Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLæreplaner

Eggens karikatur

«Det er merkelig å se at akademikere som kjemper for sin «akademiske frihet» samtidig hevder sin rett til å bestemme hva lærerne skal undervise», skriver Per-Odd Eggen 27. november. Det var vel et forsøk på å få inn et retorisk poeng.

Selvfølgelig vil ingen av oss 74 som underskrev kronikken som startet denne debatten at det er vi alene som skal bestemme innholdet i den neste læreplanen. Vi har argumentert for at lærerutdannere bør lyttes til i en prosess hvor også lærerne er selvsagte og helt sentrale deltagere. Det burde heller ikke komme som noen overraskelse at mange lærerutdannere mener at læreplaner skal legge føringer for skolens innhold.

Som samfunn ønsker vi noe med skolen. Vi ønsker blant annet at barna skal utvikle kritisk tenkning basert på et felles kunnskapsgrunnlag og felles referansepunkter som de kan bruke til å orientere seg i samfunnet gjennom livet. Dette er bestemt gjennom skolens formålsparagraf (Opplæringsloven §1-3), hvor det blant annet står at opplæringen skal gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring» og kjennskap til «den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen».

En skole der ikke samfunnet gjennom demokratiske prosesser skal ha rett til å bestemme hva lærerne skal undervise i, tror vi svært få egentlig ønsker seg. Lærerne må ha frihet til å gjøre stoffutvalg innenfor noen bestemte rammer, frihet til tilpasning til den enkelte elev, og ikke minst bør lærerne ha metodefrihet og ikke gang på gang måtte trene elevene i bestemte handlinger i kompetansemålene, slik som «drøfte», «utforske», «sammenligne» og «kritisk vurdere», uten selv få vurdere om det er hensiktsmessig for elevenes kunnskapsbygging.

Eggens karikatur gir inntrykk av at han ikke syns det er viktig hva det faglige innholdet i skolen er. Det er en tankegang vi er sterkt kritiske til og som vi mener i alt for stor grad preger dagens læreplan.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Mytologi

Ikke Xolotl, men Ok!

I «Verdt å vite»-seksjonen mandag 30. juni får vi lære at i mayakalenderen kaltes hver tiende dag en hundedag, men illustrasjonen viser en annen skikkelse, nemlig Xolotl, som i aztekisk mytologi er guden for blant annet lyn, ild, død og misdannelser. Det er riktig nok snakk om samme dyr, men den tiende dag i Tzolkin kalender kalles for Oc eller Ok og illustreres med hodet av en hund, eller en fot.

Arbeiderpartiet

«Et tydelig ret­nings­valg»?

Mari Skurdal hevder i Klassekampen 26. juni at «To og en halv måned før stortingsvalget står de politiske motsetningene i Norge i skarpt relieff.» Gjør de virkelig det? Jeg mener ikke at «A eller B er ett fett for arbeidsfolk», for det er de ikke. Klassekampen bør likevel ha som sin oppgave å påpeke at både Ap og Høyre er veldig like. Begge partier er nyliberale partier. De er for EU, for Nato, for økende forskjeller, for regionreform, for baseavtaler, jagerflykjøp, de vil ikke trekke oljefondet ut av pro-sionistiske aksjer, og så videre. Det som skiller de to partiene er deres kjernevelgere. Høyres er høyinntektspersoner, næringsdrivende og ledere med millionlønninger.

Rødt

Antika­pi­talist på bortebane

I Nettavisen 11. juni skriver Rødt-leder Marie Sneve Martinussen at «påstanden om at Rødt skal være mot privat sektor og privat kapital er absurd». Innlegget er et svar til Kristin Clemet i samme avis. Samfunnsøkonomen Martinussen sleiver med kapitalbegrepet. «Det er ikke butikklokaler, lastebiler og kassaapparater vi er mot», skriver hun. Men kapital i marxistisk forstand er vel snarere penger som investeres i produksjonsmidler og lønn med mål om å gi profitt. I den forstand kan det vel på ingen måte være tvil om at Rødt er mot privat kapital? Likevel skriver Martinussen at Rødt vil bruke sin innflytelse til å «styrke» privat sektor. Dessuten ser hun ut til å mene at privat kapital er bra, så lenge den er liten nok.