Helene Lind Jensen har delt denne artikkelen med deg.

Helene har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNatur

Naturen trenger natursats

Norge har forpliktet seg i den globale Naturavtalen til å stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030. Regjeringen Støre har gitt kommunene hovedansvaret for å løse denne oppgaven. Det er da å forvente at kommunene får de midlene og kompetansen de behøver for å kunne gjøre det. Arealendringer en den største trusselen for de truede artene og hver dag forsvinner to fotballbaner med verdifull natur. Øverst på gjørelisten må da være å redusere tap av verdifull natur i arealplanleggingen.

I mars i år kunne kommunene for første gang søke midler gjennom den nye ordningen «Natursats» på 50 millioner kroner til å revidere gamle utbyggingsplaner, lage kommunedelplaner for naturmangfold og et helt nytt virkemiddel – søke om konkrete tiltak som ivaretar naturen, herunder å kartlegge naturmangfold. For å drive en ansvarlig forvaltning, må man vite hvilke naturtyper og arter man har. En annen måte å si det på: om vi ikke vet hva vi har, vet vi heller ikke hva vi mister.

Av de kommunene som fikk tildelt midler fra ordningen i 2024 har Biofokus kartlagt natur i Oslo, Asker, Råde, Lørenskog og Nordre Land. Bare i Oslo har vi funnet seks arter som tidligere ikke er kjent fra Norge. I Nordre Land er det kartlagt flere titalls sjeldne og trua arter på elveslettene langs elva Etna. Kritiske kunnskapshull er tettet og kommunene står nå litt bedre rustet til å gjøre gode prioriteringer i arealforvaltningen.

Det trengs imidlertid mer enn ett års innsats og 50 millioner for å hindre at viktig natur bygges ned uten at vi vet det. Tross for at Natursats var svært populær og Regjeringen varslet historisk innsats mot naturtap – valgte de i statsbudsjettet å kutte ordningen med 35 millioner kroner.

Vi mener at det er en gedigen tabbe. Natursats er treffsikker og gir kommunene en etterlengtet mulighet til å prioritere bevaring av viktig natur. Om kommunene skal kunne snu naturtapet – må Regjeringspartiene og SV kraftig styrke tilskuddsordningen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Svar til Mangset

I Klassekampen 28. juli, skrev Kjell O. Mangset et åpent brev til Nei til Atomvåpen (NTA) hvor forfatteren mener at NTA blander saker som ikke har med atomvåpen å gjøre ved å vise til en artikkel i vårt medlemsblad. Vi er uenig i at vi blander inn urelaterte saker i kampen mot atomvåpen, NTAs politikk bestemmes av våre medlemmer på vårt landsmøte. Vårt hovedvirke er, og forblir, å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen. Vi har altså det samme grunnlaget for vårt arbeid som vi har hatt siden 1979.

Nasjonalmuseet

Språk­blun­der

Nasjonalmuseet har satset på en reklamekampanje plakater rundt omkring i Oslo. «Safely approach the mountains in heels», og «Explore the great indoors at the National Museum.» Spørsmålet tvinger seg fram: hvorfor på engelsk, hva er strategien, hvem er målgruppa? Engelsktalende turister kanskje? Forventningen om at plakater skal kunne å få disse engelsktalende turister til spontant å legge om kursen til Nasjonalmuseum er svært optimistisk. De fleste av dem går normalt etter en dagsplan de har laget i forveien. Tid har derimot ­oslofolk, og til en viss grad også norske turister i Oslo. Det er dem plakatene skulle vært mynta på. Dermed blir det helt bakvendt at de er skrevet på engelsk. Det er direkte respektløst, og vekker kanskje motvilje.

Eøs-avtalen

Moxnes og EØS-avtalen

I Klassekampen 10. august har Bjørnar Moxnes en god kronikk om bruken av «det nasjonale handlingsrommet» i EØS-avtalen. På hans initiativ skal regjeringen gjennomføre en «nabosjekk» for å undersøke hvor strengt andre land tolker nytt EU-regelverk, og sikre at Norge ikke går lenger enn kravene tilsier, Norge må utnytte sitt handlingsrom. Regjeringen skal også konsultere Stortinget tidlig om nye EU-rettsakter og om Norges posisjon. Dette er et prisverdig initiativ som burde kommet for lenge siden. Moxnes peker på viktige kulturforskjeller. I Norden har vi tradisjonelt vært svært bokstavtro, nærmest etter prinsippet «så står det skrevet».