Essay

Yeah yeah yeah

Den nye filmen om Beatles’ gjennombrudd i USA i 1964 fanger bandet mellom råskap og femininitet, med JFK-drapet og rasemotsetninger som levende kulisse.

FAB FOUR PÅ JFK: Beatles ankommer den nylig omdøpte John F. Kennedy International Airport, 7. februar 1964. Foto: Disney+FAB FOUR PÅ JFK: Beatles ankommer den nylig omdøpte John F. Kennedy International Airport, 7. februar 1964. Foto: Disney+

La det bli lys, sa Gud – og jommen ble det ikke lys. Slik at vi som bor på den tredje planeten fra sola kan skille mellom dag og natt, eller kanskje så vi kan skille mellom gull og gråstein, eller skille evige The Beatles fra resten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Intervju

Vilde med vilje

Avantgardisten Vilde Tuv er ikke fremmed for å slenge seg på en trend iblant. Men kan hun belite seg?

Kommentar

Store skifter

Det investeres i musikkbransjen, men mest av alt i fortida – enten det er snakk om oppkjøp av eldre låtkataloger eller KI som skal utnytte allerede menneskeskapt «innhold». De store pengene er der akkurat nå. Denne uka ble det annonsert at Sony Music har kjøpt opp Hipgnosis-katalogen (nå kalt Recognition) fra Blackstone – en katalog som inneholder mer enn 45 000 sanger, inkludert Mariah Careys desember-melkeku «All I Want for Christmas Is You». Prisen antas å være på flere milliarder dollar. Den totale, globale investeringen i KI er på sin side i billion-klassen. Samtidig ser vi at musikkbransjen stadig oftere berører temaet om opphavsrett knyttet til kunstig intelligens. Tencent Music Entertainment, som utvikler strømmetjenester for det kinesiske markedet, har tatt ned hundretusenvis av KI-låter den siste uka for mulige brudd på opphavsretten. De gjør dette fordi KI-genererte sanger «underminerer originalskaperne». TME har utviklet verktøy for å kjenne igjen sanger gjennom lyd, stemmer, melodi og tekst. Dette minner om KI-gjenkjennelsesverktøyet som den franske strømmetjenesten Deezer allerede benytter seg av.

Kommentar

Kulturelle kaste­bal­ler

Hva er det en kommune tenker på når de vil splitte opp aktiviteten i et ekstremt velfungerende kulturhus for ungdom, bare fordi de selv ikke har orden i sysakene? Stavanger kommune har nemlig ingen plan for hvor byens kulturelle storstue for ungdom, Metropolis, skal flytte når de må ut av sine midlertidige lokaler på slutten av året. Et av forslagene på bordet er å splitte opp aktiviteten og fordele den på bydelshusene. Det er en idiotisk idé, som vitner om manglende forståelse for hva et slikt kulturhus rommer og hvilken funksjon det har. Metropolis har over 50 000 besøkende ungdom hvert år og huser en haug med kulturorganisasjoner som jobber med og for ungdom – blant annet AKKS, Follies barne- og ungdomsteater, UKM og Musikkfest Stavanger. Her er øvingslokaler, studio, en scene til både dans, musikk og teater, medierom, kafé og mye mer. Metropolis har i flere tiår vært ungdommens fristed i sentrum av Stavanger. Aktiviteten i huset er skyhøy, og noe av suksessen er nettopp samlokaliseringen av så mange ulike kulturaktører, samt beliggenheten, lett tilgjengelig med både tog, buss og bysykkel. Metropolis’ originale lokasjon, det gamle politihuset i Stavanger (også kalt Nytorget 1) ble for flere år siden omregulert til å rives. Huset skulle nemlig bli til «Mediebyen», som skal samlokalisere NRK og Stavanger Aftenblad, i tillegg til å romme kontorlokaler.