Den nye filmen om Beatles’ gjennombrudd i USA i 1964 fanger bandet mellom råskap og femininitet, med JFK-drapet og rasemotsetninger som levende kulisse.
La det bli lys, sa Gud – og jommen ble det ikke lys. Slik at vi som bor på den tredje planeten fra sola kan skille mellom dag og natt, eller kanskje så vi kan skille mellom gull og gråstein, eller skille evige The Beatles fra resten.
Allerede abonnent? Logg inn
Geese er både et kontroversielt markedsføringsfenomen og «rockens redningsmenn».
I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.
Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.