Til sammen 67 prosent av alt jordbruksareal i drift i Norge er grovfôr (gras til drøvtyggere). I Nord-Norge, på Vestlandet og Agder utgjør omtrent alt jordbruksarealet i drift grovfôr. Det betyr at dersom Norge skal ha en matproduksjon i hele landet, vil drøvtyggerhold være en forutsetning. Problemet – i et samfunn der vi i snitt kjøper, men også kvitter oss med 23 kilo klær i året, pusser opp boligen i snitt hvert tredje år, kaster 84,7 kilo mat i året, har varme på i alle rom, velger å fly til utlandet for å koble av i stedet for å feriere i nærområdet, kjøper julegaver til hele den utvida familien og har et forbruk langt over det jordas ressurser tillater – er at kua, sauen og geita må betale. I form av å produsere mindre metan eller reduseres kraftig i antall og dermed legge store deler av landet vårt brakk.
Regjeringas løsning er å innføre metanhemmere til drøvtyggere fra og med 2027. Metanhemmere skal hemme aktiviteten til bakteriene i vomma som produserer metan. Det har vært testet ut flere metanhemmende tilsetningsstoffer i fôret til drøvtyggere, men i mange tilfeller tilpasset vomma seg og gikk tilbake til opprinnelig nivå igjen. Tilsetningsstoffet som brukes per i dag, har navnet 3-nitroksypropanol (3-NOP) og selges under merkenavnet Bovaer.
I Danmark har regjeringen foreslått at det fra 2025 skal innføres generelle krav om metanreduserende tilsetningsstoffer i fôret. I Sverige og Nederland stimulerer private meieriaktører til bruk av metanhemmere.
En av utfordringene med metanhemmere er at det må tilføres gjennom hele døgnet for å ha optimal effekt. 3-NOP brytes ned i løpet av 2–3 timer, og metanproduksjonen tar seg raskt opp igjen. Det betyr at bønder som ikke har automatiske fôringssystemer, må investere i dette for å kunne sikre jevn tildeling hele døgnet. For en del bønder kan det også kreve ombygging, påbygg og omlegging av produksjonsapparatet for at det skal la seg gjøre.
Det er riktignok på beite, og ikke i innefôringsperioden på vinteren, det er vanskeligst å sikre jevn tildeling. Norge har en relativt høy andel av husdyra på beite. 61 prosent av alle melkekyr og øvrige storfe i melkeproduksjon gikk på beite i minst 12–16 uker i 2023. 88 prosent av ammekyrne og øvrige storfe gikk på beite i minst 12–16 uker. 54 prosent av disse ammekyrne gikk på utmarksbeite. 94 prosent av all voksen sau var på beite i 2023. Siden dette kun er tall på dyr som oppfyller vilkåret for beitetilskudd, kan det være en enda større andel som er på beite.
«Drøvtyggere har vært og er bærebjelken i den norske matforsyningen»
I Danmark har Miljøministeriet foreslått at tildelingen av metanhemmere på husdyrgårder med beitebruk skal skje i sammenhengende perioder utenfor beitesesongen. Det er et signal om at man ikke ønsker at metanreduksjon fra vomma skal gå utover beiting.
Mange av utfordringene med tildeling kan løses med en bolus. En bolus er en kapsel som føres inn i dyrets munn og ned i vomma. Mange bønder bruker bolus som metode for å gi dyra ekstra vitaminer i et fôringsopplegg der man ikke jevnlig får tilsatt fôret tilstrekkelig med vitaminer. Bolusen frigjør litt og litt vitaminer over en periode. En 3-NOP-bolus kunne vært en løsning, men finnes ikke i dag på markedet.
Merkostnaden, da ikke medregnet eventuelle investeringskostnader for å tildele metanhemmere jevnt mellom hele døgnet, men kun innkjøp, er anslått å være 20 øre per liter melk. Til sammenligning får norske bønder 6 øre i prisøkning fra 1. januar. Det er heller ikke knyttet noen økonomiske gevinster for bonden til bruk av 3-NOP, som økt effektivitet eller bedre fôrutnyttelse. Det er heller ikke slik at melk produsert med lavere utslipp ved hjelp av metanhemmere vil styrke konkurransekraften til norsk melk og gi bonden mulighet til å dekke inn økte kostnader med en høyere pris. Tine så seg nødt til å fjerne «Framtidsmelk» – melk markedsført med at kyrne hadde blitt fôret med metanhemmere – fra markedet etter lunken mottakelse.
I en nylig lansert rapport om hvordan man kan bruke tilskudd, helt spesifikt husdyrtilskuddet, for å redusere utslipp fra husdyrproduksjonen, ble det konkludert med at metanhemmere per nå er et umodent klimatiltak.
Tross at innføring av metanhemmere vurderes som prematurt, er det et av klimatiltakene i jordbruket det knyttes høyest forventninger til, og som mest sannsynlig vil bli innført på sikt. Den dagen det innføres som et klimatiltak, må det være et minstekrav at det ikke går utover en allerede dårlig produsentøkonomi, og at ikke flere bønder henger kroken på døra på grunn av dyre investeringer som ikke kan forsvares økonomisk eller ikke kompenseres tilstrekkelig. Det må heller ikke slå negativt ut for beitebruken.
Hvorvidt jeg liker ideen om å tilføre vomma til dyra tilsetningsstoffer for å manipulere dem til mindre utslipp, dveler jeg fortsatt med. Jeg later ikke til å være alene om det, sett mottakelsen slik melk har fått i markedet. Spørsmålet er hva som vil skje med etterspørselen etter norsk melk og kjøtt den dagen metanhemmere i fôret er et faktum for de aller fleste drøvtyggere. Vil vi for eksempel velge importerte alternativer? Eller langreiste og ultraprosesserte erstatninger for kjøtt og melk? Det er spørsmål som per nå er ubevarte, men av stor betydning for det norske jordbruket der drøvtyggere har vært og er bærebjelken i matforsyningen.
