Skatten for de rikeste har blitt en het potet i norsk politikk i kjølvannet av at en rekke formuende personer har valgt å flytte utenlands, blant annet fordi de mener formuesskatten er problematisk.
En fersk artikkel, utarbeidet av tre professorer ved Norges Handelshøyskole (NHH) tar for seg hvordan skattesystemet fungerer for de på toppen av inntektskjeden.
Beregningene de gjør, viser at at de rike i Norge betaler mellom 14 og 21 prosent skatt på bruttoinntekten sin. Til sammenligning er en gjennomsnittlig skatteprosent rundt 27 prosent.
Regnestykket er basert på typeeksempler av investorer. I artikkelens konklusjon oppsummerer de at deres funn viser at skattesystemet er regressivt på toppen, altså at de som tjener aller mest, betaler mindre jo rikere de er.
Omstridt skatt
Hvordan skattesystemet fungerer for de rikeste, er omstridt. På oppdrag for NHO leverte Menon Economics tidligere i år et notat som hevdet at skatten for de rikeste har blitt økt med 107 prosent de siste årene.
NHO slo med bakgrunn i rapporten i Dagens Næringsliv «skattealarm». De mener særlig formuesskatten er skadelig, fordi de mener den gjør at eierne tapper selskapene for ressurser for å kunne betale skatten.
Notatet har fått kraftig kritikk fra flere økonomer, samt fra Finansdepartementet, og Menon har i etterkant endret innholdet. Blant dem som har vært kritisk til Menons framstilling, er professor ved NHH Guttorm Schjelderup, en av de tre forfatterne av den nye artikkelen.
Ulikhetsforskning fra SSB har vist at ulikheten i Norge er betydelig større enn det som framkommer av offisiell inntektsstatistikk.
Ifølge SSB betalte topp 0,1 prosent av folket mellom 14 og 17 prosent i gjennomsnittsskatt i perioden 2004–2018, mens topp 1 prosent betalte 22 prosent i gjennomsnittsskatt. Det er lavere prosent enn de aller fleste lønnsarbeidere.
NHH-økonomene ønsket å gi en økonomifaglig forklaring på hvordan det kan ha seg. Nøkkelen ligger i måten skattereglene er utformet.
– Vi ville skjønne hvilke elementer i skattesystemet som gjør at de rikeste får lave skattesatser. Hovedforklaringen er at de aller rikeste har to tredeler av formuen i unoterte aksjer med veldig lav formuesverdi. Da blir formuesskatten veldig lav, sier Schjelderup til Klassekampen.
Mens de fleste i stor grad betaler skatt på inntekt fra lønn, har de rikeste nesten all sin inntekt fra eid kapital. Og skattesatsen er mye lavere enn for lønnstakere.
Tabbe i 2006
I 2006 ble det gjennomført en større skattereform i Norge. Ett av de viktige elementene var innføring av skatt på utbytte fra aksjeselskaper. Det i seg selv kunne ført til mer omfordelende skatt, men da den ble innført, var den varslet i lang tid i forveien. Det gjorde at utbyttet fra selskapene gjorde et voldsomt byks året før skatten trådte i kraft, for så å falle.
Det de rikeste eierne i stor grad gjorde var å ta store utbytter ut av selskapene de eide, og så skjøt de utbyttene tilbake inn i selskapene som egenkapital. Ved i seinere år å skrive ned egenkapitalen trengte man ikke å ta utbytte for å finansiere privatkonsum. Man kan skrive ned egenkapital skattefritt istedenfor å ta skattlagt utbytte.
Schjelderup mener det var en lite klok måte å innføre skatten på.
– En viktig lærdom av skattereformen i 2006 er at den ikke skulle vært annonsert så det ble så stor tilpassing som det ble. De som hadde mye penger, kunne ta ekstraordinære utbytter og sette inn i selskaper og så skrive ned verdier, sier han.
Misforståelser
I den norske skattedebatten har betydningen av formuesskatten blitt hausset veldig opp. En rekke aktører, både politiske og i næringslivet, har hevdet at den dramatisk svekker gründervirksomhet og oppstart av nye lønnsomme virksomheter. Schjelderup mener mye av kritikken bygger på misforståelser.
– I gründermiljøene har man typisk unoterte aksjeselskaper. Det har blitt hevdet at formuesskatten ødelegger framtida for dem, fordi de må ta ut utbytte for å betale skatten, som de mener er basert på store markedsverdier i selskapene. Men det er ikke markedsverdien investorer verdsetter selskapene til, som er skattegrunnlag, men bokførte verdier minus gjeld. Oppstartsbedrifter har typisk mye gjeld, og lav bokført verdi. Dermed blir det også lite skatt, sier han.