Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Forlagsbransjen

Okto­ber­brevet 2025

Vi, undertegnede Oktoberforfattere, ønsker med dette å gi en uttalelse i forbindelse med at Forlaget Oktobers majoritetseier, Aschehoug AS, er lagt ut for salg. Vi henvender oss til nåværende eier og til potensielle kjøpere av Aschehoug og/eller Forlaget Oktober. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på hva Oktober er for oss, og hvilken betydning det har og har hatt for våre forfatterskap. Vårt engasjement må sees som en tillitserklæring til det Oktober vi kjenner, en tillitserklæring til den autonome redaksjonelle linjen og markedsmessige stillingen som har vært og er Forlaget Oktobers identitet. Forlaget Oktobers eiere har forstått og respektert at redaksjonell autonomi er en forutsetning for forlagets litterære posisjon nasjonalt og internasjonalt. Forlaget Oktober har benyttet autonomien til å sette høye og krevende litterære standarder for sine utgivelser, og har alltid vært rede til å utvikle disse. Rundt denne virksomheten har forlaget, gjennom mange års bevisst, møysommelig og målrettet arbeid, bygget opp et litterært miljø av forfattere, oversettere, konsulenter, bokdesignere, redaktører og språkvaskere.

Israel og palestina

Har Norge glemt pale­stinske barn på FNs barnedag?

20. november er FNs internasjonale barnedag. Det er nå 36 år siden FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt, også av Israel og Norge. Alle barn har de samme rettighetene. De er født frie og er like mye verdt. De har rett til beskyttelse, best mulig helsehjelp og nok mat og drikke. Og de har rett til å gå på skole, til lek, fritid og hvile.

Toll

Vær litt hyggelig, EU?

Nå innfører EU toll som kan koste mange norske arbeidsplasser. Kanskje ville det da for regjeringen være fornuftig å minne EU om hvilken betydning norsk olje, gass og kraft har? EUs utenrikskomité kom nettopp med en uttalelse om at de ønsker Island og Norge inn i EU. De sier også at norsk olje og gass og krafthandel gjennom kabler er «uvurderlig for EUs energisikkerhet». Norge leverer 25–30 prosent av EUs gassimport, en kritisk del av unionens energisikkerhet. Så derfor, Støre: Hvorfor ikke be EU være litt hyggelig til gjengjeld når Norge leverer dem noe de selv kaller uvurderlig, noe de bare må ha?.