Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Mantena

Kritisk kompetanse sendes ut av landet

Verkstedarbeidera på jernbanen i Oslo gikk 19. mai ut i politisk streik for at togenes understell fortsatt skal bli vedlikeholdt i Norge. Dette rett etter nyheten om at regjeringa ønsker fullmakt til å kunne helt eller delvis selge det statseide vedlikeholdsselskapet Mantena. Selskapet utfører flere forskjellige typer oppgaver på jernbanemateriell. Vårt anliggende nå er komponentvirksomheten, som bare fins på Grorud i Oslo. Fra driftsverkstedene i Norge kommer togenes understell inn på lastebiler til Grorud. Delene demonteres og sendes til overhaling til forskjellige avdelinger, for deretter å bli montert på igjen og kjørt tilbake til verkstedene.

Barnehage

Barne­ha­gens traume­pe­riode

I psykologmiljøer er man opptatt av tilknytning, som starter med mor-barn: livets første dyade. De fleste psykologer er likevel forsiktige med å snakke offentlig om sunn utviklingspsykologi versus sosialdemokratisk kultur. Det river i alle normalt tilknyttede mødres hjerter å forlate ungen hylende i barnehagen i traumeperioden – barnehagens «tilvenningsperiode. De fleste kvinnelige psykologspesialister innrømmer på bakrommet at det ikke er bra for ettåringer å rives fra mor for å gå i barnehage. Tidligst 1,5 til to år er den gjengse oppfatning. Etterhvert som mer konservative Gen Z får posisjoner vil det trå frem psykologfaglige autoriteter som sier sannheten om flere tiår med barnehagetraumatisering. Fokus på alle samfunnsområder vil bli hva som er naturlig, fornuftig og sunt.

Antisemittisme

Nullto­le­ranse for rasisme

Snublesteinene i Oslos gater er en viktig påminner om skjebnen til de norske jødene under andre verdenskrig. Vandalisering av disse minnesmerkene er en alvorlig og uakseptabel handling. Thea Abela Yakira Oldan skriver i et innlegg 15. mai at Palestina-bevegelsen må tåle spørsmål om hvorvidt vandaliserte snublesteiner var forbundet til demonstrasjonen i Oslo 9. mai, som markerte at det er gått 78 siden Nakba, den etniske rensingen av Palestina i 1948. Nærmere undersøkelser har vist at hendelsene ikke henger sammen. Hærverket var begått kvelden før den nevnte demonstrasjonen.