Jeg vil anbefale folk å tegne seg til innlegg. Det er en fin måte å få øvd seg på talerstolen på, sier Kim René Hamre.
Han står foran gjeng med ungdommer i en romslig hotellsuite på Hamar og gir pepp på klingende bergensk. En jente ser spørrende på ham.
– Så vi skal holde tale, hvis vi vil? Om hva da?
– Det kan være hva som helst, som hvorfor du er imot EU-medlemskap, om ditten og datten, om EØS, svarer Hamre.
Det er landsmøte i Nei til EU, og flere av ungdommene har aldri vært med på noe lignende før. Stødig forklarer Hamre forskjellen på de røde og grønne lappene, hva som er et innlegg og hva som er replikk, og hva trygghetsvaktene gjør. Nå skulle alt ligge til rette for at ungdommene kan markere seg i moderorganisasjonen.
– Du får også et bilde av deg selv på talerstolen. Så hvis du har lyst på et nytt profilbilde eller forsidebilde, så er det en god mulighet, sier Hamre med glimt i øyet.
Bredden i gjengen
Markedstvang. Inhuman asylpolitikk. Solidaritet. Klima. Norge som fredsmekler.
Fra talerstolen inne i møtesalen på Scandic hotell faller venstresidas begreper tungt. Salen er full, folk har kommet fra hele landet, og stemningen er høytidelig. Det er 30 år siden Norge ga sitt rungende nei til EU-medlemskap.
Delegasjonen fra Ungdom mot EU har inntatt andre rad i salen. Noen ser ned i mobilene sine, noen i pc-skjermen, noen veksler mellom å lytte og å se opp i taket. Gutta har plettfrie dresser, blanke sko og vannkjemmet hår, mens jentene har nøyd seg med jeans, uggs og sneakers.
Når åpningstalen er ferdig, klapper de alle intenst. Her er en fra Rød Ungdom, to fra SV, tre fra AUF, tre fra Senterungdommen – og, midt blant dem og minst like applauderende som de andre, er fem fra FpU, Fremskrittspartiets Ungdom.
Fra sin høyrekant har de funnet veien inn i nei-bevegelsen, via ungdomsorganisasjonen Ungdom mot EU. De vil krympe offentlig sektor, kutte skatten til de rike, ha strengere straffer – og samtidig kjempe for Norges selvstyre. De heier på markedet, men hater byråkrater i Brussel.
Det er ingen selvfølge at de sitter her. Norsk EU-motstand har tradisjonelt ligget til sentrum-venstre. Selv om Frp snudde og ble et nei-parti i 2016, har ikke partiet hatt noen plass i Nei til EU. Her er det taler fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Kirsti Bergstø (SV) og Marie Sneve Martinussen (R), men ingen Sylvi Listhaug (Frp).
I ungdomsorganisasjonen, derimot, er det nye takter.
Gøy med merch
– En ny EU-debatt er på dørstokken, sier Kim René Hamre, leder i Ungdom mot EU, når han har inntatt talerstolen.
Han maner til kamp, nå som ja-sida vil bruke krigen i Ukraina og Donald Trumps valgseier som argumenter for innmelding i unionen. Hamre virker verdensvant der oppe. 23-åringen har allerede rukket å bli et garvet organisasjonsmenneske, som nestleder i Hordaland Senterungdom, leder i organisasjonen Ja til kontanter og medlem i Med Israel For Fred (Miff). Han har vært spaltist for Nationen og Altinget, og på sida er han skuespiller og uttalt kristen. Han er også deltaker i årets Klassekampen-akademi.
Hamre er typen som får med seg folk. Da Senterungdommen kjørte vervekonkurranse i vår, gikk han seirende ut og vant en drømmedag med Trygve, som «finansminister for en dag».
Da Hamre tok over ledervervet i Ungdom mot EU i april 2023, lå organisasjonen i dvale. Det var ingen operative lokallag igjen utenom i Bergen. Men det tok ikke lang tid før han fikk fart på sakene. Organisasjonen satset stort på Tiktok og skoleturneer, og det har båret frukter. På bare halvannet år har ungdomsorganisasjonen fått 403 nye medlemmer. På en skoleturné aleine, i Troms, ble 70 nye medlemmer vervet, ifølge Hamre.
– Vi har kjøpt inn mye merch, over 700 nye T-skjorter. 200 av typen der det står «Jeg elsker folkestyret». Det er gøy å ha eget merch som du kan dele ut på stand, sier han.
Neste år er planen å ha mellom sju og ti skoleturneer, og målet er minst 500 nye medlemmer, ifølge Hamre. Strategien, som vekker oppsikt, har vært å favne breiest mulig, fra ytre venstre til ytre høyre.
Glade for FpU
Her er altså den nye vinen. Den er ikke rød, og heller ikke særlig grønn. Snarere er den mørkeblå. For aller størst gjennomslag har Ungdom mot EU hatt i FpU, Fremskrittspartiets Ungdom. Åtte nye fylkeslag er oppe og går, Oslo, Oslo Øst, Oslo Vest, Møre og Romsdal, Rogaland, Agder, Troms og Trøndelag, og samtlige av dem har ledere med verv i FpU.
– Det er FpU-ere som har engasjert seg mest. Du kan ikke være så nøye på hvem som starter lokallag, så lenge det er fine folk, og de forholder seg til det organisasjonen mener, sier Hamre.
– Dere velger altså en annen linje overfor FpU enn det Nei til EU har overfor Frp. Hvorfor?
– Jeg kommer fra Senterpartiet. Vi er i sentrum. Det er viktig for meg å favne breiere. Det er derfor vi har lykkes i å bygge opp organisasjonen nå.
I fjor var FpU-leder Simen Velle leder i valgkomiteen i Ungdom mot EU, til tross for at han fremdeles ikke var tydelig på om han er for eller imot unionen. FpUs nestleder Lars Barstad Løvold var også nestleder i Ungdom mot EU.
– Det ble av og til tøffe diskusjoner, men aldri sånn at vi ikke klarte å komme til kompromisser. Det endte med å bli et veldig bra samarbeid som gjorde at organisasjonen vokste. Min erfaring er at det ofte går bedre enn man tror, sier Hamre, som har skrytt mye FpU-ledelsen.
– Er det aller viktigste å vokse?
– Ikke nødvendigvis. Det viktigste er å bygge en sterk organisasjon, at det blir en stor vennegjeng. Alle kan ha politiske uenigheter, så lenge vi enes om et nei til EU som et felles mål. Og så lenge man ikke bryter norsk lov.
Vervet via Tiktok
– Pappsugerør!
Etter en lang generaldebatt på landsmøtet er det middagspause. Klassekampen har spurt ungdomsgjengen om hva som trekker folk til nei-bevegelsen akkurat nå. Victoria Solberg, som er FpU-er fra Ullern i Oslo, kaster ut noen forslag.
– Og korken på brusen. Så irriterende, sier hun.
Det er tydelig at detaljstyringen, slik som holdbarhetsdatoen på egg, formen på agurker eller hvor fort en moped kan gå, er sånt som irriterer. Folkene fra ungdomsorganisasjonen merker det når de er ute på skolebesøk.
– Folk legger merker til at EU tar mye av vår frihet, og de liker ikke tanken på at vi flytter over makta vår til byråkrater i Brussel, sier Matias Rosinelli, leder i Oslo Ungdom mot EU og FpU-er.
17-åringen ble selv vervet via Tiktok. Han har alltid vært politisk engasjert og trukket mot nei-sida, men det var først der han så at det var mulig å bli med i Ungdom mot EU. Han har dessuten blitt god venn med lederen, Kim René Hamre.
– Han er den beste lederen jeg kunne tenkt meg, veldig snill og oppegående. Og han er veldig opptatt av å gjøre organisasjonen tverrpolitisk, at vi må få inn folk fra alle sider i politikken. Det er en god ting, sier Rosinelli.
Han er selv en aktiv verver. På bare to uker vervet han 20 nye, og fram mot nyttår er målet 50 til. En av dem han har fått med seg, er Theodor Magnus Holmboe fra Majorstua. Han har drevet med skuespill, men satser nå på aksjer og politikk, FpU og nei til EU. Han er ikke av dem som fikler med mobilen i landsmøtesalen, men en som lytter.
– Det er veldig lærerikt. Og det er gøy å få være med å stemme, sier 21-åringen.
Nattkjøring, sjokolade og snus
En kan ane en slags grå sky over dagens nei-bevegelse, også ut ifra landsmøtet å dømme. Her er aldersgjennomsnitt høyt, minst 64 år, og slik har det vært lenge. Fra talerstolen på landsmøtet kommer det hint om at nei-sida kan ha blitt smal og utdatert, at de sliter med å nå ut i mediene, og at de ikke kan ta det hittil solide nei-flertallet for gitt hvis EU-spørsmålet kommer opp igjen for fullt. Blant de unge under 30 år har «ja»-flertallet holdt seg stabilt på meningsmålingene i flere år.
Er det Kim René Hamres metode som gjelder nå?
– Ungdom mot EU begynner kanskje å bli litt trendy? spør en av talerne på scenen.
Lovordene kommer tett fra talerstolen, fra veteraner som er glade for ungdommens engasjement. En av dem, Jan Otto Fiplingdal fra Grane, peker begeistret på Hamre.
– Kim har vært utrolig flink til å synes på Tiktok. Vi må gi ungdommene handlingsrom. De må synes mer, lage podkast og så videre, fortsetter han.
Og ja, Tiktok har vært en nøkkel så langt. Det har vist seg å være langt mer effektivt enn både Facebook og Instagram til sammen. På Tiktok-kontoen kommer såkalte ragebaits tett, for eksempel at EU-lover gir Norge sjokkpriser på bensin, sjokolade, kaffe og kjøtt, at krav om energieffektivisering vil gjøre det enda dyrere å bo i Norge, eller at snus er forbudt. To videoer om førerkortdirektivet, der ungdom kan bli nektet å kjøre elbil eller å kjøre på nattetid, er også sett til sammen 100.000 ganger.
Det er de konkrete tingene som merkes i hverdagen, som vinner fram. Temaer som flyktninger, solidaritet og miljø er mindre synlig. Både på Tiktok og Instagram er det norske flagget en gjenganger i estetikken. Når Ungdom mot EU skal få ekstra inspirasjon utenfra, er det ikke folk som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson som blir hanka inn, men den konservative Asle Toje. Dessuten er flere av de nye medlemmene deres uttalt kristne, med i Miff og fan av Donald Trump.
Er det en konservativ vind som blåser gjennom ungdommen i Nei til EU, den samme som trekker så mange av dem til nettopp FpU?
Skeptisk veteran
Eva Nordlund, kommentator i Nationen, tror den nye dreiningen kan by på noen problemer. Hun var nestleder i Nei til EU i 1994, men er ikke medlem i dag.
– Dette er veldig annerledes enn tidligere. Det forundrer meg at de er så opptatt av å få med FpU. Det virker ikke umiddelbart som det klokeste. Det blir utydelig hva motivet er, og da utvannes bærebjelkene.
Hun snakker om bærebjelkene folkestyre, solidaritet og miljø, som hele nei-bevegelsen samlet seg om i 1994.
– Et viktig argument for Nei til EU, er at EU er for markedsstyrt. Frp er et liberalistparti som vil ha markedsstyring. Det er vanskelig å se hvordan de kan forene alt dette. Hvis FpU derimot står for bærebjelkene, så er det FpU som har forlatt moderpartiet kraftig, sier hun.
Nordlund minner om at det ikke er lenge siden Frp var med på å få gjennom EUs tredje energimarkedspakke, altså Acer, i Stortinget.
Snarere enn å bli med i Nei til EU, kunne Frp lage sin egen gruppe, mener Nordlund. Liberalister mot EU, for eksempel. Det var det EU-skeptiske Ap-folk gjorde på 1990-tallet, da de stiftet Sosialdemokrater mot EU. Selv om de samarbeidet tett med Nei til EU, var det ryddigst at de sto utenfor, påpeker Nordlund.
– Er du redd for at EU-motstanden i Norge blir en ytre høyre-sak?
– EU-motstanden i Norge har aldri vært det. Det er det som er nytt nå. Vi var veldig nøye med å holde ekstreme høyregrupper utafor.
Hvis det skulle dra seg mot en ny avstemning, mener hun det bør være ryddigere forhold på nei-sida.
– Dersom det er stor forskjell på Ungdom mot EU og Nei til EU, så blir det på et tidspunkt problemer. Om ungdomsorganisasjonen er slepphendte på dette, så kan ikke moderorganisasjonen være det.
Forsøk på brunbeising
Leder i moderorganisasjonen, Einar Frogner, tar det imidlertid med stor ro.
– En ungdomsorganisasjon vil bestandig hoppe mer fram og tilbake enn det en moderorganisasjon gjør. At det er relativt mange fra høyresida i Ungdom mot EU, kan være en motreaksjon. Jeg ser ingen langsiktig trend i det.
– Hvorfor ikke?
– Jeg tror det norske nei-et er så godt forankra i prinsipper om folkestyre og demokrati – at det er folket som skal styre, ikke markedet. Det krasjer med det Frp står for.
Av den grunn har Nei til EU mindre kontakt med Frp enn andre nei-partier, ifølge Frogner. Han forklarer at det er en «stilltiende overenskomst» om at de er enige om EU-saken, men uenige om veldig mye annet. Likevel er Frp-ere velkomne, forklarer Frogner, såframt de slutter seg til grunnpilarene.
– Vi ser at noen fra utsida ser seg tjent med å brunmale nei-sida. Jeg er overhodet ikke bekymra for at nei-sida blir styrt i noen slik retning. Vi står veldig stødig på tross av noen variasjoner.
– Er det en fare for at EU-motstanden i Norge kan bikke over i nasjonalisme?
– Det er vi veldig bevisste på. Det er to helt forskjellige ting. Nasjonal sjølråderett, internasjonal solidaritet og folkestyre – det går som hånd i hanske. Hvis noen vil dra det i en nasjonalistisk retning, så sier vi tydelig fra om det.
Hva er greia?
Det er blitt lørdag, og første døgn av landsmøtet er unnagjort. I ungdomsgjengen er det tett mellom energidrikkene. De forteller at de ble sittende på hotellsuiten til klokka tre kvelden i forveien. Det ble visst noen øl også. Diskusjonene gikk høyt, om alt fra lakseskatt til asyl- og innvandringspolitikk.
– Denne organisasjonen bygger relasjonen mellom våre partier. Jeg tror aldri dere har møtt en SV-er dere liker bortsett fra meg, eller? sier Sania Saddique, og nikker i retning FpU-erne rundt lunsjbordet.
– Kirsti Bergstø liker jeg, da, svarer Victoria Solberg.
– Jeg hadde ikke snakket noe særlig med FpU-ere før jeg ble med i Ungdom mot EU. Man ser bare meningene til folk i mediene. Da tenker man at de har ekstreme tanker, sier Jonathan Rygg fra AUF.
Kim René Hamre forklarer at han har blitt advart om at de vil få et ras av utmeldinger ettersom FpU har fått så stor plass i organisasjonen. Det har imidlertid ikke skjedd, ifølge ham.
Men noe misnøye har det vært. Sabrina Raphaela Horgen fra Rød Ungdom foreller at flere av hennes partikolleger har forsvunnet ut av Ungdom mot EU etter det forrige årsmøtet, da de opplevde at organisasjonen ble for høyrevridd.
– Nå er det blitt litt sånn at vi er mer på høyresida, men det betyr ikke at vi som er på venstresida ikke skal være med i Ungdom mot EU lenger. Det er viktig å være med og være åpen, sier hun.
– Men dere er ikke redd for den typiske «guilt by association»-beskyldningen, der noen vil kalle Frp for ytre høyre?
– Den kommer. Jeg får høre den fra folk som er veldig negative til veien Ungdom mot EU har tatt. Men jeg prøver å si at dette er fine folk, selv om vi er uenige. Vi kan fortsatt gjøre en kamp sammen, sier Horgen.
SV-eren Sania Saddique mener det er bra at kulturen i Ungdom mot EU ikke er like ensidig som tidligere, da store deler av ledelsen tilhørte venstresida.
– Da ville jeg levd i det samme ekkokammeret og tenkt at «fy faen, de der må være drittsekker», sier hun og peker på FpU-erne.
– Nå kan jeg snakke med dem og spørre sånn «hva er greia med at du vil fjerne all skatten, August? Og selge nyrene til folk?»
Alle rundt bordet bryter ut i latter. Saddique fortsetter:
– Så kan han forklare det selv, sånn «ja, jeg mener ikke at jeg vil selge nyrer, men jeg vil at folk skal beholde mer av sine egne penger».
Å breie ut nei-bevegelsen er noe som tvinger seg fram, mener ungdommene rundt lunsjbordet. De jobber aktivt for det, blant annet er det blitt foreslått to FpU-ere til rådet i Nei til EU.
Samtidig er alle her opptatt av å understreke at Frp ikke må slås i hartkorn med ytre høyre rundt i Europa. Der forbindes EU-motstand gjerne med partier som AFD i Tyskland og Nasjonal Samling i Frankrike.
– Jeg opplevde det en gang på stand på Røa, at det var en person som kalte Frp et brunt parti. Det er mangel på kunnskap. I tysk politikk ville vi vært i sentrum, sier Victoria Solberg.
Liten betydning
Høyredreiningen i Ungdom mot EU har vært tema på debattsidene i Klassekampen. Der har nei-veteran Heming Olaussen gjort sitt for å spille dramatikken ned. I et innlegg skriver han at det er ganske uten betydning at FpU har en viss innflytelse i Ungdom mot EU akkurat nå. «UmEU er en liten organisasjon som er lett å få verv i. (…) De få hundre medlemmene har minimal betydning for Nei til EU, som har innpå 20.000 medlemmer», skriver Olaussen.
Ubetydelige? Ikke overraskende er ungdommene rundt lunsjbordet helt uenige.
– Vi vokser mye. Hvis du ser på ungdomspartiene, så vokser vi fortere enn mange av dem, sier Hamre.
Ikke bare det, men de vokser også langt fortere enn sin moderorganisasjon.
– Denne gjengen kommer til å spre seg videre. Det kan ta lang tid, men de meningene som er kommet inn nå, kommer til å komme inn i Nei til EU etter hvert, sier Sabrina Raphaela Horgen.
Ønsker seg Sylvi
Det er snart klart for den store jubileumsmiddagen. Det blir festmat, bobler i glasset, musikk og taler. Et eldre par fra Nei til EU har allerede fått på seg bunaden, mens ungdommene ikler seg kjole og dress. Den spente gjengen som trippet rundt her på fredag, kanskje litt overveldet i møte med regler, begreper og en langdryg debatt, framstår nå ganske avslappa. De henger tett sammen, FpU-ere som RU-ere.
Noen har prøvd seg på talerstolen, mens andre har brent inne med sitt. Men i møtesalen er det mange om beinet, veteranene er kjappe til å tegne seg, og talerlista vokser lynfort. Både fredag og lørdag skal sluttstreken bli satt før ungdommene rekker å ta motet til seg og rekke opp hånda. I stedet får de si det til den utsendte journalisten.
– Hvis det blir en ny folkeavstemning, så må vi få over 50 prosent, og da handler det om å treffe så bredt som mulig. Det er det vi prøver å formidle, at dette er en sak for alle, sier August Foshaug.
Men hvordan er det for han og de andre FpU-erne å forholde seg til alle tordentalene om markedet og den åpenbart venstrevridde stemningen her? Kjenner de seg igjen?
Victoria Solberg fra FpU i Oslo nikker.
– Noe av det kjenner jeg meg igjen i. Jeg ser at mange nevner Acer, som jeg er imot. Selvfølgelig hadde det vært hyggelig om det var mer mangfold, men det er alltid lærerikt å høre hva den andre sida kommer med, sier hun.
– Synes dere at Sylvi burde vært her?
– Jeg må si at hun burde vært velkommen her, sier Solberg.
Hun legger til, litt matt i blikket:
– Og det hadde vært gøy hvis det var noen flere yngre her, da.