Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Lønnsforhandlinger

Lokale forhand­linger er den beste løsningen i staten

LO og NTL argumenterer i et innlegg i Klassekampen 15. april for én tariffavtale i staten. LO stat overdriver grovt utfordringene med ulike tariffavtaler i staten. Dagens situasjon truer verken frontfagsmodellen eller den kollektive lønnsdannelsen. Unio og Akademikerne har ikke som mål å ha en egen tariffavtale. Om det er én eller to eller tre tariffavtaler i staten er ikke det viktigste for oss, og slett ikke for de statsansatte selv. Politifolk, forskere, jurister, samfunnsvitere og andre statsansatte er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb.

Klima

Hva kan klima­be­ve­gelsen lære av diesel­brølet?

Klimabrølet i 2019 ble møtt med applaus og klapp på ryggen. Dieselbrølet ble møtt med raske avgiftskutt. Det kan være mange grunner til det, men en ting skiller seg ut: valg av protestform. Fremfor å stille seg utenfor Stortinget og pent be om endring, valgte dieselbrølet forstyrrende protest. Hvorfor? Fordi det er en langt mer effektiv måte å skape politisk press på. Når samfunnet tvinges til å stoppe opp, tvinges det også til å ta stilling. Makthaverne får hastverk.

Helsepolitikk

Nå svarte du ikke på det vi spurte om, Vestre

Vi stilte et faglig spørsmål i mandagens avis. Jan Christian Vestre svarte i går med et politisk prosjekt. Vår kritikk gjaldt hva som skjer med medisinen når kontaktformen endres. Vestres svar handler om tilgjengelighet, fleksibilitet og at helsetjenesten skal være «folks førstevalg». Men helsevesenet er ikke et produkt som skal vinne brukere. Det er et faglig system som skal prioritere. Når terskelen for kontakt senkes, øker etterspørselen. Når etterspørselen øker, presses tiden.