Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

Et parti uten ungdom er et parti uten framtid

Omtrent 300 medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte i Rødt fra hele landet har sluttet seg til denne støtteuttalelsen. Den sier noe viktig: Støtten til Rød Ungdom er brei, tydelig og levende i hele partiet. Bakgrunnen er enkel: De siste ukene har det igjen oppstått en offentlig debatt om Rød Ungdom – i NRK og i Klassekampen. Kritikken i NRK i påsken handlet om at Rød Ungdom avholder landsmøter internt, uten presse til stede. Det er en merkelig kritikk. Praksisen er ikke ny. Den har vært sedvane i en årrekke, uten å være kontroversiell – før noen plutselig bestemte seg for å gjøre den til en sak. Selvsagt er ikke et landsmøte i Rød Ungdom med medlemmer helt ned i 13-årsalderen en trygg arena for politiske diskusjoner om det blir gjort om til et direktesendt reality-show. Særlig ikke nå, hvor det letes med lys og lykter etter noe å kritisere organisasjonen for. Det er mer enn nok å skulle snakke for en stor politisk forsamling for første gang. Ingen andre partier i Norge går så hardt ut mot egne ungdommer som Rødt – verken i offentligheten eller på bakrommet.

Romfart

En glad-nyhet

Artemis II er på vei tilbake til jorden. De har tatt en tur ganske lik den Apollo 8 tok i 1968, fortelles det fra lederplass i The Economist. Som sine forgjengere hadde de med seg kamera. Fra månen tok Apollo 8 det kanskje mest berømte noensinne: Av en «jordoppgang». Artemis II har også knipset sin versjon, som vi nå har sett i farger uten å måtte vente på landingen. Bildet sto på forsiden av verdens aviser i romjulen det året. 1968 hadde vært et helvetes år, ikke bare i USA. Og vi er ikke kommet lenge enn april i 2026. Earthrise-bildet dro det i land for 1968, i siste liten.

Kollektivtilbud

Sporveis­me­toden

I fylkestinget i Vestland 24. til 25. mars i år fattet et flertall fylkes­politikere et viktig vedtak for å sikre et mer demokratisk styrt kollektivtilbud. I Vestland fylke, som mange andre steder, er det anbud som gjelder i kollektivtrafikken. Det offentlige ved fylkeskommunen har det hele og fulle ansvaret for kollektivtrafikken i fylket, men velger å sette det ut på anbud til private busselskaper. Busselskapene vinner stort sett anbudene på pris, altså å kjøre anbudskontraktene for en så billig penge som mulig. Som alle andre private bedrifter må man jo tjene penger for at hjulene – bokstavelig talt – skal gå rundt. Sånn er det i alle fylker, utenom Oslo på skinnegående transport. Trikk og T-bane, som driftes av det helkommunalt eide selskapet Sporveien, som driver etter noe de kaller «Sporveismetoden», drift i egenregi.