Naturligvis

Vi står på skuldrene til kjemper

Europeiske penger til amerikanske forskere er ikke nok til å løse krisa i vitenskapen.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Om du vil få et innblikk i hvordan vitenskap foregår, burde du besøke en forskningskonferanse en gang. For tre uker siden var jeg på det årlige møtet til European Geosciences Union (EGU), med over 20.000 mennesker og nesten like mange presentasjoner. Konferansesenteret i utkanten av Wien er gigantisk, og i stappfulle saler holder folk foredrag på ti minutter hver for å vise fram de siste forskningsresultatene. Eller de presenterer en akademisk poster, ofte fullt av tall og grafer, i en av de enorme hallene sammen med tusenvis av andre. Det kan nok føles overveldende, men om du leter godt er det lett å finne likesinnede som har lyst til å prate om en spesifikk og nerdete del av et fagfelt. Sånt kan det komme nye, banebrytende oppdagelser av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Å skjønne at vi er mange som bryr oss om klima­end­rin­gene, kan være super­kraften vi trenger nå.

Når poli­ti­kerne ikke tar klimaet på alvor, kan vel jeg også gi blaffen?

Arbeid er ikke lenger den største innsats­fak­toren i jordbruket, nå er det kapital.