Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Perfekt landing

Landslagets fly landet på Gardermoen mandag klokka 19.06. Jeg tenkte umiddelbart at tidspunktet måtte ha vært nøye planlagt av Norges Fotballforbund, i samarbeid med flyets kaptein, men nei, det var visst ikke det. Som kjent foretok kong Haakon sin kroningsreise fra Kristiania til Nidarosdomen i 1906, og mandag kveld ble vi vitne til den reine «kroningsreisa» for fotballgutta, langs E6 gjennom Romerike og inn til hovedstaden og Slottet. I løpet av kvelden fikk jeg vite at Ståle Solbakkens moderklubb, Grue IL i Solør, er stiftet i 1906! Morsomme fakta på den historiske jubelkvelden – eller «fun facts», som det heter på nynorsk.

Babylon

Først bibelen, så Klasse­kam­pen

Jeg har abonnert på Klassekampen i det siste, og har blitt overrasket over at mange av artiklene handler om grunnleggende tanker om livet og tilværelsen, og ikke bare «siste nytt». Det har slått meg at mye av kommentarene, også de som kommenterer nyheter, ligner på det man kan lese i Bibelen, som jeg også leser i. I Bibelens siste bok, Johannes’ åpenbaring, beskrives «Babylons fall», som erstattes av «Det nye Jerusalem». Babylon og Jerusalem er gjennom hele Bibelen symboler på ondt og godt. Kapittel 18 oppsummerer hva som er galt med verden. Det handler ikke om det som det er mest styr med for tiden, som pride og kjønn, men om materialisme, egoisme, grådighet, og at menneskers sjel og integritet blir ofret for profitt. Det som kalles «Babylons fall», beskrives som slutten på at alt kan kjøpes for penger – og på at alt koster penger. Det blir slutt på «overdådig vellevned», grådighet og makt for «konger og kjøpmenn», altså de rike og mektige som har «opphøyet seg selv og levd i overflod». I Babylon het det at «dine kjøpmenn var jordens stormenn» I «Det nye Jerusalem» er alt gratis, og verdier som liv, vitalitet, fellesskap og frihet erstatter det som preget Babylon.

Førdefjorden

Ikke en bortfor­kla­ring, men en forklaring

Regjeringa og jeg prøver å bortforklare Høyesteretts dom mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Det hevder Ragnhild Enoksen i et tilsvar til meg i Klassekampen 14. juli. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå at en dom om at en tillatelse er ugyldig, ikke har umiddelbar rettsvirkning for den som har fått tillatelsen med mindre vedkommende har vært gjort til part i rettssaka. Men å påpeke at dette er gjeldende rett når det kommer til rettskraftens subjektive grenser, er ikke å bortforklare. Det er å forklare. Ragnhild Enoksen har rett i at søksmålet til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom hadde som formål å stoppe deponeringa. Men her gjorde de den tabben at de bare saksøkte staten.