Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Likestilling

Status­rap­portar

I ein «statusrapport» frå sin posisjon som mann, hevdar Mimir Kristjànsson (30. mai) at mannskampen kan vere ei moglegheit for solidaritet mellom kjønna. Delar av mannskampen har vore, og er, sterkt imot kvinnefrigjering. Likevel er det viktig å halde liv i trua på at det skal vere mogleg å få det store fleirtal av menn til å vise solidaritet med kvinnene. Difor var det skuffande at Mannsutvalet enda opp med å føreslå kjønnsnøytral likestillingslov. At dette forslaget no blir teke vidare av Frp, viser på ein konkret måte korleis mannskampen kan vere eit trugsmål mot kvinners liv og helse. Vald mot kvinner blir usynleggjort og akseptert.

Humor

Om å sparke nedover

I lørdagens utgave av Klassekampen kunne jeg i et innlegg av Jon Øyvind Ness lese et sitat som angivelig var mitt eget. Det var hentet fra en artikkel i Agenda Magasin 17. oktober i fjor, og lød – gjengitt som direkte sitat: «Et kjennetegn på fascister er at de sier det finnes to kjønn». Problemet er at jeg aldri har skrevet en slik setning. Ness skriver at formuleringen, som altså er hans egen, gjorde ham sint. «Jeg sa ikke noe da, selv om det kokte litt», skriver han. Seinere samme dag dukket poenget hans opp hos iNyheter-podkasteren Ole Asbjørn Ness, som igjen hadde plukket det opp hos kulturkriger og antitrans-aktivist Anne Kalvig. Under tittelen «Hjernevask i sanntid» omtalte Kalvig meg som en forhenværende Jens Stoltenberg-rådgiver, og i kommentarfeltet under må man vel kunne si at det kokte litt.

Statistikk

Mirakuløse besøkstall

I forrige tirsdags avis stiller sosiolog Dag Hareide seg tvilende til sosiolog Rune Slagstads forsvar for populismen. Slagstad påstår nemlig at massene ikke lenger befinner seg i kirken, men på fotballstadion. Dette faller den aktivt kristne Hareide tungt for brystet, som påstår at «i fjor var det 2,3 millioner tilskuere på eliteseien og OBOS-ligaen», mens kirken kan skilte med «9,3 kirkebesøkende totalt». Dette er selvsagt et helt tullete tall. Først: Det finnes fremdeles ingen tall fra 2025. Kirkegjengere telles dessuten manuelt i gudstjenester, og tallene publiseres årlig med ett års etterslep. Fotballpublikum kan telles med elektroniske billettsalg og adgangskontroll. SSBs tall kan man anta at er mer korrekte enn Hareides: Kirkebesøk 2023: cirka 3,2 millioner gudstjenestebesøk (SSB).