Nim har delt denne artikkelen med deg.

Nim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Historisk klima­høring i FN-domstolen

I dag, mandag 2. desember, starter en historisk høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag. FNs generalforsamling har ved konsensus bedt domstolen om å gi en rådgivende uttalelse om staters folkerettslige forpliktelser på klimaområdet. Tradisjonelt har klimarelaterte spørsmål mellom stater vært gjenstand for forhandlinger, men i stadig økende grad blir også domstoler bedt om å komme på banen.

Bakgrunnen for høringen er et initiativ fra studenter på stillehavsøyer, som inspirerte øystaten Vanuatu til å mobilisere støtte til å få FNs generalforsamling til om å be om en uttalelse fra ICJ. Med et rekordhøyt antall innlegg i ICJ – fra 98 stater og 12 internasjonale organisasjoner – vil de neste to ukene være viktig for å belyse hvordan folkeretten skal anvendes på klimaområdet. Tre hovedspørsmål står på agendaen i domstolen:

For det første: Hva er staters folkerettslige forpliktelser for å beskytte klimasystemet mot skadelige utslipp, både for nåværende og fremtidige generasjoner?

For det andre: Hvilke forpliktelser har stater overfor hverandre hvis de forårsaker vesentlig klimaskade?

«Hvilke forpliktelser har stater overfor hverandre hvis de forårsaker vesentlig klima­skade?»

ICJ er særlig bedt om å vurdere staters ansvar overfor små øystater, som har bidratt lite til klimaendringene, men som er geografisk utsatt og har få ressurser til å møte dem. Spørsmålet er særlig interessant for Norge, som har et oljefond der pengene kan spores direkte tilbake til olje- og gassutvinning. Vil svaret fra ICJ kunne åpne for at for eksempel Vanuatu går til et erstatningssøksmål mot rike land som Norge for skaden vi har bidratt til gjennom produksjon av olje og gass?

­Det tredje hovedspørsmålet er hvilke forpliktelser stater har overfor individer og folkegrupper, både nåværende og fremtidige generasjoner, som påvirkes av de negative konsekvensene av klimaendringene.

Dette spørsmålet er særlig interessant å vurdere i lys av staters menneskerettslige forpliktelser etter FN-konvensjoner. Vil FN-domstolen støtte Den europeiske menneskerettsdomstolen i at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer, og dermed gi dette en global rekkevidde?

Denne høringen markerer en betydningsfull milepæl i rettshistorien. Selv om uttalelsen fra ICJ ikke vil være rettslig bindende, kan den få stor betydning for utvikling og tolkning av folkeretten på klimaområdet. Dette gjelder særlig hvis begrunnelsen overbeviser andre domstoler som vil stå overfor samme spørsmål.

Utfallet og oppfølgningen av uttalelsen vil også kunne få stor betydning for Norge. Det har lenge vært generell politisk enighet om at folkeretten er Norges førstelinjeforsvar, fordi Norge er småstat er avhengig av en regelstyrt verdensorden. På klimaområdet er folkerett særlig viktig, fordi klimakrisen bare kan løses dersom alle gjør sin del for å redusere sine egne klimagassutslipp. Kanskje vil denne uttalelsen bidra til at kampen mot klimaendringene forsterkes.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rød ungdom

En skuffende sak

«Kjent programleder omtaler terrorisme som familieaktivitet!». Dette var ikke på forsida av Klassekampen på onsdag. Ikke fordi det ikke er sant, men fordi det var en del av satireprogrammet «Nytt på Nytt». Det Klassekampen imidlertid valgte å ha som forsidesak, i en tid hvor verden bokstavelig talt brenner, var at et sentralstyremedlem i Rødt ikke klarer å skille mellom politiske standpunkter og politiske satire. Jeg er usikker på hvem jeg er mest skuffa over, Espe eller Klassekampen. Man skulle trodd at det var nok viktige saker å ta tak i der ute. Joachim Espe insisterer på at sakens kjerne er at Rød Ungdom «gjentatte ganger ikke klarer å ta tydelig avstand fra politisk vold». Dette hevder han til tross for at Rød Ungdoms leder, og flere sentralstyremedlemmer har vært krystallklare gjentatte ganger.

Offentlighet

Folke­dom­stolen krever ikke bevis

I det klassiske Aten samlet borgerne seg på torget for å avgjøre om en av deres egne truet fellesskapets beste. De risset et navn inn på en potteskår – en «ostrakon» – og dersom mange nok risset samme navn, ble personen sendt i eksil. Slik ostrakisme krevde ingen dom i en rettssak. Den bygde på en felles vurdering av personens karakter, gjort i full offentlighet og håndhevet gjennom utstøtelse og skam. I dag ser vi digital fordømmelse med de samme trekkene. Noen sier eller gjør noe moralsk tvilsomt. En digital mobb samler seg, tusenvis knytter et navn til en anklage, og resultatet er moralsk dom og sosial utstøting. Natt til lørdag 31.

Statens kunstnarstipend

Kunst­nar­stipend øydelegg for kunstnarar

Eg er marglei hemmelighold og trynefaktor. Hadde eg fått eit kunstnarstipend kvart tiande år, hadde eg vore happy. Men er ikkje happy. Eg er kokforbanna. For eg er ein av dei som aldri får stipend. I desse dagar får vi vita kven som får 350.000 gratis kroner frå Staten. I eit, to, eller ti år.