Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

India

Mitt fødeland

India var okkupert over flere hundre år og fikk sin frihet for rundt 70 år siden. Det burde være nok tid for en nasjon til å utvikle seg i betydelig grad, men det skjedde ikke. Fram til Indias nåværende statsminister, Shri Narendra Modi, som på en vidunderlig måte har ledet landet med en storslått og positiv effekt for både India og verden. India har reist seg fra en forferdelig fortid, og det er på tide at landet markerer seg på verdensscenen. Landet har flere gode initiativer, og med store fremskritt innen romforskning har landet sin kapasitet og satt et bemerkelsesverdig preg på verden. Shri Narendra Modi har alltid hatt som prinsipp at nasjonen kommer først; forbedringer for landet og det indiske folket har førsteprioritet. Resultatene ser vi nå, ved at India har satt sitt preg på verdenshistorien. Han har utført omfattende og ubeskrivelige gjerninger for folket og landet, som ikke kan oppsummeres med få ord. Det er hans enorme kjærlighet til nasjonen og moderlandet som gjør at han fortsatt står sterk og rakrygget.

Sv

Nytt slagord?

Heming Olaussen, SV-medlem, lanserte i Klassekampen 15. mai sitt forslag til nytt SV-slagord; «Folkemakt mot pengemakt». Slagordet er flott. Du finner det på hjemmesida til Norges Kommunistiske Parti.

Antisemittisme

Foredraget til Bassam Hussein

Professor ved NTNU Bassam Hussein og det han sa om 7. oktober-massakren i et foredrag for noen uker siden – er det hets og hat som skal politianmeldes? Grunn til advarsel eller oppsigelse? Et spørsmål Storting og regjering bør ta for seg? Ingenting å bry seg med? Nei, grunnlag for politianmeldelse fins ikke, enda mindre for en advarsel eller oppsigelse. Og det er å ta for hardt i å gjøre Husseins uttalelser til stortings- eller regjeringsspørsmål. Men visst er det grunn til å reagere på det han sa. Eller skal man kanskje ikke bry seg når noen sier at «man kan synes hva man vil om 7. oktober, om det er terror eller ikke terror, eller hvem som står bak eller ikke står bak, eller hva som har skjedd 7. oktober, men det er den viktigste hendelsen i vår historie»? At 7.