Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Offentlighet

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Særlig når vi hører meninger vi ikke liker, har vi en tendens til å fremstille motparten i et dårlig lys. Leder i KrFU, Ingrid Olina Hovland, pirket borti småbarnsforeldres relative ambivalens for å sende ettåringer i barnehage. Kanskje hun plaget oss med noe som muligens er litt sant og litt ubehagelig? Når hun så kalte det en «syk kultur», eksploderte det. Jeg tipper Hovland hadde blitt møtt med et skuldertrekk om det hun sa var totalt skivebom. I NRK Debatten noen dager senere utdypet Hovland sine poenger og hevdet at Aps politikk «presser» ettåringene i barnehage. At Ap «presser» er upresis bruk av begrepet, men tolket i beste mening, mener Hovland at familiepolitikken burde vektes mer mot at familiene skal velge selv. I dag har familiene stor grad av valgfrihet, men velferdsordningene dulter sterkt i bestemt retning mot å velge arbeid og barnehage. Hovland definerer familienes valgfrihet på en litt annen måte enn venstresiden.

Revidert statsbudsjett

Store, grønne forvent­ninger

Denne uken skal revidert statsbudsjett forhandles mellom Arbeiderpartiet og de øvrige rødgrønne partiene. Finansministeren har framstilt det som en teknisk øvelse. Det er det ikke. Etter budsjettenigheten i fjor høst er en rekke miljøgjennomslag blitt svekket eller reversert. Nå blir miljøpartiene bedt om å akseptere dette uten reelle grep for å rette opp. Det er uakseptabelt.

Litteratur

Sviket i litte­ra­tur­kri­tikken

Onsdagens Klassekamp har en rekke oppslag om svikt og mangler i bøkenes verden. Gyldendal-sjef Marstein beklager at en Bok 365-kritiker etter å ha skrevet positivt om en Uri-roman senere har uttrykt at hun synes at det er «stilig» at Uri-boka ble nullet. Her lukter Marstein moralisme i innkjøpsutvalget, noe hun vil ha seg frabedt. Slottsgartner Smaaland skriver på neste side en slags alternativ anmeldelse av boka «Hendenes metode» som ble hyllet av Klassekampen-kritiker Jonas Bals 18. april. Denne gode og viktige boka ble heller ikke innkjøpt, uten at det var tema i slottsgartnerens kritikk av Thorstensens «formeninger om fag». De neste sidene vies fadesen med fotballboka fra Cappelen Damm. Her har avisa fått fem forfattere til å istemme indignasjon og bekymring over en hastverkstabbe i en spekulativ KI-utgivelse som inngår i norsk selvgratulasjons-litteratur opp mot Trump-VM. Mest interessant er likevel det neste oppslaget, en mer stillferdig indignasjon fra to litterater som skal «løfte fram sjangerlitteraturen under et seminar på Norsk Litteraturfestival».