I dag, mandag 2. desember, starter en historisk høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag. FNs generalforsamling har ved konsensus bedt domstolen om å gi en rådgivende uttalelse om staters folkerettslige forpliktelser på klimaområdet. Tradisjonelt har klimarelaterte spørsmål mellom stater vært gjenstand for forhandlinger, men i stadig økende grad blir også domstoler bedt om å komme på banen.
Bakgrunnen for høringen er et initiativ fra studenter på stillehavsøyer, som inspirerte øystaten Vanuatu til å mobilisere støtte til å få FNs generalforsamling til om å be om en uttalelse fra ICJ. Med et rekordhøyt antall innlegg i ICJ – fra 98 stater og 12 internasjonale organisasjoner – vil de neste to ukene være viktig for å belyse hvordan folkeretten skal anvendes på klimaområdet. Tre hovedspørsmål står på agendaen i domstolen:
For det første: Hva er staters folkerettslige forpliktelser for å beskytte klimasystemet mot skadelige utslipp, både for nåværende og fremtidige generasjoner?
For det andre: Hvilke forpliktelser har stater overfor hverandre hvis de forårsaker vesentlig klimaskade?
ICJ er særlig bedt om å vurdere staters ansvar overfor små øystater, som har bidratt lite til klimaendringene, men som er geografisk utsatt og har få ressurser til å møte dem. Spørsmålet er særlig interessant for Norge, som har et oljefond der pengene kan spores direkte tilbake til olje- og gassutvinning. Vil svaret fra ICJ kunne åpne for at for eksempel Vanuatu går til et erstatningssøksmål mot rike land som Norge for skaden vi har bidratt til gjennom produksjon av olje og gass?
Det tredje hovedspørsmålet er hvilke forpliktelser stater har overfor individer og folkegrupper, både nåværende og fremtidige generasjoner, som påvirkes av de negative konsekvensene av klimaendringene.
Dette spørsmålet er særlig interessant å vurdere i lys av staters menneskerettslige forpliktelser etter FN-konvensjoner. Vil FN-domstolen støtte Den europeiske menneskerettsdomstolen i at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer, og dermed gi dette en global rekkevidde?
Denne høringen markerer en betydningsfull milepæl i rettshistorien. Selv om uttalelsen fra ICJ ikke vil være rettslig bindende, kan den få stor betydning for utvikling og tolkning av folkeretten på klimaområdet. Dette gjelder særlig hvis begrunnelsen overbeviser andre domstoler som vil stå overfor samme spørsmål.
Utfallet og oppfølgningen av uttalelsen vil også kunne få stor betydning for Norge. Det har lenge vært generell politisk enighet om at folkeretten er Norges førstelinjeforsvar, fordi Norge er småstat er avhengig av en regelstyrt verdensorden. På klimaområdet er folkerett særlig viktig, fordi klimakrisen bare kan løses dersom alle gjør sin del for å redusere sine egne klimagassutslipp. Kanskje vil denne uttalelsen bidra til at kampen mot klimaendringene forsterkes.