Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Naturforvalting

Statens inn­­vendingar mot staten

Tenk deg at familien Støre har arva ei hytte. Denne skal tre vaksne søsken dele på. Om våren diskuterer alle med sine barn og ektefellar, og finn ut når det passar best for dei. Sidan blir det laga eit forslag til korleis vekene på hytta skal bli fordelt. Men når forslaget blir lagt fram, ser Jonas at hans familie har fått tildelt veker som absolutt ikkje passar! Sonen skal på fotballcup i veke 28, og langt bak i e-postinnboksen dukkar det opp ein invitasjon til ein politisk sommarleir i veke 31. Her er det enkelte omsyn som ikkje er blitt tatt, ny og vesentleg informasjon har komme på bordet. Utgreiingane kan ha vore mangelfulle, tenker Jonas, og vil fremje ei innvending.

Dyrevern

Vassnes og måkene

I sin artikkel «Om måker og mennesker» i Klassekampen 13. august presenterer Klassekampens vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes noen synspunkter på hvordan naturen fungerer og hvordan vi skal verne om den. Det er lett å være enig i utgangspunktet: Naturvern handler om å ta vare på naturen som helhet. At han med dette som bakgrunn, ender opp med å argumentere mot bevaring av truede arter i et nasjonalt perspektiv, er imidlertid uforståelig! I artikkelen presenterte Vassnes en rekke mer eller mindre filosofiske betraktninger omkring artenes opprinnelse og utryddelse, og tanker om livet på jorda ut fra evolusjonens gang. Han beskrev biologer som «måkenes talsmenn som burde vite hvilke dyrearter som er truet». Biologene vet hvilke dyrearter som er truet i Norge og på verdensbasis.

Arbeid

Klasse og hjemme­kontor

Ifølge mediene kan om lag 40 prosent av arbeidstakerne ha hjemmekontor. Det utlegges som positivt for barnefamilier, fordi de får mer tid hjemme med barna når de ikke taper en til to timer hver veg til jobben. Jeg innser at dette er en fordel. Men hva med flertallet på 60 prosent som ikke kan ha hjemmekontor, for eksempel renholdere, sjåfører, butikkansatte, bygningsarbeidere og industriarbeidere. Hva slags kompensasjon får de for de fordelene hjemmekontoristene tydeligvis har? Hvor er kravene på høgere lønn eller lengre ferier for de som må være på jobb for reelt å produsere noe? De bruker to til fire timer av fritida si for å komme på jobb. Det er godt mulig at tekstprodusentene på hjemmekontor produserer bra og at økonomifolka ser fordelen med å betale mindre for kontorplasser. Men hvordan er det med arbeids- og opplæringsmiljøet samt de uformelle diskusjonene på arbeidsplassen som ofte gir effektive løsninger? Fagforeningene burde ta opp dette ved forhandlingene for å bygge ned de forsterkede klasseskillene hjemmekontoristene skaper.