Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftproduksjon

Når er det greit med ny kraft for Rødt?

I Klassekampen 10. august kritiserer Jens Ingvald Olsen, fylkestingsrepresentant fra Rødt Troms, regjeringens satsing på kraft og nett som ble lansert 7. august. Han spør retorisk: når er det nok overskudd for Ap. Mitt svar er: i alle fall ikke nå! Olsen viser til at vi i 2025 hadde et kraftoverskudd i Norge og bruker dette som et argument mot ny kraftproduksjon. Vår jobb som politikere er å planlegge best mulig for framtida.

Datasenter

Ja, nei. Tja?

I Klassekampen 10. august får vi høre om hvor mange som er for og imot bygging av datasentre i Norge, og at motstand mot nye datasentre for tiden er den mest samlende enkeltsaken i USA. Interessant? Tja! De som har svart på spørsmålet i undersøkelsen i saken, har ikke fått mulighet til å nyansere meningen sin. Det vil si at et datasenter er et datasenter, uansett om det bidrar til flere kattevideoer eller nødvendig infrastruktur og datasikkerhet. Det har kanskje litt å si for hvilket svar vi vil få? Folk flest, meg inkludert, vet nok alt for lite om hva alle datasentrene som er bygd eller planlagt bygd, brukes til eller skal brukes til. Hadde det ikke vært mye mer interessant å fått fram litt mer om dette? Hva vet hvem, og hva de vil, det burde vi som leser aviser for å få vite mer om.

Ekstremisme

«Hvorfor jobber du i en moské? Du er jo skeiv»

Spørsmålet har fulgt meg i flere år. Etter angrepet i Berlin og lignende angrep stiller jeg meg selv det samme spørsmålet oftere: Hvordan klarer jeg å fortsette, når samfunnet stadig virker mer polarisert? Som skeiv har jeg hele livet oppsøkt steder hvor jeg kan være fullt og helt meg selv. London Pub og Oslo Pride har vært slike steder etter at jeg flyttet til hovedstaden for ti år siden. Samtidig vet jeg at de er og har vært terrormål, og orienterer meg alltid om hvor nærmeste nødutgang er. Som del av det forebyggende arbeidet mot ekstremisme i Norge, har jeg i flere år stått fremst i den store bønnesalen i Al-Noor-moskeen i Bærum og formidlet om det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og terrorangrepet mot moskeen som fant sted 10. august 2019. Syv år etter hendelsene viser jeg og kollegaene mine besøkende nødutgangsdøren gjerningspersonen skjøt seg gjennom for å komme seg inn i bønnesalen, med mål om å drepe så mange muslimer som mulig. Jeg har gjennomført mange samtaler med ungdom om radikalisering og ekstremisme, for å forebygge rasisme og muslimfiendtlige holdninger. Det føles riktig for meg å stå i akkurat denne moskeen, fordi jeg som Johanne er utenlandsadoptert og vet hvordan rasisme kjennes på kroppen.