Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Chemring nobel

Akutt behov – i 2032?

Forsvarsdepartementet har et «akutt og tidskritisk» behov for å tvinge gjennom Chemring Nobel-utbyggingen på Hurum gjennom statlig reguleringsplan. Regjeringen bruker den akutte sikkerhetssituasjonen i Europa og Natos behov for å fylle opp våpenlagrene som påskudd. Det er et ubestridelig faktum at krigen i Ukraina presser den vestlige kapasiteten. Men hvor tidskritisk er egentlig en utbygging som sannsynligvis vil stå ferdig i 2032? Det bør nevnes at 2032 er et optimistisk anslag, som forutsetter at planleggingen ikke møter det notoriske byråkratiet. Statlige «hasteprosjekter» ender ofte med vesentlige forsinkelser, som ved gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, som utløste en langvarig og byråkratisk planprosess. I planinitiativet fra Asker kommune fremkommer det at Chemring Nobel eksporterer over 95 prosent av sin produksjon av høyeksplosiver til Europa og Nord-Amerika. Dette handler med andre ord i stor grad om privat, kommersiell vekst og eksport, pakket inn i statlig retorikk. Mens Chemring Nobel opplever en opptur, sitter lokalsamfunnet igjen med konsekvensene.

Eldreomsorg

Hjemme­bo­ende eldre har mindre kontroll

Vi blir flere eldre, de eldre skal bo hjemme lenger og det er få sykehjemsplasser. Ifølge politikerne skal eldre motta tjenester i hjemmet for å ha mest mulig kontroll over hverdagen. Forskning viser derimot at eldre som mottar hjemmetjenester har betydelig mindre kontroll over hverdagen enn de som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig. I den første store norske studien av kontroll over hverdagen, fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik, har vi intervjuet 414 eldre brukere i tre kommuner på Østlandet. Vi har også hatt samtaler med pårørende og ansatte og gjort observasjoner. Resultatene viser at en tredjedel av eldre som mottar hjemmetjenester opplever lite eller ingen kontroll over hverdagen. Og at hjemmetjenestemottakere har betydelig dårligere kontroll over hverdagen enn de som bor i omsorgsbolig og på sykehjem, selv om de er yngre, har bedre fysisk og kognitiv fungering og mer kontakt med familie og venner Årsaken er sammensatt. Bakgrunnen ligger i at hverdagen deres har endret seg: De har gått fra å klare ting selv til å være avhengig av hjelp.

Drosjenæringen

Full gass uten styring

Statssekretær Jakob Vorren skriver i Klassekampen 16. juni at regjeringen gir «full gass» i drosjenæringen. Full gass hjelper lite når styringen mangler. Ap lovet før stortingsvalget i 2021 å rydde opp i drosjenæringen innen hundre dager. Over 1700 dager senere har regjeringen fortsatt ikke iverksatt det viktigste kontrollsporet for hvit økonomi og seriøs drosjenæring. Vorren trenger ingen ny utredning for å vite hva Stortinget vedtok i juni i fjor: Bestilling og betaling for bestilt drosjetransport skal registreres automatisk i «kontrollutrustningen», og denne skal ha fast tilknytning til bilen. I dag betyr det i praksis taksameteret, fordi det ikke finnes noe godkjent alternativ.