Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Seier mot sanksjoner

Mens USA med full kraft angriper Den internasjonale straffedomstolen, ICC, og vår regjering svikter, har organisasjonene DAWN og Taxpayers Alliance Against Genocide (TAAG) så langt fått medhold i en føderal domstol i New York i sin sak mot USAs ICC-sanksjoner. Domstolen har midlertidig forbudt amerikanske myndigheter å straffe organisasjonene for å sende bevismateriale til ICC eller samarbeide med sanksjonerte palestinske grupper og FNs spesialrapportør Francesca Albanese. Kjennelsen setter grenser for presidentmakten. Den slår fast at sanksjonene sannsynligvis krenker organisasjonenes grunnlovsfestede ytringsfrihet. Og beskytter deres adgang til å samarbeide med ICC. Et godt tegn, på at amerikanske domstoler fortsatt kan sette grenser for myndighetenes angrep på internasjonal rettsforfølgelse. Domstolen satte ikke hele sanksjonsordningen til side. Men den midlertidige avgjørelsen er så vel prinsipielt som praktisk en viktig seier for ytringsfrihet, rettssikkerhet og kampen mot straffrihet.

Oljefondet

Nestleder i Oslo Høyre: «Gå tilbake til bunad og boller»

I Klassekampen 17. oktober viser Oslo Arbeiderparti sitt sanne ansikt. Hvilken side av Arbeiderpartiet som vinner frem i sikkerhetspolitikken i årene som kommer, bør bekymre det norske folk. Den dagen Stoltenbergs trer ut av norsk politikk, kan en demning i Arbeiderpartiet sprekke. Venstresiden i Ap, som er sterkt representert i Oslo, bør holdes så langt som overhodet mulig unna Norges sikkerhetspolitikk. Atomvåpenparaplyen i Nato er, lik det eller ikke, en essensiell del av vår sikkerhet. Er det ikke da merkelig, og feigt, å fordømme investeringer i den samme teknologien? En sterk forsvarsindustri blant Norges allierte er avgjørende for vår sikkerhet. Marthe Scharning Lund sier at «verden trenger ikke et nytt atomvåpenkappløp» og at vi ikke kan «investere i vår egen utslettelse».

Klima

Uansvarlig av Vassnes

Bjørn Vassnes stiller i Klassekampen 15. oktober spørsmål om det grønne skiftet er et blindspor. Eirik Skattum har skrevet en god kommentar 19. oktober med spesiell vekt på utviklingen i India og Kina. Jeg er enig hans kritikk, men har noe å legge til. Administrerende direktør i Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, hevder det motsatte av Vassnes. I FN i september sa han at i mange år har vi hatt tre muligheter når vi skulle velge energi: Best mulig energisikkerhet, den økonomisk gunstigste eller den reneste energien? Nå for første gang, kan en vi væres nærme å oppnå alle målene med ett valg. Vassnes gjør seg til talsmann for befolkningen i fattige land og mener de trenger fossil energi.