Denne uka delte tek-oligark Elon Musk en video på X av økonomen Milton Friedman fra 1980-tallet. Friedman, kjent som en av de fremste representantene for den nyliberale økonomiske ideologien som har dominert verden de siste 40 årene, går i videoen gjennom rekka av USAs offentlige institusjoner han mener bør elimineres for godt.
Utdanningsdepartementet, landbruksdepartementet og arbeidsdepartementet skal for eksempel bort.
«Milton Friedman var den beste», skrev Musk sammen med videoen.
Nå satser verdens rikeste mann, ved hjelp av Donald Trump, på å gjøre deler av Friedmans radikale høyredrøm til virkelighet i 2025.
Vil erobre staten
I valgkampen ble Musk, som selv deltok med penger, personlig prestisje og sin digitale plattform X, den aller viktigste støttespilleren til Trump.
Etter seieren mot Kamala Harris har USAs neste president utnevnt Musk – kjent som en nådeløs kostnadskutter – til å lede det såkalte Department of Government Effiency (Doge) sammen med forretningsmannen Vivek Ramaswamy. Målet deres er å kutte så mye som 2000 milliarder dollar fra USAs føderale budsjett. Det utgjør en tredel av dagens budsjett.
«Milliardærer som Musk er på vei inn i staten for å røve hele stedet.»
— Jacob Silverman
Musk og Ramaswamy skisserte denne uka en oppskrift i Wall Street Journal. De skal plassere sine egne folk, omtalt som «småstatsaktivister», i hvert av USAs departementer og byråer. Der skal de ved hjelp av «avansert teknologi» – trolig kunstig intelligens – lage lister over «tusenvis» av overflødige reguleringer Trump kan eliminere.
Doge skal også finne ut hvor få ansatte offentlige byråer kan klare seg med og sparke overflødige ansatte. De vil også legge ned offentlige ordninger der Kongressens godkjenning av pengebruk må fornyes. Det kan ifølge Washington Post ramme ordninger for fattige, helsetiltak for militære veteraner og finansieringen av romfartsselskapet Nasa – som er den største konkurrenten til Musks Space X.
Oligarkens plan
Musk argumenterer for at USAs overgrodde byråkrati hindrer valgte politikere å gjennomføre sin politikk og dermed fungerer udemokratisk. Den amerikanske teknologiforfatteren Jacob Silverman ser sånt som et ideologisk slør for mer kyniske motiver.
– Milliardærer som Musk er på vei inn i staten for å røve hele stedet, sier Silverman på telefon fra California.
– De vil omforme staten så den tjener dem fullt og helt og ikke kan true dem juridisk eller med reguleringer.
Forfatteren har tidligere skrevet en bok om kryptoindustrien. Nå jobber han med en bok om alliansen mellom USAs tek-industri og Trumps Maga-bevegelse, med navnet «Guilded rage – Elon Musk and the Radicalization of Silicon Valley».
En radikalisert Musk – som etter valget har hengt med Trump i Mar-a-Lago og deltatt i telefonsamtaler ved verdensledere som Volodymyr Zelenskyj – fungerer nå som USAs «skyggepresident», mener Silverman.
Under Joe Bidens administrasjon ble USAs reguleringer håndhevet hardere enn på mange tiår. Samtidig er flere av Musks selskaper under en rekke ulike offentlige etterforskninger.
– Og nå vil Musk sørge for at alle disse etterforskningene forsvinner, sier Silverman.
Musk og resten av USAs rikeste jakter også nye, store profittmuligheter. Musk sitt forretningsimperium, med selskaper som Tesla, er allerede avhengig av staten og milliarder av subsidier. Nå får milliardæren seg enda bedre tilgang på offentlige kontrakter.
– Og når offentlige institusjoner legges ned eller gjøres mindre, åpner det store muligheter for private selskaper, sier Silverman.
Deler folkeforakt
I dag reguleres USAs offentlige pengebruk av Kongressen og en budsjettlov fra 1974. Mange av Musks kritikere har håpet Doge-planen vil stagges av USAs folkevalgte. Men Musk og Ramaswamy peker på at Trumps selv har indikert at budsjettloven bryter med grunnloven. De to departementslederne tror at USAs høyesterett – som i dag er dominert av republikanske dommere etter Trumps forrige presidentperiode – «trolig vil være enige med ham i dette spørsmålet».
I Washington Post skriver økonomiskribent Jeff Stein at striden om hvilken rett Trump har til å presse gjennom kutt uten tillatelse i Kongressen «kan bli en helt enorm og sentral kamp» i USA årene som kommer. Jacob Silverman peker på at forakt for nettopp demokrati er en sentral grunnstein i alliansen mellom tek-industrien og Trumps Maga-bevegelse.
– De deler en autoritær holdning. De tror ikke på demokrati, sier Silverman og trekker særlig fram Trump-støttespiller Peter Thiel.
Nå frykter Silverman at Musk og hans allierte i bransjen kommer til å ødelegge en stat «de ikke forstår hvordan fungerer».
– Det vil ha store sosiale og økonomiske konsekvenser for folk flest.
Følger Milei?
Vil alliansen mellom Musk og Trump holde? Det finnes politiske motsetninger mellom dem. Mens Trump for eksempel ønsker seg tollbarrierer og handelskrig med Kina, har Musk vært en tilhenger av frihandel med egen Tesla-fabrikk i Shanghai. Og allerede har det kommet rapporter om at deler av Maga-land er misfornøyde med Musks innflytelse.
Silverman tror ikke det er umulig at de to ryker uklar allerede i løpet av de neste seks månedene.
– De er begge gale, uberegnelige milliardærer med enorme egoer, sier han.
– Men jeg vil ikke undervurdere deres evne til å gjøre stor, stor skade.
«Avregulering og reduksjon av regjeringens pengebruk fører til velstand», skrev Musk på X i går, sammen med et bilde av Argentinas president Javier Milei.
Millei har siden 2023 fjernet ni av Argentinas tidligere 18 offentlige departementer. Landets økonomi har vokst, men det har også fattigdommen.
– Tek-folkene bryr seg ikke om fattigdom og elsker Mileis kompromissløse stil, sier Silverman.
– Musk og Ramaswamy har hatt mye kontakt med Milei. Han forteller dem at de bare må gå enda lenger.
