Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Hvor faen er integri­teten din, mann?

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur er fantastisk. På grunn av dem, får alle folkebibliotek og mange skolebibliotek tilgang til mye litteratur de ikke hadde hatt råd til ellers – skjønnlitteratur og sakprosa, norske og oversatte utgivelser. Derfor er det så synd når enkelte velger å bruke kulturrådet som søppeldynge og melde på bøker hvor «Kunstig intelligens» er kreditert som både forfatter og illustratør. Boka jeg snakker om, «Iris», er ei barnebok for målgruppa 3–6 år. Er vi ikke enige om at barn fortjener bedre? Jeg understreker at boka i skrivende stund er til vurdering, ikke innkjøpt. Vi venter altså fortsatt på kulturrådets avgjørelse. Det som likevel forbauser meg mest, er at det er en forfatter som står oppnevnt som redaktør. En vaskeekte forfatter, som har gitt ut flere bøker.

Statsbudsjettet

Løftebrudd?

Regjeringen har vært en ledende aktør i møte oss i funkisbevegelsen, og satte makt bak ord og ledet inkorporeringen av funkiskonvensjonen (CRPD) i fjor. Når den samme regjeringen som har løftet vår gruppe opp – unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, gir ut en omdiskutert og uambisiøs likestillingsstrategi én uke, og så dette tafatte statsbudsjettet uken etter, blir vi mildt sagt skuffet. Stortinget vedtok i vinter å inkorporere konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i menneskerettsloven. Regjeringen ga dessuten nylig ut en strategi, som skulle være en likestillingsstrategi for funksjonshemmede. Der trekker de frem flere tiltak som de ønsker å fronte. Universell utforming, økt kompetanse på inkludering i kultur- og fritidsfeltet, bedre utforming av samferdsels- og kollektivtilbud, Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og flere hjelpemidler. AP-Regjeringen fremhevet dette som sentrale virkemidler for å forebygge barrierer og gjøre samfunnet mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdom.

Nobels fredspris

Nobel: Gaza er et folkemord

Den Norske Nobelkomiteen sa det ikke direkte, men det lå mellom linjene. Israel er skyldig i å begå folkemord i Gaza. I løpet av kort tid – vi snakker minutter – påpekte aviser over hele verden at Navi Pillays arbeid om Gaza var den store nyhetssaken med årets pris. Pillay selv gikk ut offentlig og sa at det var hennes arbeid med Gaza-rapporten som gjorde henne til en fredsprisvinner. FN-rapporten det er snakk om, hvor altså Pillay satt som komitéleder, konkluderte med at Israel var skyldig i fire typer handlinger i Gaza etter folkemordkonvensjonen: (i) å drepe medlemmer av gruppen (ii) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen (iii) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis (iv) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen Intet mindre. Det blir ikke tydeligere enn dette. Kommisjonen konkluderte også at Israels statsminister Prime Minister Benjamin Netanyahu hadde oppildnet til folkemord. Denne anklagen forsterker den tiltalen ICC har tatt ut mot statsministeren.