Intervju

Sprer ordet

For å grave fram undertrykt ukrainsk tradisjonsmusikk måtte DakhaBrakha først plukke poteter med gamlinger på landsbygda.

Var teatermusikere: DakhaBrakha møttes i teaterbandet til Dakh-teateret i Kyiv i 2004. Foto: Vitaly YurasovVar teatermusikere: DakhaBrakha møttes i teaterbandet til Dakh-teateret i Kyiv i 2004. Foto: Vitaly Yurasov

Kanskje var bandet allerede ute på tur, hadde spilt en konsert eller to, og vendt snuta hjemover i en trang varebil med instrumenter stablet i bagasjerommet. Så kunne de glimte en liten landsby som en prikk på kartet, og måtte straks svinge inn til siden og peile seg inn etter ny kurs.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.