Her om dagen ble jeg spurt om mitt beste juleminne. Jeg svarte julaften 1990, da jeg var ti og den lille familien vår fortsatt ikke hadde funnet helt ut av denne høytida. Hvis jeg ikke husker feil, spiste vi ovnsbakt laks og karamellpudding. Jeg er i alle fall sikker på at antrekket mitt var en Public Enemy-skjorte og et par vide, steinvaska bukser.
Det blir ingen julefred uten rettferdighet for Mahmoud Ajjour (9).
Palestinernes fantomsmerte er også vår
