Nylig var jeg i min oppvekstby og overhørte en samtale om en gammel bekjent, X, som angivelig hadde helseproblemer. Jeg la merke til skepsisen som steg opp rundt bordet; X var viden kjent for å smøre tjukt på. En gang hadde han løyet på seg en livstruende sykdom, bare for å få oppmerksomhet. En sånn drama queen – hvordan skulle man tro på noe han sa?
Cornelius Jakhellns ellevte diktsamling er søkende, overlesset – og ekte.
Aldrende urokråke
