Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Grunnrenteskatt

Myter om lakseskatt

Samfunnsviter Anders Skonhoft hevder 5. juni i Klassekampen at lakseoppdretterne ikke betaler for seg og antyder at havbruksnæringen slipper unna grunnrenteskatten nå som et solid flertall på Stortinget har gått inn for å skrote normprisrådet. Det fortjener et svar. Det er en myte at norsk havbruksnæring ikke bidrar til storsamfunnet utover de mange titusenvis av arbeidsplassene de skaper, teknologiutvikling og eksportinntekter. Sannheten er at næringen har, og også hadde før grunnrenteskatten, et skyhøyt skattetrykk. De betaler produksjonsavgift, forskningsavgift, eksportavgift, eiendomsskatt på verker og bruk, selskapsskatt, utbytteskatt, en særegen formuesskatt, milliarder for auksjonert produksjonsvolum, og på toppen: en grunnrenteskatt på 32,1 prosent. Produksjonsavgiften er mer enn doblet på få år. Konsesjonsauksjonen i 2024 hentet inn godt over fem milliarder, og Havbruksfondet utbetalte nær 4,7 milliarder kroner til kommuner og fylker samme år.

Digitalisering

Norden bør samarbeide om digital infra­struktur

En tverrdepartemental arbeidsgruppe skal styrke Norges «digitale handlingsrom». Forhåpentligvis er dette startskuddet for et styrket samarbeid med våre nordiske allierte om digital infrastruktur, for det er helt avgjørende for å styrke den digitale resiliens. «Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land», hevder digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Det er et viktig initiativ, men skal det lykkes, er det vesentlig at det ikke blir et isolasjonsprosjekt basert på en tanke om at all digital infrastruktur må være på norsk jord. At datasentre, data og fibernettverk absolutt skal holdes innenfor landets grenser, kan umiddelbart lyde besnærende og sikre total norsk kontroll. Men digital isolasjon er en farlig vei å gå. Det ble demonstrert i februar, da barskt vintervær brøt den digitale forbindelsen og mørkla Finnmark. Det er behov for at regjeringens initiativ styrker samarbeidet med nordiske allierte når det gjelder den digitale infrastrukturen. Den beste måten å sikre konstant drift av den digitale infrastrukturen – og dermed internett – er redundans, altså flere forbindelsesveier og spredning av datasentre og data.

Icc

To spørsmål, Kravik

To spørsmål til statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i UD om departementets behandling av saken mot Karim Khan, sjefaktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC): For det første: Hva mener Kravik når han nå sier at UD, etter å ha lest den alternative vurderingen, likevel kan komme til å mene at det kan være riktig å suspendere Khan? «Da kan det jo være, når vi får lest rapporten, at vi også tenker at Byråets beslutning er riktig», sier han til Klassekampen 10. juni. Her slår Kravik seg selv kraftig på munnen. Så sent som 6. juni uttalte Kravik til Middle East Eye at ICC-statene bør respektere dommernes rapport om Khan. Han sa også at statene må «respektere prosedyrene» domstolen selv har etablert for å undersøke anklager om utilbørlig opptreden fra aktor. Er respekten for domstolens prosedyrer et prinsipp, eller gjelder den bare så lenge utfallet passer, Kravik? For det andre, hvorfor kom Kravik så sent på banen med sin kritikk av Byråets håndtering ? Iblant får man inntrykk av at UDs politiske ledelse er god til å snakke for seg, men uten at det garanterer for handlekraft når uttalelsene i praksis blir satt på prøve.