Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

Kate­go­ri­sering og fremmed­gjøring

Takk til Maria Tryti Vennerød for den helt nydelige teksten «Draumen om ei verd utan tvil» i Klassekampen 1. juli. Dette er tanker som verden trenger mer av nå. Hva skjer med oss når alt skal optimaliseres og kategoriseres? Vi lever i en tid der alt skal presses inn i finere inndelinger og spesialiseringer. Vi liker å tro vi gjør det for å forstå og skape mening, men kanskje denne higen etter å kategorisere, gjør oss mer fremmedgjort ovenfor det iboende menneskelige i oss? Når noe må navngis korrekt før det kan bli anerkjent, mister vi evnen til å være åpne og se det som ikke passer inn i kategorien. Vi forholder oss ikke lenger til virkeligheten og avgrenser oss.

Fotball-vm

Hysteri!

Kjære VM-hysterant, stopp opp og se deg i speilet. Idrettsglede, ja vel, men dette er nasjonalistisk hysteri. Toppidrett har alltid flere tapere enn vinnere. Vulgær kapitalisme har inntatt arenaen. Haaland tjener en million daglig. Gamle vikingsymboler trekkes fram, slik Quisling gjorde, og dagens høyreekstreme gjør. Kall meg en forræder, men jeg ønsket at Elfenbenskysten vant. De har flomkatastrofe og mer urett i hjemlandet.

Eldreomsorg

Omsorg­bolig eller sykehjem?

Omsorgsbolig eller sykehjem? Astrid Hauge Rambøl skriver om dette spørsmålet 29. juni. Jeg synes hun forenkler saken for mye. Plassen tillater bare å peke på noen få forhold. Eksempelet fra en spredtbygd kommune er ikke så typisk. De fleste i innbyggere i landet bor ikke «langt inne i en fjordarm». Det er ikke sikkert samme virkemidler nødvendigvis virker på samme måte i utkant og mer tettbygde strøk.