Helene Lind Jensen har delt denne artikkelen med deg.

Helene har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNatur

Naturen trenger natursats

Norge har forpliktet seg i den globale Naturavtalen til å stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030. Regjeringen Støre har gitt kommunene hovedansvaret for å løse denne oppgaven. Det er da å forvente at kommunene får de midlene og kompetansen de behøver for å kunne gjøre det. Arealendringer en den største trusselen for de truede artene og hver dag forsvinner to fotballbaner med verdifull natur. Øverst på gjørelisten må da være å redusere tap av verdifull natur i arealplanleggingen.

I mars i år kunne kommunene for første gang søke midler gjennom den nye ordningen «Natursats» på 50 millioner kroner til å revidere gamle utbyggingsplaner, lage kommunedelplaner for naturmangfold og et helt nytt virkemiddel – søke om konkrete tiltak som ivaretar naturen, herunder å kartlegge naturmangfold. For å drive en ansvarlig forvaltning, må man vite hvilke naturtyper og arter man har. En annen måte å si det på: om vi ikke vet hva vi har, vet vi heller ikke hva vi mister.

Av de kommunene som fikk tildelt midler fra ordningen i 2024 har Biofokus kartlagt natur i Oslo, Asker, Råde, Lørenskog og Nordre Land. Bare i Oslo har vi funnet seks arter som tidligere ikke er kjent fra Norge. I Nordre Land er det kartlagt flere titalls sjeldne og trua arter på elveslettene langs elva Etna. Kritiske kunnskapshull er tettet og kommunene står nå litt bedre rustet til å gjøre gode prioriteringer i arealforvaltningen.

Det trengs imidlertid mer enn ett års innsats og 50 millioner for å hindre at viktig natur bygges ned uten at vi vet det. Tross for at Natursats var svært populær og Regjeringen varslet historisk innsats mot naturtap – valgte de i statsbudsjettet å kutte ordningen med 35 millioner kroner.

Vi mener at det er en gedigen tabbe. Natursats er treffsikker og gir kommunene en etterlengtet mulighet til å prioritere bevaring av viktig natur. Om kommunene skal kunne snu naturtapet – må Regjeringspartiene og SV kraftig styrke tilskuddsordningen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Å tre en mal over litte­ra­turen

I Klassekampen 22. desember svarer Joanna Rzadkowska på mitt innlegg der jeg kritiserer Carline Tromps anmeldelse av min nyeste roman, «Noe vidunderlig vil skje», som kom på Pelikanen Forlag i høst. Jeg forstår Rzadkowskas behov for å forsvare science fiction-sjangeren, en sjanger med mange gode bidrag som altfor lenge har vært uglesett, men hele mitt poeng er at jeg ikke har hentet grep fra denne sjangeren og jeg synes det er ganske tydelig. Enden av verden er ikke forbeholdt science fiction-sjangeren, men er en del av den grunnleggende menneskelige forestillingsverden, siden tidenes morgen. Den inngangen kan for eksempel forklare min bruk av klisjeer, et grep jeg jobber aktivt med i boka. De samme innvendingene gjelder om man setter boken opp mot den satiriske realismen. Boken min gjør ingen forsøk på å være morsom, fortellerposisjonen innehar ingen satirisk distanse, og objektene i teksten er ikke der for å skape et virkelighetsnært bilde av verden. De har en annen funksjon. Jeg synes det er underlig å tvinge sjangerkrav over en bok som jobber med helt andre grep. Jeg jobber selv som skrivelærer og gir lesninger på skjønnlitterære tekster hele tiden.

Innvandring

Misten­ke­lig­gjø­rende innvand­rings­debatt

Emilie Kaland Lindseth avlegger meg en visitt i Klassekampen 19. desember, hvor hun harselerer med og mistenkeliggjør min snuoperasjon i innvandringspolitikken. Jeg er visstnok skyldig i enten politisk latskap eller en bevisst strategi for å tekkes velgere fra Frp når jeg argumenterer mot en liberal innvandringspolitikk. La meg derfor prøve å oppklare. For det første mener jeg at dagens asylsystem er feilslått. Vi hjelper få, ikke de mest sårbare og overlater regien til kyniske menneskesmuglere. Samtidig bruker Europa rundt ti ganger så mye på i underkant av én million asylsøkere, som på verdens 123 millioner flyktninger. For det andre mener jeg at høy innvandring over tid skaper store integreringsutfordringer og kan svekke samfunnsmodellens legitimitet. Dessuten vil det få store konsekvenser for jenter og skeive i innvandrermiljøer.

Plan for norge

Hører det samiske til i Norges «vi»?

Når et land skriver om seg selv, skriver det også hvem som får sitte ved bålet. Jeg åpner Regjeringen Støres plan for Norge 2025–2029 som lover fellesskap, og jeg leter etter de navnene som bærer nord: samer, samisk språk, samiske barn, samiske næringer. De er unevnelige der? Og fravær er ikke alltid stillhet; fravær kan være en plass som allerede er tildelt. I skolegården skjer dette uten rop. Leken går sin gang. Regler blir til. Noen blir kaptein, noen blir med, noen blir borte. Og ved gjerdet står barnet som ikke ble invitert.