Masekoppen 4. des.
Høylytte folk Er det noen type mennesker jeg ikke forstår meg på, så er det de som absolutt må ha på høyttaler når de snakker i telefonen.
De er overalt: På trikken, bussen, matbutikken, skobutikken, midt ute på gate der det er masse bråk og trafikk, ved siden av deg på en benk i parken, til og med på museum. Det er som om de snakker i en usynlig boble, der de ikke legger merke til omgivelsene rundt seg i det hele tatt. Alt er dem, dem, dem.
Og du kan bare glemme å prøve å si ifra eller hysje på dem. Da risikerer du å få tidenes skyllebøtte, eller enda verre, bli sett på som en grinete og kjip person.
Personlig har jeg holdt meg til den typisk norske reaksjon: å sitte stille og se veldig stygt på vedkommende.
For ikke bare snakker de (og personen på høyttaleren!) også alltid høyt. De snakker om alt mulig også. Alt, som i ting du ikke vil vite om personer du ikke kjenner.
Her om dagen ble jeg en ufrivillig lytter til et digert dilemma en dame på trikken diskuterte på mobilen: Skal hun gidde å gå i det kjedelige middagsselskapet til venninna med den kjedelige mannen hennes? Eller skal hun bare finne på en utskytning slik at hun heller kan gå ut på byen med en kjekk fyr?
Eller hun andre, som diskuterte sitt barns tidsskjema med leggetid og barnehagehenting.
Eller han (svenske) mannen, som bablet i vei om brorens skilsmisse (med mindre det inneholder juicy detaljer om Brad og Angelina er jeg ikke interessert!)
Derfor foreslår jeg å starte et felles opprop der vi krever at det henges opp skilt der det står «vis hensyn til andre passasjerer: ikke sett på høyttaleren!».