Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Brasil

De fem B-er i Brasil

I Klassekampen 20. oktober gir Rudi Kessel superviktige bidrag til å forstå «teflonkandidaten» Flávio Bolsonaro som jeg skrev om 17. oktober. Kessel framhever den helt grunnleggende rollen til de svært konservative, protestantiske frikirkene i Brasil, ofte omtalt som evangelikale på norsk. Deres entusiastiske støtte til Bolsonaro-familien, Brasils ektremhøyre, er en viktig forklaring på Flávios popularitet. Dokumentarfilmen som Kessel trekker fram, den Oscar-kortlistede «Apokalypse i tropene» vil jeg på det varmeste anbefale Klassekampens lesere å se, og også Petra Costas forrige film, «På kanten av demokratiet».Begge ligger på Netflix. Støtten fra de evangelikale kirkene føyer seg inn i en langvarig støtte fra en lang rekke interesse- og lobbygrupper. Her i Brasil er de ofte omtalt som BBB, for boi, bala og bíblia (biff, bly og bibel), men i denne valgkampen må vi legge til to B’er: bolsa de valores og bets (børsen og bettingselskapene). Biff: Industrijordbruket støtter Flávio Bolsonaro helhjertet fordi han helhjertet støtter deres krav om minimale miljøkrav, null etterforskning av miljøkriminalitet og hard undertrykking av de sosiale bevegelsene på landsbygda. Bly: Våpenlobbyen støtter helhjertet opp om Flávio fordi han, som faren, vil gi frislipp av salg av våpen og ammunisjon.

Skole

Svar til Malkenes og Begyn­ner­opp­læ­ringen

Jeg er enig med Simon Malkenes i mye. Jeg beundrer at han turte å si fra om hvordan arbeidsforholdene var i Osloskolen. Hans kritikk av OECD har jeg også sansen for. Når han i sitt svar til meg (Klassekampen 21. oktober) skriver at det er farlig å importere enkle løsninger fra andre land, er det helt korrekt. Dette er dessverre noe OECD sin Pisa-undersøkelse inviterer til, siden det blir så lett å sammenlikne land med hverandre. Finlands tidlige Pisa-suksess er et godt eksempel.

Språk

Språk­svøm­ming og sidemål

I eit innlegg av professor Øystein A. Vangsnes i Klassekampen 17.10. om Sogn og Fjordane-effekten, som så vidt eg forstår går ut på at elevar i dette gamle fylket gjer det betre enn andre på ulike prøver, er eit grunnleggjande premiss at elevane der får ei litt meir intens intellektuell trening: Dei sym i bokmål allereie i førskulealder, men får lese- og skriveopplæring gjennom noko som er litt annleis, og må jobbe litt meir enn bokmålselevane for å halde seg flytande. Derfor bør bokmålselevane få meir nynorskopplæring, slik at dei på tilsvarande måte kan nyte godt av nynorskeffekten i læringa si. Eg stussar over at barn i nynorskkommunar skulle symje i bokmål. Sjølv om ein og annan barnehagelærar skulle snakke noko som ligg nær bokmål, ho eller andre skulle lese bokmålstekstar i barnehagen, og barne-TV og liknande for det meste er på bokmål, veks dei opp i ein kommune der talemålet ligg nær nynorsk – det er derfor det er tale om ein nynorskkommune, der man sym i nynorsk. Men bokmålselevane sym i bokmål, og vil få litt meir intens intellektuell trening ved å lære nynorsk. Slik trening kan dei imidlertid òg få på anna vis, i andre fag.