«Det er merkelig å se at akademikere som kjemper for sin «akademiske frihet» samtidig hevder sin rett til å bestemme hva lærerne skal undervise», skriver Per-Odd Eggen 27. november. Det var vel et forsøk på å få inn et retorisk poeng.
Selvfølgelig vil ingen av oss 74 som underskrev kronikken som startet denne debatten at det er vi alene som skal bestemme innholdet i den neste læreplanen. Vi har argumentert for at lærerutdannere bør lyttes til i en prosess hvor også lærerne er selvsagte og helt sentrale deltagere. Det burde heller ikke komme som noen overraskelse at mange lærerutdannere mener at læreplaner skal legge føringer for skolens innhold.
Som samfunn ønsker vi noe med skolen. Vi ønsker blant annet at barna skal utvikle kritisk tenkning basert på et felles kunnskapsgrunnlag og felles referansepunkter som de kan bruke til å orientere seg i samfunnet gjennom livet. Dette er bestemt gjennom skolens formålsparagraf (Opplæringsloven §1-3), hvor det blant annet står at opplæringen skal gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring» og kjennskap til «den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen».
En skole der ikke samfunnet gjennom demokratiske prosesser skal ha rett til å bestemme hva lærerne skal undervise i, tror vi svært få egentlig ønsker seg. Lærerne må ha frihet til å gjøre stoffutvalg innenfor noen bestemte rammer, frihet til tilpasning til den enkelte elev, og ikke minst bør lærerne ha metodefrihet og ikke gang på gang måtte trene elevene i bestemte handlinger i kompetansemålene, slik som «drøfte», «utforske», «sammenligne» og «kritisk vurdere», uten selv få vurdere om det er hensiktsmessig for elevenes kunnskapsbygging.
Eggens karikatur gir inntrykk av at han ikke syns det er viktig hva det faglige innholdet i skolen er. Det er en tankegang vi er sterkt kritiske til og som vi mener i alt for stor grad preger dagens læreplan.