Historisk klimahøring i FN-domstolen

Hannah Brænden (Rådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM))2. des. 2024

I dag, mandag 2. desember, starter en historisk høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag. FNs generalforsamling har ved konsensus bedt domstolen om å gi en rådgivende uttalelse om staters folkerettslige forpliktelser på klimaområdet. Tradisjonelt har klimarelaterte spørsmål mellom stater vært gjenstand for forhandlinger, men i stadig økende grad blir også domstoler bedt om å komme på banen.

Bakgrunnen for høringen er et initiativ fra studenter på stillehavsøyer, som inspirerte øystaten Vanuatu til å mobilisere støtte til å få FNs generalforsamling til om å be om en uttalelse fra ICJ. Med et rekordhøyt antall innlegg i ICJ – fra 98 stater og 12 internasjonale organisasjoner – vil de neste to ukene være viktig for å belyse hvordan folkeretten skal anvendes på klimaområdet. Tre hovedspørsmål står på agendaen i domstolen:

For det første: Hva er staters folkerettslige forpliktelser for å beskytte klimasystemet mot skadelige utslipp, både for nåværende og fremtidige generasjoner?

For det andre: Hvilke forpliktelser har stater overfor hverandre hvis de forårsaker vesentlig klimaskade?

«Hvilke forpliktelser har stater overfor hverandre hvis de forårsaker vesentlig klimaskade?»

ICJ er særlig bedt om å vurdere staters ansvar overfor små øystater, som har bidratt lite til klimaendringene, men som er geografisk utsatt og har få ressurser til å møte dem. Spørsmålet er særlig interessant for Norge, som har et oljefond der pengene kan spores direkte tilbake til olje- og gassutvinning. Vil svaret fra ICJ kunne åpne for at for eksempel Vanuatu går til et erstatningssøksmål mot rike land som Norge for skaden vi har bidratt til gjennom produksjon av olje og gass?

Det tredje hovedspørsmålet er hvilke forpliktelser stater har overfor individer og folkegrupper, både nåværende og fremtidige generasjoner, som påvirkes av de negative konsekvensene av klimaendringene.

Dette spørsmålet er særlig interessant å vurdere i lys av staters menneskerettslige forpliktelser etter FN-konvensjoner. Vil FN-domstolen støtte Den europeiske menneskerettsdomstolen i at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer, og dermed gi dette en global rekkevidde?

Denne høringen markerer en betydningsfull milepæl i rettshistorien. Selv om uttalelsen fra ICJ ikke vil være rettslig bindende, kan den få stor betydning for utvikling og tolkning av folkeretten på klimaområdet. Dette gjelder særlig hvis begrunnelsen overbeviser andre domstoler som vil stå overfor samme spørsmål.

Utfallet og oppfølgningen av uttalelsen vil også kunne få stor betydning for Norge. Det har lenge vært generell politisk enighet om at folkeretten er Norges førstelinjeforsvar, fordi Norge er småstat er avhengig av en regelstyrt verdensorden. På klimaområdet er folkerett særlig viktig, fordi klimakrisen bare kan løses dersom alle gjør sin del for å redusere sine egne klimagassutslipp. Kanskje vil denne uttalelsen bidra til at kampen mot klimaendringene forsterkes.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Opera6. feb.

Komponist Knausgård?

I Klassekampen 4. februar las eg om ein ny, finsk operaoppsetting av Karl Ove Knausgård sin roman «Morgenstjernen». Berre Knausgård er nemnt som opphavsperson for denne vellukka oppsettinga. Det er fantastisk, vår store forfattar nå også som komponist og librettist! Men så tok det meg cirka 20 sekund på nett for å finne ut at komponist er Sebastian Fagerlund og librettoen er av Gunilla Hemming. Det er fint om Klassekampen er meir presis og informativ når det gjeld opphavspersonar.

Vidar Ytre-Arne

Melkøya6. feb.

SVs svik mot samisk kultur

I dag feirer vi samenes nasjonaldag. Det er en mager trøst for Finnmarks samer og hele den samiske kulturen i Norge. I går vedtok Stortinget at det fortsatt skal gjøres store inngrep i reindriftsområder i Finnmark for å elektrifisere Melkøya. I går hadde SV en historisk mulighet til å sette en stopper for enorme naturinngrep i Finnmark, inngrep som vil gå hardt ut over en allerede presset reindrift. Den muligheten lot de gå fra seg. Debatten om Melkøya de siste ukene har handlet om lovlighet, regjeringens kraftløft, Europas energisikkerhet, om datasentre og klimapolitikk. Det som har blitt helt borte, er det samiske perspektivet. Fakta er at kraftlinjene som allerede er bygget for å få elektrifisert Melkøya, som den mellom Skaidi og Hammerfest, og de linjene som skal bygges videre, alle påvirker naturen og reindrifta i området.

Tor Bjørnar Henriksen

Epstein-papirene6. feb.

Rød-Larsens rolle som politisk mellommann

Hvorfor dyrket Jeffrey Epstein kontakten med ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen? Hvorfor overførte han ferieopphold, lån, donasjoner og testamentariske disposisjoner? Det var åpenbart ikke bare for å sole seg i glansen av to av tilretteleggerne for Oslo-avtalene. Forholdet mellom de tre var mer enn et privat anliggende. Særlig den omfattende kontakten mellom Epstein og Rød-Larsen har betydelig offentlig interesse. Rød-Larsens forklaring i ettertid, at det var en «alvorlig feilvurdering» å ha et «personlig og økonomisk forhold til Epstein», fremstår lite troverdig i lys av kontaktens omfang og varighet. Kontakten må ses i en større sammenheng. Oslo-prosessen ble lansert som et gjennombrudd i 1993, men avtalene i 1994 og 1995 integrerte ikke folkeretten: Israels okkupasjon av Palestina ble ikke opphevet, retten til selvbestemmelse ikke sikret, bosettingspolitikken fortsatte, palestinsk territorium ble ytterligere fragmentert, rettighetsforpliktelser ikke håndhevet og statusspørsmål utsatt. Resultatet var et asymmetrisk forhandlingsregime som forvaltet okkupasjonen snarere enn å avslutte den – satt på spissen: fred uten rett og rettigheter. Kritikken av prosessen var derfor bred – fra palestinske forhandlere og israelske tidligere embetsmenn til menneskerettighetsorganisasjoner, FN-eksperter og forskere. Etter rollen som diplomat og tilrettelegger for Oslo-avtalene ble Rød-Larsen FNs spesialkoordinator for Midtøsten-fredsprosessen (UNSCO) i perioden 1994–1996. I 1999–2004 var han Kofi Annans spesialutsending for Midtøsten-fredsprosessen, også det en politisk rolle. I min kapasitet i Amnesty International møtte jeg Rød-Larsen på UNSCOs kontor i Ramallah i 1996 og fremførte Amnestys kritikk av Oslo-prosessen, UNSCOs manglende vektlegging av palestinernes rettigheter og Israels bosettingspolitikk.

Jan Borgen