DebattSkatt

Skattekutt i SV, sier du?

Nyheten på forsiden av Klassekampen 30. november har desken ment som en liten sensasjon: SV tilbyr kutt i formuesskatt! Men sensasjonen tas raskt ned når en leser saken på side 6 og 7. Der står at formuesskatten totalt vil øke med SVs forslag til statsbudsjettet. Det er jeg enig i, for de største formuene. For oss langt mindre bemidlede, er gulroten en skatterabatt på 1000 kroner. Det er gladnyheten. Dette ved at bunnfradraget foreslås økt fra 1,7 millioner til 1,8 millioner kroner. Skattesatsen er 1 prosent. Greit nok, men bunnfradraget pleier som regel å heves jevnlig uansett. Samtidig vil SV fjerne verdsettelsesrabatten helt på aksjer og aksjefond. Altså beløpet som trekkes fra før formuesskatt utlignes. Rabatten er nå 20 prosent, ned fra 45 prosent siden regjeringa tiltrådte. Det gir en skatteøkning som utligner den lille fordelen. Et eksempel: Med en halv million i aksjefond (noe som ikke er uvanlig også blant lesere av denne avisa), vil formuesskatten øke med 1000 kroner (1 prosent av 100.000). Netto fordel blir dermed 0. Har en mer i fond, vil skatten økes lineært. Dette skurrer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.