Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Renholdernes dag

Fra applaus til glemsel

I dag markerer vi Renholdernes dag. En yrkesgruppe som under pandemien ble hyllet for sitt viktige arbeid. De stod i front for å hindre smittespredning, og sikret beredskapen. Nå virker det som at mange har glemt denne hyllesten, og flere kommuner kutter i renholdet. Forsvarlig og godt renhold er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere. Renholdere er ikke bare de som holder omgivelsene rene. De er fagfolk med kompetanse som hindrer smitte, forebygger sykdom og sikrer et trygt miljø – på sykehus, skoler, barnehager, i offentlig transport og alle andre arbeidsplasser. Da er trenden vi ser med kutt og konkurranseutsetting veldig bekymringsfull.

Kommunikasjonsdirektører

Skadelig kunnskaps­løshet, Skurdal

Sjefredaktøren i Klassekampen trenger visst et grunnkurs om hva kommunikasjonsfaget er – og ikke er. I en kommentar 25. november stiller ansvarlig redaktør Mari Skurdal spørsmål ved selve eksistensen til kommunikasjonsdirektører i staten. Det er oppsiktsvekkende av en redaktør som vi må forvente har en elementær forståelse av hvordan samfunnet i 2025 fungerer. Skurdal påpeker at det knapt fantes en kommunikasjonsdirektør rundt årtusenskiftet. Det stemmer. Den gang var tittelen informasjonssjef.

Vietnam

Aktivist fryktar tortur

Ein modig aktivist for menneskerettar er i ferd med å bli utlevert frå Thailand og sendt tilbake til heimlandet Vietnam. For sju år sidan flykta han og familien for å unngå fengsling i Vietnam. No er frykta at han vil bli torturert, sidan Vietnam alt har stempla han som terrorist. 33 år gamle Y Quynh Bdap har heilt sidan han var 16 vore modig aktivist for religionsfridom og andre menneskerettar for fleire folkegrupper på Det sentrale høglandet sør i Vietnam. Folkegruppene er sidan det franske kolonistyret blitt kalla montagnard – fjellfolka. Gjennom Montagnard Stand for Justice har Bdap mellom anna levert rapportar til FN om undertrykking i Vietnam. I juni i fjor vart Bdap arrestert i Thailand, dit han flykta i 2018 for å unngå fengsel i Vietnam. Han vart internert etter at Vietnam kravde Bdap utlevert.