Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Elsparkesykler

Risikoen har gått ned

Skadestatistikken knyttet til elsparkesykler har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Men de absolutte tallene som deles i mediene forteller ikke hele historien. Antall registrerte skader på elsparkesykkel i Oslo har økt – fra rundt 555 i 2023 til over 1.300 i 2025. Det høres dramatisk ut. Men Oslo kommune har også doblet tillatt flåtestørrelse fra 8000 til 16.000 utleiesparkesykler våren 2025. Dobbelt så mange sparkesykler, dobbelt så mange turer. Samtidig kjører langt flere rundt på private elsparkesykler. Spørsmålet er ikke om det totale antallet hendelser har økt, men om risikoen per tur har endret seg.

Forsvar

Byrjinga

Med henvisning til Christian Tybring-Gjeddes artikkel (15. juni) gjentar Arild Rønsen spørsmålet: Hvordan stiller vi oss til å sende våre ungdommer i krigen? Et av de bedre svarene på det spørsmålet står å lese i Solveigs salt i Klassekampen 19. mars 2022). I beste Bertolt Brecht-stil skriver hun: «… alle krigar er best i byrjinga, mens uniformene er reine og kroppane heile. Det bruker dabba av etter kvart, når armar og bein er skotne av og sigeren er like fjern.» Så hvorfor må verden gjennom dette gang på gang? Her kunne man tenkt økonomi, men det har nødvendigvis også en psykologisk forutsetning, og den kommer i neste setning. Der skriver hun: «Men det kjem seg igjen etterpå, når historiene blir fortalde.

Kristendom

En Bibel for klima­krisen?

Jeg ble berørt og beriket av «Sosialistenes guide til Bibelen» av Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug. Boka åpner opp for Jesus som de fattiges frigjører og frelser på en ny og frisk måte. Men jeg finner lite om Jesus som skaper, forsoner og frigjører av hele sitt skaperverk, den Jesus som gråter over oss og med oss fordi vi «koker kloden», og dermed øker lidelsene for fattig og rik, og for naturen. Sammenhengen mellom rikdom, fattigdom og klimaendringer er omtrent slik: De én prosent rikeste i verden slipper ut 75 ganger mer karbon enn de fattigste 50 prosent. Paulus skriver at «de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt.» (1 Tim 6:8-10). Fossilindustriens ledere har kjent til sammenhengen mellom CO₂ og global oppvarming i mer enn 30 år. Likevel bruker Equinor mer enn 90 prosent av sin kapital til svart energi i stedet for grønn energi. Fossilindustrien har gjort oss avhengige av en energiform som ødelegger Guds skaperverk, forsterker ulikhet og nød.