Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Usa

Fair fight?

Gisle Selnes og Eirik Løkke har hatt ein passiar om blant annet «rigginga» av nominasjonsvalet til demokratane i 2016. Etter litt feilsitering kulminerer Løkke med å seia at han ikkje «finner overbevisende dokumentasjon på, er at de lyktes med å manipulere velgerne til fordel for Clinton og dermed påvirket utfallet i avgjørende grad.» Det er interessant å dra dette som hovudkonklusjon. Valforsking vil veldig sjeldan hevda at den eine eller andre faktoren åleine er avgjerande. Eg vil seia at ei relevant tolking av at «DNS rigga valkampen til fordel for Clinton» må vera at «DNC greip inn i valet til fordel for Clinton på ein utilbørleg måte, i strid med ideal om eit fritt og rettvist val». Og dette synest dokumentert bortanfor all tvil. Løkke sitt «krav» til å måtta påvisa at dette «avgjorde» valet er umogleg å oppfylla uansett utan å vera inne i hovudet til millionar av veljarar. Argumentet synest å vera: «Det er lite interessant om nokon juksa, dersom ein ikkje kan påvisa at dette var avgjerande for utfallet.» Eit slikt nivå på krava ville skapa spennande tilstandar om det vart lagt til grunn. I media syntest det som gitt at Hillary skulle vinna.

Ukraina

Når bøker brenner

Tall gjør ikke alltid inntrykk. Men noen ganger er de så store at de blir et bilde. I løpet av de siste to månedene ble rundt ti millioner bøker ødelagt og brent i presise russiske angrep mot ukrainske forlag og trykkeriinfrastruktur, ifølge tall fra Det ukrainske bokinstituttet. Det tilsvarer omtrent hele det norske boksalget i 2025 (ifølge tall fra Bokhandlerforeningen ble det solgt 7,9 millioner papirbøker i Norge i løpet av året). Noen bruker ordet «bibliocide». IPA (den internasjonale forleggerorganisasjonen) har fordømt angrepene og gått ut med en appell om internasjonal støtte til de ukrainske forlagene. Noen forholder seg tause.

Eldreomsorg

Fakta­re­sistent byråd

I Klassekampen 22. august gir Jon Reidar Øyan, Aps medlem i Oslos helse- og sosialutvalg, et konkret innblikk i byrådets unnvikende håndtering av de pårørendes alarmerende opplysninger om uverdige forhold ved Uranienborghjemmet sykehjem, drevet av Smartlegen. Selv har jeg fulgt helse- og sosialutvalgets møter på tv, og sett hvordan helsebyråd Oluf Ulseth avviser dokumenterte fakta og hevder at driften er forsvarlig. Han hevder sågar at innført digitalt tilsyn bedrer pasientsikkerheten, når det opplyses i et møte om en beboer som har ligget seks timer i urin og avføring uten tilsyn. Situasjonen blir ikke bedre når også Sykehjemsetaten er med på å bagatellisere problemene. Ifølge helsebyråden er Sykehjemsetaten hans kilde når han hevder at driften ved Uranienborghjemmet er forsvarlig. Han har ingen egen oppfatning. Vi trenger mer offentlighet om hvordan sykehjem administreres og drives i Oslo. Som tidligere medlem av Det sentrale eldreråd har jeg fulgt problemene i eldreomsorgen på nært hold i mange år. Privatisering av sykehjem skjer via anbudskonkurranse.