Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ungdomskriminalitet

Svar til Rambøl

På kvelden 23. september tok en 13 år gammel gutt utstyrt med to håndgranater bussen gjennom Oslo. Han gikk av og kastet dem mot et næringslokale i Pilestredet. Ikke fordi han hadde noe usnakket med personene som holdt til på adressen, men fordi han hadde blitt rekruttert av personer i et kriminelt nettverk til å gjøre det. Dette er bare ett eksempel på en ny type grenseløs kriminalitet hvor unge gutter, helst så unge at de ikke kan straffes, rekrutteres på nettet av kyniske kriminelle til å utføre alvorlig kriminalitet. Tall fra Kripos viser at det i Oslo er 120 kriminelle nettverk, med 800 aktører. 50 av nettverkene opererer innenfor vold, våpen og narkotika.

Omsorg

Det vakreste i verden

Vi er helt nære under et teppe. Du ville at vi skulle gjemme oss og lese bok. De myke, små hendene dine jobber med å tette alle gliper. Blikkene våre møtes. Øynene våre er ikke mer enn 10–15 centimeter fra hverandre. Jeg ser inn i evighet.

Militærbaser

Et klart brudd med norsk sjøl­råde­rett

Kidnappingen av Venezuelas president Maduro og den farseaktige rettssaken mot ham representerer dessverre ikke noe brudd med USA sin politikk i den vestlige hemisfære (og ellers i verden). USA sine mange militære regimeendringsaksjoner i denne verdensdelen strekker seg over mer enn hundre år og er snarere regel enn unntak. Det som er nytt er at USA nå omdefinerer sin Monroe-doktrine fra 1823. I sin opprinnelige form slo den fast at Europa skulle holde seg unna det amerikanske kontinent mot at USA holdt seg unna Europa. USA har selvfølgelig ikke holdt sin del av denne avtalen, men nå fremmes en langt mer aggressiv utgave av denne doktrinen, nemlig at USA skal ha full kontroll over land og ressurser i den vestlige hemisfære. Det inkluderer også Grønland. Fra våre politiske ledere hører vi kun at aksjonen er i strid med folkeretten, noe det er umulig å nekte for, men de er samtidig svært fornøyde med at Maduro er fjernet. En fordømmelse slik Spania sammen med Brasil, Chile, Colombia, Uruguay og Mexico har uttrykt, er overhodet ikke aktuelt fra Norge sin side, ifølge statsminister Støre og opposisjonsleder Listhaug. Selv om dette er dypt bekymringsfullt, overrasker det ikke.