker. Vil du gjemme en farlig idé, nevn den i forbifarta mens du prater om noe annet. Den svenske valgkampen har lett etter et tema. Noe valgkampen kan handle om. Men alle valg handler om hvilket Sverige vi vil ha. I den forstand er valget et verdivalg. I år er ordet Sverige synlig på valgplakaten.