Hver fredag ettermiddag møtes en gruppe barn og ungdommer på musikkrommet på Trosterud skole. Med seg har de enten fiolin, bratsj, cello eller kontrabass.
16 år gamle Alan Algunerhan har fiolinen sin godt plassert under haka og lar buen gli forsiktig over strengene.
– Jeg startet å spille fiolin på aktivitetsskolen i tredje klasse. Etter hvert ble vi et orkester, og i dag er jeg en av de eldste her, sier Algunerhan.
– Jeg vil kanskje lære meg flere instrumenter en dag, men akkurat nå liker jeg å skrive stykker til fiolin og alt man kan gjøre med instrumentet. Det er veldig fint.
Haugerud strykeorkester er en del av kulturskoletilbudet i Oslo. I bydel Alna er det bare 5 prosent av barna mellom 6 og 19 år som deltar i kulturskolen. Men strykeorkesteret er et av bydelens mest populære tilbud: De har 75 medlemmer, og de fleste er bosatt i bydel Alna.
Elektro eller musikk?
Alan Algunerhan er førstefiolinist og konsertmester i orkesteret. Da han skulle søke seg inn på videregående skole i vår, sto valget mellom musikklinja og elektrolinja.
Han endte opp med å søke seg inn på elektrolinja på Elvebakken videregående skole. Men han utelukker ikke han vil jobbe med musikk etter videregående.
– Pappa er elektriker, så jeg følger i hans fotspor. Men jeg skal uansett fortsette med fiolin, sier Algunerhan.
Mandag skrev Klassekampen at kulturskolen er klassedelt: I bydeler som Sagene og St. Hanshaugen går hvert tredje barn på en kulturskoleaktivitet. Mens i bydeler med høy andel lavinntektsfamilier, slik som Alna, Stovner og Søndre Nordstrand, er det langt færre barn i kulturskolen.
Algunerhan mener kulturskolene i Oslo må gjøre en større innsats for å være synlig for unge fra disse bydelene.
– Folk her tenker ikke at det er kult å spille et instrument. Idrett er mer verdsatt. Man må gjøre mer for at disse kulturaktivitetene skal framstå attraktive og tilgjengelige, sier han.
Vil bli musiker som voksen
14 år gamle Kelly Sofia Høst Pope har vært med i Haugerud strykeorkester siden start. Hun spiller også fiolin, og har allerede nå bestemt seg for at hun vil jobbe som musiker når hun blir voksen.
– Jeg vil heller jobbe med noe jeg liker, enn å jobbe med noe kjedelig. Jeg kommer kanskje ikke til å tjene kjempemye, med mindre jeg blir virkelig god, da.
I så fall ville hun føyd seg inn en lang rekke av kulturutøvere som startet i kulturskolen.
– For meg var kulturskolen helt avgjørende for at jeg ble musiker, sier Elise Båtnes.
Hun er fiolinist og konsertmester for Oslo Filharmoniske Orkester. Hun startet i kulturskolen – eller musikkskolen, som det het på 1970-tallet – i dens spede begynnelse.
– Det var litt tilfeldig at jeg begynte på fiolin. Den gangen hadde de akkurat startet med undervisning for små barn og foreldrene deres i Trondheim. For meg var det viktig å få muligheten i så ung alder til å utfordre meg selv og samtidig være i et sosialt miljø, sier Båtnes.
Fiolinkurs i skoletida
Også da Klassekampen målte kulturskoledeltakelsen i Oslo i 2018, var det østkantbydelene som kom verst ut – og lite har endret seg på seks år.
Hva er så suksessoppskriften til Haugerud strykeorkester?
«Pappa er elektriker, så jeg følger i hans fotspor. Men jeg skal uansett fortsette med fiolin.»
— Alan Algunerhan, kulturskoleelev
Det høye medlemstallet kom ikke i stand over natta, forteller kulturskolelærer Mari Ystanes Fjeldstad.
- Det koster 850 kroner i semesteret, som betyr at de har en av de laveste kontingentene i Oslo.
- Ingen vanskelige søknadsskjemaer.
- Holder fiolinkurs i musikktimene til andre trinn ved Trosterud skole.
- Tilbyr gratisplasser og låner ut instrumenter.
En ordinær kulturskoleplass koster 2250 kroner i semesteret. Den billige kontingenten til Haugerud strykeorkester skyldes engasjerte foreldre, sier Fjeldstad.
– Vi har et styre som er veldig flinke å søke penger, og vi får også direkte støtte fra bydel Alna.
Rekrutteringsarena
Et av kulturskolens formål er å være en rekrutteringsarena til det profesjonelle kulturlivet. Elise Båtnes mener breiere deltakelse i kulturskolen vil gjenspeiles i det øvrige kulturlivet seinere.
– Særlig innen klassisk musikk er det få med minoritetsbakgrunn. Vi har alt å vinne på at flere grupper deltar i kulturlivet, sier Båtnes.
– Det er trist at man ikke klarer å inkludere barna fra østkanten i kulturskolen. Det er ikke nødvendig at alle barn spiller klassisk musikk, men at man får muligheten til å drive med noe kultur, tror jeg er viktig.