Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

Münsjen

Egennavn – enten det gjelder personer eller stedsnavn – bør uttales riktig. Særlig har mediene med NRK i spissen et ansvar. Det er derfor ganske underlig og provinsielt å høre at München stadig omtales som Münsjen med s som ikke finnes i det tyske bynavnet. Det samme gjelder Østerikets hovedstad Wien som gjerne omtales som Wi-én med e-lyd i stedet for lang i som er korrekt. Riktignok har en del bynavn norsk særuttale, som for eksempel Ny York eller Paris, der vi i sistnevnte har med en s som franskmenn ikke bruker. I Dagsrevyen er artisten Sigrid Raabe omtalt som Sigrid Råbe, men dobbel a skal her ikke uttales å. Maud Angelica er i et annet NRK-program omtalt som Maud Angé-Lica. Forelagt språksjef Karoline Riise Kristiansen i NRK svares det etter en purring at jo, vi skal bruke innarbeidet norsk uttale.

Ukraina

Sviket mot Ukraina

Arne Overrein spør 16. februar etter støtte til kompromissfred. Men som Kateryna G. Pedersen alt har forklart, er dette eit forslag til kapitulasjon. Så nei, Ukraina må ikkje gi frå seg områda i Donbass som Russland ikkje har okkupert. Der har Ukraina dei sterkaste forsvarsverka.

Sykepenger

«Sykelønn» er orwellsk nytale – slutt med det, Klasse­kam­pen!

Klassekampens leder 16. februar skriver om sykelønna og «sykelønnsordningen», men begrepet «sykelønn» er det den reaksjonære ulveflokken, som hater sykepenger, som elsker å bruke. Det er orwellsk nytale som snur sannheta på huet. Vi får ikke lønn for å være sjuke; vi får sykepenger som kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Det står ikke et ord om sykelønn i folketrygdloven. Det har aldri stått der, og det kommer aldri til å stå der. Det står bare om sykepenger. Angrepet på sykepengeordningen er et angrep på velferdsstaten.