Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Transport

Fiskaas avsporing

Stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa skriver rørende om jernbanen i Klassekampen fredag 16. januar. Som togpendler kan jeg være enig med min stortingskollega i en ting: Det er for mye trøbbel med jernbanen. Men det er ikke selskapene sin skyld, det er statens skyld. Fiskaa kommer med en rekke påstander om Høyres jernbanereform som beviselig er feil. For det første spekulerer Fiskaa i om «Go-Ahead ikkje fann det bryet verdt å trekka alle vognene til Oslo?». Nattoget er noe av det mest etterspurte, og hadde Go-Ahead hatt vogner å sette inn, ville de blitt fylt.

Abort

Vi venter, helse­mi­nister Vestre!

Det er på tide at helsemyndighetene faktisk gir kvinner den selvbestemmelsen og helsehjelpen den nye abortloven åpner opp for. Kvinnefronten krever at tilbudet om tidlig abort utenfor sykehus må innføres raskt og systematisk over hele landet. Abort er en normal helsetjeneste og må utføres som det. Det betyr at det er pasienten og hennes behandler som skal bli enige om hvilken metode som er best egnet av det som er tilgjengelig og forsvarlig. Abortomsorgen er preget av unødvendig kontroll, tvang og sykehuslogistikk, foran pasientenes behov. Fortsatt må kvinner som skal ha tidlig abort møte på sykehus og svelge tabletten som starter abortprosessen i påsyn av helsepersonell, selv om hun fullfører aborten hjemme. Da er det sykehusets timeplan som bestemmer når hun kan abortere.

Nato

Er dere fornøyde nå?

Nå når Nato-alliansen kan stå i fare for å gå i oppløsning grunnet Trumps vyer og utspill, så bør vel alle de som ser Nato som verdens reelle krigstrussel, klappe i hendene av begeistring – sammen med Putin, som klapper ivrigere og ivrigere for tiden, siden han har jobbet for dette i mange år! Når han bare nå innser at Nato-trusselen er vekke, blir han nok til den lille snille pusekatten han egentlig er, som bare ønsker å ligge og male i fred med inntrukne klør. Og vi alle kan puste lettet ut, og ikke minst; glede Trumpen med den neste fredsprisen!.