Nim har delt denne artikkelen med deg.

Nim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Historisk klima­høring i FN-domstolen

Hannah Brænden (Rådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM))

I dag, mandag 2. desember, starter en historisk høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag. FNs generalforsamling har ved konsensus bedt domstolen om å gi en rådgivende uttalelse om staters folkerettslige forpliktelser på klimaområdet. Tradisjonelt har klimarelaterte spørsmål mellom stater vært gjenstand for forhandlinger, men i stadig økende grad blir også domstoler bedt om å komme på banen.

Bakgrunnen for høringen er et initiativ fra studenter på stillehavsøyer, som inspirerte øystaten Vanuatu til å mobilisere støtte til å få FNs generalforsamling til om å be om en uttalelse fra ICJ. Med et rekordhøyt antall innlegg i ICJ – fra 98 stater og 12 internasjonale organisasjoner – vil de neste to ukene være viktig for å belyse hvordan folkeretten skal anvendes på klimaområdet. Tre hovedspørsmål står på agendaen i domstolen:

For det første: Hva er staters folkerettslige forpliktelser for å beskytte klimasystemet mot skadelige utslipp, både for nåværende og fremtidige generasjoner?

For det andre: Hvilke forpliktelser har stater overfor hverandre hvis de forårsaker vesentlig klimaskade?

«Hvilke forpliktelser har stater overfor hverandre hvis de forårsaker vesentlig klima­skade?»

ICJ er særlig bedt om å vurdere staters ansvar overfor små øystater, som har bidratt lite til klimaendringene, men som er geografisk utsatt og har få ressurser til å møte dem. Spørsmålet er særlig interessant for Norge, som har et oljefond der pengene kan spores direkte tilbake til olje- og gassutvinning. Vil svaret fra ICJ kunne åpne for at for eksempel Vanuatu går til et erstatningssøksmål mot rike land som Norge for skaden vi har bidratt til gjennom produksjon av olje og gass?

­Det tredje hovedspørsmålet er hvilke forpliktelser stater har overfor individer og folkegrupper, både nåværende og fremtidige generasjoner, som påvirkes av de negative konsekvensene av klimaendringene.

Dette spørsmålet er særlig interessant å vurdere i lys av staters menneskerettslige forpliktelser etter FN-konvensjoner. Vil FN-domstolen støtte Den europeiske menneskerettsdomstolen i at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer, og dermed gi dette en global rekkevidde?

Denne høringen markerer en betydningsfull milepæl i rettshistorien. Selv om uttalelsen fra ICJ ikke vil være rettslig bindende, kan den få stor betydning for utvikling og tolkning av folkeretten på klimaområdet. Dette gjelder særlig hvis begrunnelsen overbeviser andre domstoler som vil stå overfor samme spørsmål.

Utfallet og oppfølgningen av uttalelsen vil også kunne få stor betydning for Norge. Det har lenge vært generell politisk enighet om at folkeretten er Norges førstelinjeforsvar, fordi Norge er småstat er avhengig av en regelstyrt verdensorden. På klimaområdet er folkerett særlig viktig, fordi klimakrisen bare kan løses dersom alle gjør sin del for å redusere sine egne klimagassutslipp. Kanskje vil denne uttalelsen bidra til at kampen mot klimaendringene forsterkes.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medier

Vil jeg vite dette?

Kjære Klassekampen! Vil jeg, eller må jeg vite hva Cecilie Hellestveit har på veggen i stua si? Nei, jeg tror ikke det (selv om jeg kjenner godt etter og dobbeltsjekker med mitt indre sjelsliv). Hvorfor tror Klassekampen likevel at det er nødvendig å informere meg om dette? Har det vært et rop fra andre lesere om at dette er «nyheter» som må prioriteres? Tror ikke avisa at jeg kan kjøpe meg et eller annet sladreblad dersom jeg manglet kunnskap om kjendisene sin levemåte og øvrige gjøren og laden. Så jeg bare spør: Har Klassekampen tenkt å fortsette å informere meg på sin (ofte påståtte) begrensede spalteplass om denne typen «nyheter».

Kjell M Brygfjeld
Sudan

Sivil­sam­funnet kan ikke gjøre jobben alene

I 2019 fulgte verden med da sudanere styrtet et 30 år gammelt diktatur i det som ble kjent som desember-revolusjonen, med masseprotester og streiker. Dagens krig har reversert mye av det som ble vunnet, men årene med motstand og organisering har gjort at sivilsamfunnet fortsatt er viktigste bærer av håpet om fred. Samtidig tiltar kritikken mot det internasjonale samfunns manglende evne og vilje til å presse partene til forhandlingsbordet. Meklingsarbeidet har vært topptungt, dårlig forankret og preget av konkurrerende initiativ. Det beste vi kan håpe på nå, er derfor en midlertidig våpenhvile. Krigen i Sudan har mange lag: Det er en lokal, nasjonal og regional konflikt. Derfor trengs det også mange lag av fredsbygging. Mangfoldet i sivil og politisk organisering har skapt et bredt spekter av aktører som på ulikt vis bidrar til å holde samfunnet sammen og bygge fred.

Raymond Johansen
Resirkulering

Jeg vil bli pantemann

I en skuff har jeg flere gamle halv-ødelagte PC-er, mobiler med knust skjerm, ladere og ørepropper fra en svunnen tid. Jeg er ikke den eneste. Elektronisk avfall er en av de raskest voksende avfallstypene i Europa. Det inneholder ikke-fornybare materialer, som rett og slett går tapt om det ikke resirkuleres. Det er ikke fordi man ikke bryr seg. Det er fordi man må bruke tid, krefter og reise i en travel hverdag, og det eneste man får igjen er en litt lettere samvittighet. I tillegg til forbrukerelektronikk, inneholder også kjøleskap og frysere ekstremt potente miljøgifter, og resirkuleringen av disse skjer saktere i Norge enn i mange andre land. Om vi kunne ha løst problemer kun med dårlig samvittighet, hadde vi løst klimakrisen for lenge siden. Men det er ikke nok. Samfunnet må være laget slik at det faktisk lønner seg å ta grønne valg. Nordmenn er verdensmestere på panting av flasker.

Peder Reitbakken,