Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fifa

Er det egentlig så vanskelig å bli kvitt Infantino?

Det ser nå ut til at Gianni Infantino ikke har til hensikt å trekke seg, men gå for gjenvalg til våren. Forutsatt at UEFA står på sitt om å boikotte VM, må de nødvendigvis gå et skritt videre. Man må tenke på spillerne, og det betyr at UEFA må danne et nytt forbund. TV-selskapene kommer neppe til å overby hverandre for å sikre rettighetene til å vise kamper à la Seychellene mot Madagaskar. Sammen med annonsører, sponsorer og publikum vil interessen bli rettet mot det nye forbundet. De øvrige landene i Fifa vil nok komme etter, og Infantino blir raskt sittende alene i en tom bygning i Zürich.

Kulturpolitikk

Spikeren i kista

Rett før sommerferien kom resultatene fra Kulturrådets flerårige støtteordninger. For mange scenekunstkompanier i det frie feltet var dette avgjørelser som får direkte betydning for de neste årenes virksomhet. Nå begynner konsekvensene av vedtakene å bli synlige. Verdensteatret, et av Norges mest langvarige og internasjonalt anerkjente scenekunstkompanier, har varslet at kompaniet avvikles innen utgangen av 2026. Avslaget fra Kulturrådet i juni beskrives av kompaniet selv som «spikeren i kisten». Tallene fra årets tildelinger gir grunn til ettertanke. I ordningen Scenekunst – kunstnerskap fikk 7 av 58 søkere tilskudd.

Atomvåpen

Etter­lys­ning: Svar fra Nei til atomvåpen

Kjell Olav Mangsets innlegg i Klassekampen 28. juli, «Åpent brev til Nei til atomvåpen», forblir ubesvart. Mangset hevder at Nei til atomvåpen blander sammen utarmet uran brukt til atomvåpen og sivilt bruk i kjernekraft, og at utarmet uran dermed blir en slags atomvåpenrelatert trussel, noe han er uenig i. En opplagt konsekvens er, mener jeg, farliggjøringen av kjernekraft. Mangsets innlegg virker både saklig og faktabasert. Han kritiserer og utfordrer et av landets mest synlige fredsorganisasjoner. Innlegget burde derfor ikke møtes med taushet.