Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Iran

Iranerne roper etter system­skifte – ikke billigere mat

Det som nå utspiller seg i Irans gater, handler verken om levekostnader, inflasjon eller økonomisk misnøye. Det er en åpen erklæring om at det iranske samfunnet har forlatt Den islamske republikken. Å redusere disse protestene til «økonomiske krav» er ikke en analytisk feilvurdering. Det er et bevisst narrativ fra regimet, i direkte motstrid med virkeligheten i Irans gater. Fra de første timene etter at protestene startet i Teherans basar, var budskapet klart, direkte og politisk: mot hele systemet. På få timer spredte protestene seg til universiteter, bydeler og byer over hele landet, fra Teheran til Kermanshah, fra Mashhad til Shiraz, og til og med til Qom, regimets religiøse høyborg. Dette var ikke tilfeldig.

Kultur

Ånds­eli­tens bekym­ringer

Klassekampen brakte på årets siste dag en reportasje i bekymringens tegn, med utgangspunkter i de usedvanlig mange kjente kulturpersoners bortgang i 2026: Hvordan skal det nå gå med vårt kulturliv? Og avisen nøyer seg ikke med, via litteraturprofessorer og andre med oversikt, å fremheve det fantastiske ved de avdødes innsats. Nei, Klassekampen lanserer sannelig også kandidater til overtagelse av rollene som kulturens søyler! Takk som byr. Undertegnede er neppe helt å alene om å smile lett til åndselitens bekymringer. Personlig har jeg ikke så mye greie på nevnte avdøde. Har dog lest litt hos et par av forfatterne. Kjedelige greier, spør du meg.

Innvandringspolitikk

Streng, men so­sial­de­mo­kratisk

I et debattinnlegg i Klassekampen 30. desember 2025 kritiserer Fauzia Hussain-Wiik og Reidar Staalesen fra Bergen Arbeiderpartiets Tonje Brenna for hennes forslag om innstramning av partiets innvandringspolitikk. Vi mener det er en alvorlig og feilaktig påstand å hevde at en mer restriktiv innvandringspolitikk er det samme som manglende solidaritet. Brochmannutvalget har gjennom grundige analyser avdekket mulige negative konsekvenser ved storstilt innvandring, inkludert økt økonomisk belastning og svekket sosial tillit. For å bevare en rettferdig velferdsstat trenger vi en bærekraftig innvandringspolitikk. Det danske eksempelet under Mette Frederiksen viser at sosialdemokratiske verdier kan forenes med nødvendig kontroll over innvandringsstrømmene. Hun har innsett at samfunnets bæreevne ikke er ubegrenset, og at kontroll er avgjørende for å bevare vårt høytillitssamfunn. Når vi snakker om internasjonal solidaritet, snakker vi ikke om å åpne våre grenser uten kontroll.