Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sexkjøpsloven

OnlyFans er prosti­tusjon

VG har de siste ukene hatt flere saker som tilsynelatende skal opplyse publikum om hva som foregår på det lukkede nettsamfunnet OnlyFans. Sakene har tydelig preg av klikk-agn, med pirrende overskrifter som «Ukjente kvinner håver inn millioner» og «Meldingene tikker inn fra unge, norske kvinner», illustrert med bilder av pupper og lår som til forveksling likner på Dagbladets profil. I 2025 utvidet Sverige sin sexkjøpslov og inkluderte kjøp av seksuelle tjenester på digitale plattformer. Dette betyr at i Sverige er det straffbart å kjøpe seksuelle aktiviteter på OnlyFans. Hva er det så svenskene har forstått som verken norske skattemyndigheter, som vil anmelde kvinnene for skatteunndragelse, eller VG har oppfattet? Jo, de har undersøkt og forsket på hva OnlyFans er og hvilke konsekvenser dette gir. De gikk bak fasaden, som påstår at kvinner har kontroll og kan sette egne grenser for hva de tilbyr av seksuelle tjenester på plattformen. Det de fant var at OnlyFans er en arena for prostitusjon, der kvinner tilbyr sine seksuelle tjenester mot betaling.

Atomvåpen

Atomvå­pen­de­battens uuthol­de­lige letthet

Dette er historisk,» sa statsminister Jonas Gahr Støre da han i slutten av mai offentliggjorde nyheten om at Norge har undertegnet en avtale om atomvåpensamarbeid med Frankrike. Dette er ikke bare historisk, det er et historisk feilgrep. En beslutning med store konsekvenser. Det er ikke en teknisk justering av norsk sikkerhetspolitikk, men et stort politisk veivalg. Et veivalg som binder Norge tettere til atomvåpen, et veivalg som gjør oss mer avhengige av atomvåpen i en tid da verden trenger færre, ikke flere, masseødeleggelsesvåpen. Det er ikke bare veivalget som er dypt urovekkende, men også måten det ble tatt på. Det har ikke vært noen bred politisk debatt i forkant.

Debatt

Flygende pingviner

I Klassekampen 21. mai presterer Bjørn Vassnes å skrive om forskere som testet vingene til 1139 fuglevingetyper og sammenliknet disse med kunstige. De fant ut at «også pingviner, som bruker vingene både i luften og i sjøen, til å både fly og svømme, hadde godt tilpassede vinger.» Det er tull at pingviner kan fly. Det var heller ikke bare Charles Darwin som laget evolusjonsteorien – det er en feilbeskrivelse i litteraturen om emnet. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet bruker riktig navn: Darwin-Wallaces evolusjonsteori. Alfred Russel Wallace samarbeidet med Darwin og samlet og sendte over 200.000 eksemplarer av dyr og planter fra Sør-Amerika og Asia til Darwin og England og ga faktisk ut en egen bok om evolusjonsteorien året før Darwin.