Er det noen type mennesker jeg ikke forstår meg på, så er det de som absolutt må ha på høyttaler når de snakker i telefonen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Farlege innfall
Eg har alltid vore god på å kjøpe ting når eg er bakfull. Til vanleg er eg ikkje så glad i å shoppe – eg vert fort lei og tenkjer eg ikkje treng så mykje nytt. Når eg er bakfull, er løysinga på det fyrste at eg kjøper ting raskt og gløymer det siste. Denne evna har resultert i ein del bomkjøp. Som eit blomstrande, flagrande og ikkje minst tungt skjørt, akkompagnert av ein stråhatt, frå Hove-festivalen (til pappas store forskrekking den sommaren). Eller diverse tøy langt unna motebildet, som ei safariskjorte frå Weekday og ein uflatterande dongerikjole frå H&M. Eller ei neonblå bukse med kvite flammebroderi frå ein vintagebutikk i Berlin, som kjendest ekstremt rett der og då, men som no ligg i skapet og ventar på ein utkledningsfest. Denne helga, etter eit godt lag dagen før, var eg farleg nær å gå all in for eit hus. Eg gjekk tur på Nesodden med mor mi, og me drog innom ei visning på eit hus eg og sambuaren min hadde titta på annonsen til.
SmørbukkenNipple twist
Jeg glemmer aldri den dagen da jeg først skjønte at jeg var kvinne, virkelig skjønte det. Skjønt jeg var bare en liten jente, langt ifra voksen, men likevel, den dagen trådte omsider kjønnsforskjellene fram i lyset. Jeg har vokst opp med tre brødre, én eldre og to yngre. Aldersspennet fra eldst til yngst er elleve år, men det har aldri utgjort så stor forskjell. Jo da, så førte det til litt urettferdige lag da vi skulle spille fotball i hagen eller volleyball i Syden, men poenget er at vi alltid har vært sammen. Vi ble behandlet likt uavhengig av alder og kjønn: Er du med på leken, får du tåle steken. Det var derfor ingen forskjellsbehandling da vi slåss om fjernkontrollen, kranglet om den siste pannekaka eller løp om kapp for å sitte fremst i bilen. Jeg ble lagt i bakken, spent bein på og dratt i håret dersom de var riktig ufine. Inntil denne ene dagen. Som så mange andre krangler handlet det om fjernkontrollen.
UlvemorAlle norske låters mor
Nylig ble jeg bedt om å sette på den beste norske låten gjennom tidene. En sang som hver eneste nordmann kunne, og som de gladelig stemte i av full hals ved festlige anledninger. Jeg ble naturligvis stresset, noe slikt har jeg aldri før tenkt på. Hvilken låt kunne det være? Jeg ba om betenkningstid – og fikk det. I mange dager grublet jeg på denne ene store gåten. Personen bak spørsmålet var en 40 år gammel mann jeg bodde hos i Bosnia. Han var et underlig, men fantastisk varmt vesen. Han mente mangt om politikk og historie, flørtet med anarkismen, men var utleiebaron på fulltid, vapet tropisk mint inne og drakk rein vodka med smak av skogsbær hver kveld.
Ulvemor