Album

Myhre vil ha mer

B-boy Myhres nye album er et selvsikkert «tilbake til raprøttene».

BENJAMIN MYHRE: B-Boy-livet går sin gang. Foto: Stig Buvarp BENJAMIN MYHRE: B-Boy-livet går sin gang. Foto: Stig Buvarp

B-Boy Myhre

Halvt mann halvt geit

Oslo Records/Universal

Her om dagen hadde jeg en passiar med en svensk kollega. Hen lurte på åssen det var med norsk rap, om det var de samme kontroversene og dilemmaene rundt rap og (gjeng)kriminalitet som har dominert i nabolandet i en årrekke nå? Jeg forklarte pliktskyldigst at joa, vi har en slags gaterap-scene her også, og det skjer ting også i rettssalene og på gatene, men – bank i bordet – de såkalte tilstandene er på et svimlende forskjellig nivå enn i Sverige, også i rapmusikken.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Nourished by Time

The Passionate Ones

Marcus Browns systemkritiske og egenrådige drømmejukeboks.

Highasakite

Testament

Highasakite sitt nye album er grandiost og platt på same tid.

Murry Hammond

Trail Songs of the Deep

Texaneren Murry Hammond var med å starte det eksplosive alt-countrybandet Old 97’s i 1992. (De måtte feste brillene med strikker på scena). Nå spiller han bass og synger både i Old 97’s og Long Ryders. Hammond har alltid levert markante sanger på Old 97’s’ plater, og han har bidratt med overlegen plystring! Plystring er det også plenty av på dette nye, andre soloalbumet hans. En fin-fin samling sanger som tar opp i seg både Marty Robbins og Lee Hazlewood, men også nydelige keyboarddetaljer og stryk som kan minne om Rose City Band. Høydepunkter: «Take This Heart and Lock It Up», «Drying Tear» og «Long American Highway».