DebattSkatt

Skattekutt i SV, sier du?

Odd Hordvin (SV-medlem)

Nyheten på forsiden av Klassekampen 30. november har desken ment som en liten sensasjon: SV tilbyr kutt i formuesskatt! Men sensasjonen tas raskt ned når en leser saken på side 6 og 7. Der står at formuesskatten totalt vil øke med SVs forslag til statsbudsjettet. Det er jeg enig i, for de største formuene. For oss langt mindre bemidlede, er gulroten en skatterabatt på 1000 kroner. Det er gladnyheten. Dette ved at bunnfradraget foreslås økt fra 1,7 millioner til 1,8 millioner kroner. Skattesatsen er 1 prosent. Greit nok, men bunnfradraget pleier som regel å heves jevnlig uansett. Samtidig vil SV fjerne verdsettelsesrabatten helt på aksjer og aksjefond. Altså beløpet som trekkes fra før formuesskatt utlignes. Rabatten er nå 20 prosent, ned fra 45 prosent siden regjeringa tiltrådte. Det gir en skatteøkning som utligner den lille fordelen. Et eksempel: Med en halv million i aksjefond (noe som ikke er uvanlig også blant lesere av denne avisa), vil formuesskatten øke med 1000 kroner (1 prosent av 100.000). Netto fordel blir dermed 0. Har en mer i fond, vil skatten økes lineært. Dette skurrer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Israel

Lovlig seint, Eide

«Det er problematisk om enkeltland iverksetter sanksjoner mot FNs representanter for å utføre arbeid de gjør etter mandat fra FNs menneskerettighetsråd,» skriver utenriksminister Espen Barth Eide i sitt svar til Klassekampen om USAs sanksjoner mot FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese (Klassekampen, 11. juli). Det kommer ulovlig seint. Israel har alltid sanksjonert FNs representanter; Israel har aldri anerkjent at det i det hele tatt fins noen spesialrapportør for «de okkuperte palestinske områdene» ettersom Israel ikke anser områdene for okkupert. En av Albaneses forgjengere, Richard Anderson Falk fra USA, slapp heller ikke inn i de okkuperte områdene; han slapp heller ikke inn i Israel i embeds medfør (2008-14). Israel og Israel-lobbyen i USA, Aipac (American Israel Public Affairs Committee), anså og behandlet Falk som en «selvhatende jøde» fra New York. Vesten, eller «det internasjonale samfunnet», har hatt rikelig med muligheter til å håndtere det som Barth Eide finner «problematisk». Men når en ikke engang roper i skogen, får en heller ikke svar.

Peter M. Johansen
Kristendom

Mímir, Bibelen og Marx

Religion er opium for folket. Det sa Marx, og Mímir Kristjánsson mener det var dumt sagt (Klassekampen 12. juli). Han tenker vel at utsagnet viser at Marx ser på religiøse mennesker som sløve tullinger. Kristjánsson har nok studert Bibelen grundigere enn han har studert Marx. Hvorfor skrev Marx dette? Den knappeste kortversjonen fra «Teser om Feuerbach» er slik: «Den religiøse elendighet er et uttrykk for den virkelige elendighet og samtidig protestholdningen mot den virkelige elendighet. Religionen er det betrengte kreaturs hjertesukk, en hjerteløs verdens sinn og en åndløs tilstands ånd.

Cecilie Høigård
Naturkise

Naturtap og natur­vinning

I sin kritikk (Klassekampen 10. juli) av min kronikk (4. juli) om naturkrise i Norge skriver tre professorer i biologi, Vigdis Vandvik, Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson, at jeg «ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur». Det er to versjoner av «vi» i det utsagnet som er viktige for at Klassekampens lesere skal forstå uenigheten mellom meg og de tre professorene. Den ene versjonen av vi-et er de tre personene selv. I Civita-notatet som kronikken viser til, kritiserer jeg kartet over «villmarkspreget natur» (INON-kartet) for hvordan det registrerer samme tap langs gamle grusveier som langs motorveier.

Lars Risan