Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statsbudsjettet

Feiginger, MDG!

MDGs standhaftighet i budsjettforhandlingene var ikke sterkere enn at nedsettelse av en «omstillingskommisjon», som erstatter en annen kommisjon, var nok til å få superlativene fram i partiet. MDGs fanesak, en tydelig plan for utfasing av oljenæringen, er like mye i det blå som før forhandlingene. Et annet viktig punkt i MDGs program er havbunnen, utvinning og deponering. I budsjettforliket er det nei til gruvedrift på havbunnen i stortingsperioden. Det er vel ikke annet enn SV fikk gjennom i forrige stortingsperiode også. Nei, MDG, dette er for dårlig og skuffende. Jeg valgte i år å gå fra et langt liv på borgerlig side til MDG fordi jeg som fler og fler mener at norske politikere over en bred linje mangler klimasamvittighet og vilje til endringer – og at norsk olje og gass er en del av problemet. MDG påstår de er et blokk­uavhengig parti; at de før valget kunngjorde at de gikk inn for Jonas Gahr Støre som statsminister og et rødgrønt flertall på Stortinget for å unngå at Frp får makt, var noe jeg måtte ta med.

Nav

Nav-systemet trenger en storren­gjøring

Hanne Glemmestad stiller (25. november) mange betimelige spørsmål om det er mulig å lede Nav videre. Jeg var tidligere leder i Nav-systemet, og i 2010 ferdigstilte jeg en doktoravhandling om Nav-reformen. Oppgavens empiriske funn og resultater viste til flere forhold vel femten år tilbake som delvis kan forklare noe av bakgrunnen for dagens situasjon. Jeg beskrev blant annet dårlige forberedelser og opplæring, begrensede ressurser med stadige omstillinger i en oppsplittet og byråkratisk sentralt svakt ledet organisasjon, samt manglende intern kommunikasjon med rigid mål- og resultatstyring. De ansattes etatsbakgrunn preget fortsatt arbeidskulturen.

Ytre høyre

Vi bør være mye mer sjokkerte

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, er ikke en marginal figur som tilfeldig har havnet i offentligheten. Han er en av de mest profilerte høyreekstreme aktivistene i Europa det siste tiåret. Han grunnla English Defence League (EDL), en gruppe kjent for voldelige demonstrasjoner, muslimfiendtlig propaganda og trakassering av minoriteter. Han er flere ganger dømt – for vold, bedrageri, bruk av falskt pass, for å ha trosset rettslige pålegg og for å ha publisert innhold som kan sette mennesker i fare. I 2021 ble han dømt for grov ærekrenkelse etter å ha spredt løgner om en syrisk gutt, noe som førte til massiv nettmobbing og trusler mot gutten og familien. Dette er mannen Document nå gir scene, plattform og forlag, ikke til tross for historikken hans, men på grunn av den. 9. desember får Oslo besøk av Robinson.