Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Psykiatri

Helse­mi­nis­teren vil admi­ni­strere

En sedvanlig begeistret helseminister forteller i avisen 30. september at man må samarbeide bedre mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten ved å ha «en dør», prosjekt X, for pasienten, slik at pasienten ikke sendes fra instans til instans som en pakke med ukjent adresse. Jeg erkjenner at dette i dag er et problem. Men systemet har vi. Det er fastlegen som skal koordinere, henvise og åpne dører. Grunnen til at det ikke fungerer, er at det ikke er nok muligheter innenfor dørene. Det gjelder spesielt for alvorlig psykisk syke, spesielt de som har et rusproblem.

Eu

Ikke EU sin skyld

Idar Helle gir i Klassekampen 3. oktober EU skylden for at fundamentet i europeisk industri har sviktet og bruker Volkswagens tap av 100.000 arbeidsplasser som «det billedlige uttrykket for dette». Men det tyske industriflaggskipet er et dårlig eksempel på at EUs industripolitikk har mislyktes. Årsaken til Volkswagens problemer er at selskapet kom for sent inn i den teknologiske omstillingen av bilindustrien. Mens Tesla, Nissan og etter hvert en rekke kinesiske produsenter satset tungt på elbiler, brukte Volkswagen betydelige krefter på å forsvare forbrenningsmotoren og motarbeide strengere europeiske utslippskrav. Resultatet er at selskapet i dag forsøker å ta igjen et teknologisk forsprang innen blant annet batterier og programvare, samtidig som kinesiske produsenter har tatt store markedsandeler. Historien har dessuten et forspill. Diesel-skandalen fra 2015 viste at Volkswagen og andre europeiske bilprodusenter manipulerte utslippstestene for å skjule reelle NOx-utslippene fra dieselmotorene.

Rødt

Oh boy! Et nytt angrep fra Boye

Det er ikke første gang Boye Ullmann (Klassekampen 3. oktober) angriper Sofia Rana eller Siavash Mobasheri før eller under en nominasjonsprosess i Rødt Oslo, men det er første gang han kommer med påstander om at de ikke støtter Rødts vedtatte politikk. Men Ullmann håndplukker selv hvilke landsmøtevedtak og hvilken vedtatt politikk han velger å fremheve. Vi har mye god politikk i Rødt, og alle kan ikke være engasjert i alt. Oslo og alle andre sine valglister bør fylles av folk med et bredt spekter av kompetanse, men man kan ikke kreve at de er enige i alt eller interessert i de samme politiske temaene. Noen er interessert i kvinnehelse, andre naturvern, noen er opptatt av pensjon og andre av psykisk helsevern. Hva Rødts vedtak om våpenstøtte til Ukraina har å gjøre med lokalpolitikken i Oslo, skjønner ikke jeg.