Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Historie

Døving, Terje Vigen og sult

Enda en kommentar til Runar Døving og Terje Vigen: Krigsvinteren 1812–13 var det sult også på vestkysten i Norge. Desperate folk gikk til angrep på kjøpmennenes lagerhus for å lete etter korn i Trondheim, Arendal og Kristiansund. I bygdeboka for Veiholmen på Smøla kan vi lese om enker og farløse fattige barn som sultet selv om de «bodde midt i matfatet»: de hadde ingen andeler i båt og fiskeutstyr. Fisket var en «risikosport»; båten kunne fort bli tatt av fienden. Les også Edvard Hoems roman om felemaker Lars som ble oppbrakt av britiske soldater utenfor Tromsø og satt fengslet i Plymouth. Han ble tatt for å smugle russisk korn. Kristiansunds eidsvollsmann ville ikke velge Christian Frederik til konge, fordi han sto i veien for klippfiskproduksjon og eksport etter 1814.

Transport

Gjør drømmen virkelig

Tidligere i juni var det flagg, korpsmusikk og feststemning på Oslo S da Snälltoget åpnet sin direkterute mellom Oslo og Malmö, med korrespondanse videre til nattog mot Berlin. Det er en etterlengtet forbedring for alle som ønsker å reise med tog til kontinentet. Samtidig sier feiringen noe om tilstanden for internasjonal togtrafikk fra Norge. Når åpningen av ett nytt togtilbud blir en begivenhet, er det fordi utgangspunktet er så magert. For selv med den nye forbindelsen tar reisen fra Oslo til Berlin rundt 16 timer. Togferie fra Norge er fortsatt et prosjekt som krever både planlegging, fleksibilitet og en god porsjon entusiasme. Likevel er det tydelig at interessen er der. Facebook-gruppen Togferie har passert 80.000 medlemmer.

Israel

Handels­forbud. Ikke jødehat

Regjeringen har varslet et handelsforbud mot de israelske bosettingene i de okkuperte palestinske områdene. Ervin Kohn, tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, uttalte om forbudet (Klassekampen 20. juni): «Israel-hat i Norge fører til jødehat. Den korrelasjonen er sterk. Det er umoralsk å boikotte Israel.» Antisemittismen som følger av Israel/Palestina-konflikten må tas på alvor. Men en korrelasjon mellom Israel-hat og jødehat kan ikke brukes til å mistenkeliggjøre et folkerettslig begrunnet tiltak mot ulovlige bosettinger. Forbudet handlerom folkerett. Ikke om Israel-hat eller jødehat.