Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeid

Svar til Ebba Wergeland

Sykefraværet i Norge må ned. Da må alle gjøre mer, og vi må jobbe med den helsa vi har. Regjeringen sendte derfor før jul ut forslag om tydeligere krav til både sykemeldte og arbeidsgivere. Forslagene er en oppfølging av IA-avtalen, som ble undertegnet av partene i arbeidslivet i februar, og en del av regjeringens plan for en friskere befolkning. 31. desember beskriver Ebba Wergeland i Klassekampen forslagene som et tap av rettigheter for arbeidstakere og en trussel mot sykelønna. Det er direkte feil.

Forsvarsindustri

Vet poli­ti­kerne hva som står på spill?

Stortinget skal om kort tid gi sin tilslutning til at Regjeringen kan bruke 19 nye milliarder på å styrke norsk forsvarsevne gjennom kjøp av system for langtrekkende presisjonsild. For oss i fagbevegelsen har det alltid vært viktig å stå sammen og slutte opp om norsk industri og norske arbeidsplasser samt nasjonal sikkerhet når det trengs – og nå trengs det. I spørsmålet om anskaffelse av langtrekkende presisjonsild, som nå ligger til behandling i Stortinget, har Forsvarsmateriell kastet ut det europeiske alternativet fra KNDS, til fordel for et sørkoreansk alternativ. KNDS har invitert til samarbeid med norsk industri (Aker Solutions og Kongsberg Defence & Aerospace med dets nettverk av underleverandører) for produksjon, vedlikehold og videreutvikling av systemet og dets kapasiteter i et europeisk perspektiv. Istedenfor for å ivareta norske interesser, ved å bygge opp vår egen forsvarsindustri og understøtte Kongsbergs enestående teknologi på navigasjonssystemer og missiler, så velger man det man tror er et billigere system, levert raskere. Noe man ikke vet med sikkerhet, i og med at det europeiske systemet er kastet ut av konkurransen før den er begynt. Dette er dårlig industripolitikk, dårlig sikkerhetspolitikk og en svært dårlig fagligpolitisk beslutning for norsk industri. Å bli en del av den europeiske løsningen vil for norsk forsvarsindustri være av historisk sikkerhetspolitisk betydning. Lærdommen fra Ukraina, årevis med global verdikjedeproblematikk etter koronapandemien, samt stormaktenes inndeling av verden i «interessesfærer», viser at strategisk viktige anskaffelser må kontrolleres fra vårt eget kontinent. Avhengigheter på leverandørsiden må gjensidig knyttes til våre allierte i nærområdet.

Iran

Iranernes fri­hets­kamp må stå på egne ben

2026 startet mørkt. USA gikk til angrep på Venezuela. Samtidig kommer Trump med absurde og farlige uttalelser om Grønland, og gjentatte trusler mot blant annet Colombia, Cuba og Mexico. Midt i mørket finnes det likevel et lyspunkt. I Iran har folk igjen tatt til gatene mot et pill råttent regime. Det startet med økonomiske krav fra butikkdrivere og arbeidere, men har raskt utviklet seg til åpne protester mot hele det politiske systemet. Inflasjonen har ødelagt folks økonomi, valutaen har kollapset, sparepenger er blitt verdiløse, og vanlige familier sliter med å dekke helt grunnleggende behov som medisiner og mat.