Helene Lind Jensen har delt denne artikkelen med deg.

Helene har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNatur

Naturen trenger natursats

Norge har forpliktet seg i den globale Naturavtalen til å stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030. Regjeringen Støre har gitt kommunene hovedansvaret for å løse denne oppgaven. Det er da å forvente at kommunene får de midlene og kompetansen de behøver for å kunne gjøre det. Arealendringer en den største trusselen for de truede artene og hver dag forsvinner to fotballbaner med verdifull natur. Øverst på gjørelisten må da være å redusere tap av verdifull natur i arealplanleggingen.

I mars i år kunne kommunene for første gang søke midler gjennom den nye ordningen «Natursats» på 50 millioner kroner til å revidere gamle utbyggingsplaner, lage kommunedelplaner for naturmangfold og et helt nytt virkemiddel – søke om konkrete tiltak som ivaretar naturen, herunder å kartlegge naturmangfold. For å drive en ansvarlig forvaltning, må man vite hvilke naturtyper og arter man har. En annen måte å si det på: om vi ikke vet hva vi har, vet vi heller ikke hva vi mister.

Av de kommunene som fikk tildelt midler fra ordningen i 2024 har Biofokus kartlagt natur i Oslo, Asker, Råde, Lørenskog og Nordre Land. Bare i Oslo har vi funnet seks arter som tidligere ikke er kjent fra Norge. I Nordre Land er det kartlagt flere titalls sjeldne og trua arter på elveslettene langs elva Etna. Kritiske kunnskapshull er tettet og kommunene står nå litt bedre rustet til å gjøre gode prioriteringer i arealforvaltningen.

Det trengs imidlertid mer enn ett års innsats og 50 millioner for å hindre at viktig natur bygges ned uten at vi vet det. Tross for at Natursats var svært populær og Regjeringen varslet historisk innsats mot naturtap – valgte de i statsbudsjettet å kutte ordningen med 35 millioner kroner.

Vi mener at det er en gedigen tabbe. Natursats er treffsikker og gir kommunene en etterlengtet mulighet til å prioritere bevaring av viktig natur. Om kommunene skal kunne snu naturtapet – må Regjeringspartiene og SV kraftig styrke tilskuddsordningen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Naturvern

Historisk rettssak for Førde­fjor­den

Det går et historisk sus gjennom Høyesterett når vi i dag møter for å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Vinner vi, blir det en av de største miljøseirene i norsk historie – ikke bare for Førdefjorden, men også for alle andre fjorder, elver og vann. Engebøfjellet reiser seg mektig opp over Førdefjorden og den vesle plassen Engebø. Det er ikke mange som vet det, men akkurat der Nordic Mining har sprengt plass til sitt gruveanlegg, er det funnet spor fra bronsealderen og steinalderen, opptil seks tusen år gamle. Blant funnene var små fiskesøkker av kleberstein med furer til feste av snøre eller nett. For folkene som bodde her, var fisket i fjorden selve livsgrunnlaget. Nå går det et transportbånd med stein der Engebøs grønne lier tidligere løp ned mot fjorden. Når steinen er knust og mineralene hentet ut, dumpes gruveavfallet i sjøen.

Rødt

Hvor vil Rød Ungdom?

Rød Ungdom (RU) har vedtatt en «intern» uttalelse på sitt landsmøte med massiv kritikk av Rødt. Det er stor bekymring i RU for Rødts utvikling. Imidlertid erkjenner RU at Rødt har økt oppslutning. Sperregrensa er sprengt, Rødts medlemstall har eksplodert fra 1500 til 15.000 med økt oppslutning i arbeiderklassen og blant vanlige folk som sliter økonomisk. Nå viser galluptall 7–9 prosent. Hvordan ligger RU an? På skolevalget i 2025 fikk Rødt, det vil si RU, 2,7 prosent, noe som er historisk lavt. SV, det vil si Sosialistisk Ungdom, fikk over 10 prosent, Unge Høyre og særlig FrpU får rekordoppslutning.

Statens kunstnerstipend

Tillit styrkes med faglighet

Sara Hegna Hammer setter ord på noe viktig i Klassekampen 24. april: Kunstfaglige vurderinger krever kunnskap og trening. Statens kunstnerstipend er til for å sikre et mangfoldig og nyskapende kunstliv, ikke for å speile publikums umiddelbare smak. Det er jeg helt enig i. Der jeg likevel skiller lag med Hammer, er i konklusjonen. Når hun foreslår at det kan være et «billig, men effektivt trekk» å invitere en litteraturprofessor eller en pensjonert teatersjef inn i komiteene, mener jeg at hun forskyver problemet. Komiteene består allerede av flere enn bare yrkesaktive kunstnere.