Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skatt

Ekstremt forslag

Frp fremmer forslag i Stortinget om oppheving av eiendomsskatten. For kommunene vil det bety bortfall av en inntekt som utgjør cirka 18 milliarder kroner i året. Skulle forslaget bli vedtatt, vil det sette Norge i en komplett særstilling i Europa. Av de 37 landene som det er rimelig å ta i betraktning, utenom miniputtene, er det ikke ett eneste land som ikke har en form for kommunal eller statlig eiendomsskatt. Sverige, Danmark, Finland, Island, Nederland, Belgia, England, Frankrike med flere har alle eiendomsskatt. Eiendomsskatt, arveavgift og formuesskatt er de vanligste måter å beskatte formue på. De fleste europeiske land har foruten eiendomsskatt også en form for arveavgift. Høyre og Frp fjernet arveavgifta i 2014.

Hallikparagrafen

Tjeneste­for­søm­melse!

TV 2 har med sin dokumentarserie Cowboyhattene gjort en imponerende jobb med å avsløre et omfattende nettverk med hallik­virksomhet, mulig menneskehandel og horekunderi i Bergensområdet. Politiet i Bergen ved påtaleleder Gunnar Fløystad svarer at de ikke har prioritert å etterforske salg av og vold mot kvinner. Begrunnelsen er at de har viktigere saker å holde på med. Å unnlate å følge opp sexkjøpsloven og lovene knyttet til hallikvirksomhet, er ufiltrert kvinneforakt. Det spiller tydeligvis ingen rolle hvordan disse kvinnene har det og at flere menn i Bergen utøver vold som en kjekk helgeaktivitet. Eller som en av horekundene sa det: I helgen står kokain, alkohol og prostituerte på menyen. I Frankrike tar de sexkjøpsloven på alvor og definerer den som en forutsetning for å oppnå likeverd mellom kjønnene. Ministre og politi er stolte av å vise til at antall horekunder går ned, antall halliker likeså, og at prostituerte får exitprogrammer som hjelper dem ut av prostitusjon og menneskehandel. I Norge er det nærmest motsatt.

Sykefravær

Feil spor i sykefra­værs­de­batten

Regjeringen vil stramme inn bruk av sykmeldinger. Skal fraværet ned, holder det ikke å diskutere hva som skjer når folk allerede er syke. Vi må spørre hva det er ved jobben som gjør folk syke. Fra før vet vi at sykefraværet er skjevt fordelt og oftere rammer kvinner. I rapporten «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger» fra Frischsenteret deles yrker inn etter grad av relasjonell eksponering, altså hvor mye og hvor krevende kontakt arbeidstaker har med pasienter, elever, brukere eller andre. Høy relasjonell eksponering handler ikke bare om å møte mange mennesker, men ansvar, følelsesmessig involvering og arbeid med andres behov over tid. Analysen følger to fødselskull gjennom 16 år i arbeidslivet. Ansatte i yrker med høy relasjonell eksponering har mer sykefravær og mottar oftere helserelaterte ytelser enn andre.