Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rasisme

Et aldri så lite tips til Espen Teigen

«Jeg kan ikke være barnevakt!» Det er unnskyldninga Espen Teigen på Document.no bruker når han blir konfrontert med innlegg i kommentarfeltet sitt om at AUF-lederen burde henrettes, og synd han ikke døde på Utøya og så videre. Teigen sier han tar avstand fra meldingene, det er bra og viktig. Jeg synes han kan ta et lite grep for å si ifra om det. Jeg foreslår at han tar Listhaugs uttalelse om at «Frp er imot rasisme» og gjør orda til fast overskrift over kommentarfeltet.

Iran

Når Eide går viralt i Iran

Et videoklipp går nå viralt i Iran, der utenriksminister Espen Barth Eide kommenterer situasjonen i Iran og uttaler seg kritisk om Pahlavi og hans tilhengere. Samtidig er internett fortsatt sterkt begrenset i landet. Videoen spres i regimets lokale nettverk, hvor propaganda og desinformasjon dominerer. I videoen tenker Eide høyt blant annet om iranske aktivister i Norge. Han stiller spørsmålstegn ved støtten mange har ytret til krigen, og sier det ville være merkelig om nordmenn på samme vis skulle ta til orde for at Norge burde bombes mer. Her virker det som om Eide har glemt norsk historie – særlig historien om motstandskampen under andre verdenskrig. Et kjent eksempel er bombingen av Victoria Terrasse i 1944, der britene angrep Gestapos hovedkvarter for å svekke den tyske okkupasjonsmakten. Ironisk nok i bygningen der utenriksministeren selv har hatt kontoret sitt inntil nylig.

Israel og palestina

Glori­fi­sering av vold er ikke soli­da­ritet

Som jødisk organisasjon tar vi avstand fra Bassam Husseins uttalelse om angrepet 7. oktober. Vi gjør det ikke for å støtte Israels folkemord i Gaza, som vi fordømmer like tydelig som tidligere. Vi tar heller ikke avstand for å gi ammunisjon til dem som bruker saker som denne til å mistenkeliggjøre eller delegitimere den palestinske solidaritetsbevegelsen. Vi sier ifra fordi språk som glorifiserer voldelige angrep, ikke kan passere uimotsagt, uansett hvem som rammes. Da NTNU-professor Bassam Hussein 21. april kalte Hamas-angrepet 7.