DebattSkatt

Skattekutt i SV, sier du?

Odd Hordvin (SV-medlem)

Nyheten på forsiden av Klassekampen 30. november har desken ment som en liten sensasjon: SV tilbyr kutt i formuesskatt! Men sensasjonen tas raskt ned når en leser saken på side 6 og 7. Der står at formuesskatten totalt vil øke med SVs forslag til statsbudsjettet. Det er jeg enig i, for de største formuene. For oss langt mindre bemidlede, er gulroten en skatterabatt på 1000 kroner. Det er gladnyheten. Dette ved at bunnfradraget foreslås økt fra 1,7 millioner til 1,8 millioner kroner. Skattesatsen er 1 prosent. Greit nok, men bunnfradraget pleier som regel å heves jevnlig uansett. Samtidig vil SV fjerne verdsettelsesrabatten helt på aksjer og aksjefond. Altså beløpet som trekkes fra før formuesskatt utlignes. Rabatten er nå 20 prosent, ned fra 45 prosent siden regjeringa tiltrådte. Det gir en skatteøkning som utligner den lille fordelen. Et eksempel: Med en halv million i aksjefond (noe som ikke er uvanlig også blant lesere av denne avisa), vil formuesskatten øke med 1000 kroner (1 prosent av 100.000). Netto fordel blir dermed 0. Har en mer i fond, vil skatten økes lineært. Dette skurrer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Norsk pasientskadeerstatning

NPE bruker u­av­hen­gige sakkyndige

I et innlegg i Klassekampen 1. september retter Rolv Mjaaseth kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og stiller særlig spørsmål ved sakkyndiges vurderinger. NPE bruker medisinske spesialister som sakkyndige. Vi ber om uttalelse fra en sakkyndig når vi undersøker hvorvidt en feilbehandling har funnet sted. For at feilbehandling skal gi erstatning, må det økonomiske tapet være på over 10.000 kroner. De siste fem årene har nærmere 8000 søkere fått til sammen nærmere seks milliarder kroner i erstatning fra NPE. NPE bruker uavhengige sakkyndige med kompetanse på spesialistnivå til utredning av pasientskadesakene. En uavhengig tannlege vurderer en tannleges arbeid, mens en hjernekirurg vurderer en operasjon i hjernen.

Kristin Cordt-Hansen
Uføretrygd

Trygd skal hjelpe, ikke komplisere tilvæ­relsen

Fremskrittspartiets Julia Nordtug presiserer i Klassekampen 31. august om uføretrygd: «Frp vil ha et sikkerhetsnett som fanger mennesker når de faller fra. Men det skal ikke være et bur som ingen kommer seg ut av.» Dette må kunne oppnås ved at yngre og eldre uføretrygdede mennesker som ønsker det, skal ha rett til fortsatt helsemessig rehabilitering, Navs hjelp til ny sysselsetting eller utdannelse i eget tempo. I dag blir man ofte parkert av det offentlige ved uføretrygd. En slik rettighet vil være mer målrettet enn stadig å revurdere alle unge uføretrygdedes trygdestatus, noe som vil medføre økonomisk utrygghet for den enkelte. Rimelig økonomisk trygghet er en forutsetning for at mennesker skal kunne utnytte sitt potensial.

Randi Rosenqvist
Harald v (1937-2026)

Døråpneren Sonja

Da Kong Haakon nylig holdt minnetalen over sin far, var et av de sterkeste øyeblikkene da han selv ble tydelig rørt og sa: «Gratulerer med dagen, kjære mamma.» Kong Harald og dronning Sonja skulle ha feiret sin 58. bryllupsdag den dagen, 29. august. De møtte hverandre i 1959 og ventet i ni år på å få hverandre, før de fikk nesten seks tiår som mann og kone. Det fikk meg til å tenke på dronning Sonja – og på et møte med henne som jeg tror har fått større historisk betydning enn mange var klar over da det fant sted. Våren 2009 fikk jeg ansvaret for en utstilling i Islamic Cultural Centre (ICC) i Oslo. Målet var å åpne moskeen mot storsamfunnet og vise sider ved islam og muslimsk kultur som sjelden fikk plass i offentligheten. Med dronning Sonjas sterke interesse for kunst og kultur tok jeg initiativ til å invitere henne.

Arshad Jamil