Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kongo

Krig, ebola og glemsel

Mens vi i Norge feiret 17. mai med barnetog, flagg og trygghet, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda som en internasjonal helsekrise. Når ebola igjen når nyhetene, er det verdt å spørre hvorfor verdens oppmerksomhet ofte først vekkes når krisen risikerer å spre seg. Her hjemme feiret vi frihet, fellesskap og framtidstro. Samtidig levde mennesker i den østlige delen av Kongo – der jeg er født og oppvokst og fortsatt har familie – med krig, fordrivelse, økonomisk kollaps. Og nå: ebola.

Streik

Skrem­sels­pro­pa­ganda fra Majorstua

Streiken i hotell- og restaurant­næringa er i ferd med å bli lang. Søndag 19. april la kokker, servitører, bartendere, renholdere og hotellresepsjonister ned arbeidet og inntok gatene. Grunnen er at NHO Reiseliv mener noen av landets mest hardtarbeidende og lavest lønte arbeidsfolk stiller urimelige krav når de krever reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger. NHO gjentar nærmest krakilsk at «Felles­forbundet mener vi skal være gratis bank for Nav». Talepunktet er ikke så dumt, sinna folk elsker å hate Nav. Men implisitt i påstanden ligger at de mener lavtlønte hotell- og restaurantarbeidere selv bør ta ansvaret. Sykepengeordningen er Navs ansvar, det er vi helt enige i.

Kunstig intelligens

Levande dauinger

Å høre en begravelsestale eller lese en tekst generert av KI interesserer meg like lite som Odd Nordstogas erotiske fantasier som nylig kom på trykk i boka «Attrå». Selv om sistnevnte, såfremt den er ført i pennen av Nordstoga selv, er lettere å svelge enn førstnevnte. Nordstoga begir seg ut på noe han opplever pinlig og krevende. Det koster ham å skrive om «sitt eige sveitte dyr som vil ut» (NRK 7. mai). Forståelig nok.