Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Musikk

Gammal graut og ingen rock

Strålende idé med ny norsk låt-kanon etter 2000, som Klassekampen presenterte i avisa 5. september. Håper en diskusjon kan virvle opp en del av geni-strekene som ikke kom med. Den beste og vakreste norske låten etter 2000, «Fremmed» med Folk&Røvere, kom ikke med. Men den var kanskje for rå, direkte, litterær? Ingen av topp 25-låtene er så catchy som Ulf Nygaards suverene låt. På Klassekampens liste burde Tønes vært på topp, klart mest original av de 25 låtene. Det er knapt et rockeband i sikte på topp 25-lista.

Mineralutvinning

Det haster å bygge opp en norsk mine­ral­in­dustri

Norge er rikt på mineraler, metaller og sjeldne jordarter. Bergindustrien var en av de første industriene i landet, og sølvverket på Kongsberg var utgangspunktet for vårt første høgskolermiljø. Norges Geologiske Undersøkelser – NGU – ble etablert allerede i 1858, og NGU har gjort en grundig jobb for å kartlegge ressursene i Norge. I tillegg har vi i petroleumsindustrien bygget opp en enestående kompetanse på både geologi, geofysikk, boreteknologi og teknisk avansert utnyttelse av ­undergrunnsressurser. I en verden der industrien skriker etter tilgang på ­mineraler, har Norge derfor et utgangspunkt for å kunne bygge opp en sterk internasjonal posisjon som mineralutvinner og -foredler, som gradvis også kan overta kompetanse og kapasitet fra petroleumsvirksomheten. Det mangler ikke på fagre ord. Men realitetene er mer grimme. I dag er det i hovedsak utenlandske spekulanter som har fått tilgang til disse nasjonale ressursene.

Ukraina-krigen

Angrep er sjølv­for­svar

Arild Rønsen, takk for svar i Klassekampen 4. september, og for støtta til luftforsvar. Dessverre er ikkje det nok. Hovudpoenget mitt er at når Rønsen vel å sidestille Russland og Ukraina ved å påstå at begge no går etter sivile mål, så er det feil, og det dekker over kva brotsverk russisk imperialisme dagleg gjer seg skuldig i. Det er difor Støre som har rett, ikkje Rønsen. Russland skil ikkje mellom sivile og militære mål, har aldri gjort det, og kan heller ikkje, som Rønsen seier, «ha mista av syne» forskjellen. Når Rønsen påstår at Wildberries er eit sivilt mål med så enkle argument som at «selvfølgelig kan elektronikk brukes av soldatene, som også helt sikkert trenger klær, sko og matvarer», ser han forbi at det er grundig dokumentert at Wildberries fungerer som ein logistikkhub av (også) militært utstyr. Nyheitsbyrået Associated Press har gått gjennom «dual-use»-varer, og viser at det blir reklamert for «SVO» (special military operation).