Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fotball-vm

Remigamus ergo sumus?

I disse livsomformende VM-dager, foreslår sportsanker Jan Petter Saltvedt i NRK en vri på grunnsetningen i Descartes’ filosofiske system: Cogito ergo sum. Jeg tenker, altså er jeg. Det var det eneste filosofen var sikker på etter å ha tvilt mye. Saltvedts latinske vri er: remigo ergo sum. Jeg ror, altså er jeg. Morsomt. Oldefar tvilte, prøvde å vri videre: «Remigamus ergo sumus.» «Vi ror, altså er vi.» En vri med fellesskap som grunntanke: Det er laget og lagspillet det handler om, formodentlig i Solbakkens ånd. Datteren mente at fellesskap og individualitet ikke er motsetninger i det store bildet: Burde vi ta nok en vri på setningen, da formulert som: Remigamus ergo sum? Vi ror, altså er jeg? Latin er ikke oldefars hjemmebane, Vibeke Roggen var ikke tilgjengelig, men KI ble spurt: Kunne «vi» erstatte det første «jeg» i Descartes sin ene setning på riktig vis? KI fant visst ingen gyldig latinsk grammatikalsk kobling, men kommenterte forsøket på å snu Descartes sin grunnsetning: «Dette er en interessant vri som kan tolkes filosofisk i retning av at eksistensen vår bekreftes ikke bare av individet, men gjennom den kollektive samhandlingen og tenkningen vår.» Det kan man jo grunne litt på. Oldefar er rimelig sikker på at rein egeninteresse, egoisme blir feil i det store bildet: «først meg sjøl og så meg sjøl og så min neste hvis det til fordel for meg sjøl.» Da blir ikke liv laga for noen.

Israel

Karpe World, dagen derpå

Hei du (hvite mann som en dag skal pushe 50) som kjente at du måtte rope «fri, fri Israel» rett bak meg på vei ut fra den episke Karpe-konserten på Ekebergsletta. Jeg antar at det var en respons på ryggen min hvor det sto fritt Palestina. Jeg hadde ikke plass til deg i går. Jeg var fylt opp av det vakre som hadde tatt plass på scenen. Men dagen derpå gir jeg deg litt plass likevel. For jeg burde snudd meg og sagt: Hei sann, jeg har noen spørsmål til deg! 1. Hvorfor sier du det? Fri Israel fra hva? (Hvis du mener fra seg selv og sitt settlerkolonialistiske folkemorderiske apartheid-prosjekt, kan du se bort fra resten av spørsmålene.) 2. Støtter du folkemord? Målretta henrettelser av barn? Hvorfor gjør du det? 3.

Eldreomsorg

Pårørende i Oslo er fratatt klage­ad­gang ved sykehjem

Nylig har pårørende i et åpent brev slått alarm om forholdene ved Uranienborghjemmet, som drives av Smartlegen AS. Det dokumenteres uverdige forhold, bemanningsflukt, tvungen leggetid, dårlig mat og sultne eldre. Brevet handler om uforsvarlig drift, sviktende pasientsikkerhet og systematisk nedbygging av tjenestetilbudet. I et større oppslag i Klassekampen 3. juli uttaler sykehjemsdirektør Christine Elvenes i Smartlegen at de kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at tjenestetilbudet skal ha blitt dårligere. Hvordan er det mulig av en ansvarlig sykehjemsdirektør å påstå det motsatte av det de pårørende dokumenterer? Klassekampen har i sin artikkel i tillegg dokumentert at 20 sykepleiere sluttet da Smartlegen overtok, og at senere har ytterligere 14 sluttet eller er i oppsigelse. Dette beskriver de pårørende som bemanningsflukt, mens sykehjemsdirektøren, ifølge Klassekampen, peker på at det ikke er uvanlig at sykepleiere bytter jobber.