Det er et prosjekt jeg har forsøkt meg på igjen og igjen hver november, uten å lykkes. Men denne gangen hadde jeg klart det: Jeg kuttet ut (nesten) alt sukker i to uker.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Gå fort eller gå bort
Jeg er en effektiv fotgjenger. En strener. Det er det ikke alle som er. Når jeg går fra A til B, ruser jeg kontinuerlig og målretta helt til jeg når fram til sluttpunkt. Som en robotstøvsuger saumfarer jeg omgivelsene konstant for å finne raskeste vei forbi hindre som skilt, røde lys, barn, sølepytter og – det verste i verden – traskerne. Du kan ikke stole på traskere. De er livsfarlige der de vingler fra side til side. Havner du bak en slik, må du være konstant på vakt for at de skurrer til hele navigasjonen ved å plutselig stoppe opp midt på fortausfeltet med et psykopatsmil fordi de ser noe fint eller kommer til å tenke over at de liker å leve eller sånne sjuke ting. Dette gjør de helt uten tanke på at folk rundt dem kan spare 0,43 sekunder på å komme seg raskere forbi den hindringen de selv utgjør ved å være et udugelig menneske i offentligheten. Disse fornøyde menneskene er kanskje mine livs fiender.
AmøbeTyveri
Jeg har spleiset på en betalt versjon av Chat GPT. Jeg vet at mange sier at bruk av sånne språkmodeller ennå ikke har noe stort utslag på effektiviteten i samfunnet, men for meg må jeg si at den definitivt har gjort livet enklere. Nå bruker jeg den til å etterprøve faktapåstander jeg kommer med i tekster jeg skriver. Den betalte versjonen gjør det veldig oversiktlig, med lenker til alle kildene den bruker for å komme til konklusjonene sine. For hver påstand modellen kommer med, kan jeg bekrefte ved å bare enkelt trykke på lenka til originalkilden den viser til. Dette er en prosess jeg vanligvis ville måtte ha gjort på egen hånd ved å snakke med ekte mennesker, eller drive med strevsomme søk på Google. Jeg har også brukt den til å lese og rette e-poster jeg sender på fremmedspråk, og i noen tilfeller til og med latt den skrive hele e-poster for meg. Det er chill. Frykten min er at hvis jeg fortsetter slik, så blir det til slutt noen oppgaver som jeg rett og slett har glemt hvordan man gjør. At det snart kommer til å være grunnleggende ferdigheter i mitt yrke, som rett og slett blir stjålet av språkmodellen. Jeg tror det kommer til å gjøre livet mitt ganske meningsløst.
filleproletarenHostelldrift
I dag våknet jeg tidligere enn jeg ellers ville gjort. Min bror var utenfor og trengte en plass å slappe av. Folk dukker gjerne opp på den måten: nære og fjerne, venner og familie, naboer og en byoriginal som vil ha panten. Den får hun. Jeg må altså ikke dra langt for å møte folk – de kommer til meg. Jeg har mistet tellingen over hvor mange som har kommet og gått i leiligheten. Enkelte har bare bodd der én natt, mens andre har sovet på sofaen i tre måneder. Noen har gitt oss gaver som takk for husly: Lenge hadde vi en krukke som luktet underliv, stående. Med tida kastet vi kuk-krukka, men like etter fikk vi en tørrfisk.
Ulvemor