Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattAtomvåpen

En ytterst pinlig fredspris­ut­deling

Nihon Hidankyo er en verdig vinner av Nobels fredspris. Organisasjonen gir en stemme til de overlevende etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Den understreker budskapet fra FN om at atomvåpen må forbys, slik at redslene fra 1945 aldri skjer igjen.

Vertsnasjonen Norge befinner seg med dette i en ytterst pinlig situasjon. På spørsmål fra FN-sambandet om hvorfor Norge ikke har sluttet seg til FN-avtalen om forbud mot atomvåpen, svarer Utenriksdepartementet slik: «Norge kan ikke slutte seg til Avtalen om forbud mot kjernevåpen da det ville komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap.» Dette fordi Nato forbeholder seg «retten» til å bruke atomvåpen, også til å bruke dem først.

Norge har for første gang sendt stabsoffiserer til Nato-øvelsen Steadfast Noon. Det er en øvelse i bruk av atomvåpen.

Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folke­hjelp gir en presis kommentar til Nettavisen: «Å øve på å bruke atomvåpen er å øve på å bevisst ramme sivile, begå massedrap, forgifte de overlevende», sier han.

Et samstemt Storting har vedtatt et såkalt forsvarsforlik som er nøye avstemt med Natos atomstrategi og øvrige opprustningsplaner. Det er definitivt ikke bare Russland som truer med bruk av atomvåpen, det gjør også Nato. I forkant av Natos utenriksministermøte kom Stoltenberg med følgende uttalelse: «Våre atomvåpen er klare» – med adresse til Russland og Kina, ifølge Dagsavisen 12. juni 2024.

Når verdens øyne rettes mot Oslo rådhus i dag, 10. desember, vil det stå et skammens merke på alle norske myndighetspersoner og partiledere som lirer av seg fraser om at også de «egentlig» ønsker seg en verden fri for atomvåpen, samtidig som de stiller seg bak Natos atomparaply.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Tidsskrifter

Dødsen­gelen Wold

Fredag 12. juni flakser Bendik Wold som en dødsengel over Vinduet, Vagant og Samtiden. Han skriver under overskriften «total kortslutning» om at Vagant overtar Vinduet: «Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter». Han argumenterer ikke. Han raljerer. Hans postulat er det beste i to tidsskrifttradisjoner ikke kan forenes og føres videre.

Språk

«Hender i omsorgen»

Hva betyr ordene vi bruker, i skrift og tale, for hva eller hvordan vi tenker? Hva er ordene uttrykk for? Det tenker jeg stadig mer på. Jeg har for eksempel lenge undret meg over at behovet for flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene svært ofte refereres til som et behov for flere «hender». Det er ikke noe galt i å bruke metaforer, men hva i all verden er bra med ordet «hender» i denne sammenhengen? Hva slags syn på mennesker er dette uttrykk for? Ikke uventet snakket både Frp-politiker Kristian Eilertsen og programleder Anne Katrine Førli om «å skaffe nok hender» i debatten om ny helsepersonellplan i Dagsnytt 18, fredag 12. juni. Jeg sender en takk til Lill Sverresdatter Larsen, dyktig leder i Sykepleierforbundet, som responderte med at det ikke er «hender» vi trenger, men «kompetanse og kvalifisert personell». Om det hjelper på den omfattende bruken av ordet vet jeg ikke, men det er lov å håpe at vi forstår at folks hender overhodet ikke er nok.

Kjønn

Test­os­teron og kultur

Leif Osvold hevder i en replikk den 12. juni at unge menns aggresjoner og volds­tendenser i hovedsak skyldes testosteron. Påstanden kommer som en respons på Arne Johan Vetlesens diskusjon om endrede selvbilder og voldstendenser hos unge menn («Homo Politicus», 8. juni). Osvold mener at jenter og kvinner verken forstår eller liker at kjønnsforskjeller har biologiske årsaker, «for da mister de trumfkortet med ‘kultur’». Men hos mennesker er sammenhengen mellom testosteron og aggresjon nettopp påvirket av kultur. Hormonets biologiske effekt handler nemlig om å påvirke motivasjonen for å oppnå høyere status – og ikke om aggresjon. Som Robert Sapolsky viser i sin leseverdige bok «Behave», fører økt testosteron til mer samarbeid og sosial sjenerøsitet dersom det er dette som gir status.