Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Opprustning

Kritisk terskel

Vi ruster for krig, unge gutter og jenter vil forsvare sitt land, beredt til å drepe jevnaldrende. Norge går fra å være en fredsnasjon til å bli en nasjon som angriper. Maktprinsipp står i motsetning til nestekjærlighet. Noe er mitt og noe er ditt. Våpenproduksjonen når nye topper. Kapitalismen saboterer samarbeidskulturen.

Menneskerettigheter

Innvand­rings­po­pu­lismen til Frp vil koste oss dyrt

Menneskerettighetene er ikke laget for historiens solskinnsdager. De er laget for de situasjonene der solidariteten vår settes aller mest på prøve. Nå bruker Fremskrittspartiet 160 kriminelle utlendinger som unnskyldning for å svekke noen av de mest grunnleggende rettighetene og rettsprinsippene vi har. Det er en veldig farlig vei å gå. Menneskerettighetene er noe av det mest grunnleggende vi lærer barna våre på skolen. De slår fast en rekke rettigheter som skal være absolutte, og når vi lærer om dette i trygge Norge, framstår de som verdens største selvfølgeligheter: retten til liv, retten til ytringsfrihet, retten til religion. Det revolusjonerende med menneskerettighetene ligger i dette selvfølgelige: menneskerettighetene gjelder alle, og de er umistelige.

Cuba

Stå opp for Cuba!

I de redaktørstyrte avisene i Norge kan man nå for en gangs skyld lese sporadiske innlegg om den uhyggelige situasjonen på Cuba. USA har lyktes med sitt kveletak som er å ligne med folkemord i sin intensjon og gjennom sine følger. Men det er ikke mot dette venstresidas skarpe penner retter sin fordømmelse. «Cubakjenneren» Vegar Bye siteres stadig i Venstresidas dagsavis med for eksempel dette (18. februar): «Regimet er totalt uten legitimitet. Sivilsamfunnet har forsøkt i flere år å få til samtaler.