Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhet

USA truer norsk suve­re­nitet

Så har president Donald Trump endelig gjort det helt klart hva hans intervensjonstrusler mot Venezuela i bunn og grunn dreier seg om. Den falske omveien om narkobekjempelse er nå erstattet av en påstand om at Venezuelas fullt ut konstitusjonelle nasjonalisering av amerikanske oljeselskaper i 1976 egentlig var «tjuveri» utført av det som nå er en terrorstat, og at USA krever disse «oljerettighetene, landet og andre eiendeler» tilbake. Jeg skrev selv min hovedoppgave i statsvitenskap om denne nasjonaliseringen, som et eksempel på økonomisk nasjonalisme på 1970-tallet. Det var en høyst legal prosess, basert på omfattende forhandlinger med alle de største USA-baserte oljeselskapene, som alle fortsatte sin virksomhet i landet med stor fortjeneste, basert på disse avtalene. Det som virkelig er i strid med internasjonal rett, er piratvirksomheten USA nå bedriver mot Venezuelas oljetankere. Chevron driver fortsatt produksjon og eksport av olje til USA, innimellom beslaglagte oljetankere. Slik oppfører altså vår fremste sikkerhetsgarantist seg. Med den internasjonale rettslogikken USAs president nå anvender, er det all grunn til å spørre seg hva han har å si om måten Norge etablerte nasjonal kontroll over oljevirksomheten på i tiåret før Venezuela gjorde det, der mange av de samme USA-selskapene var avgjørende for å starte produksjon. Venezuelas daværende sosialdemokratiske president Carlos Andrés Pertez la aldri skjul på at han anså den norske oljemodellen som et forbilde. Kanskje det nå er på tide at vår statsminister slutter å bagatellisere USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi som kuriøs MAGA-retorikk og innser at den amerikanske presidenten mener det han sier, og omsetter det i praktisk handling.

Nav

Ei forhasta skilsmisse

Nav blei oppretta i 2006, og spørsmål om organisering er no sett på dagsorden. Vi vil argumentere mot å sende 20-års jubilanten ut i skilsmålsforhandlingar utan mekling, slik mellom anna Senterpartiet tilsynelatande har teke til orde for. I sitt forslag til todeling er pensjon og trygd i ein organisasjon, medan arbeid og aktivitet i ein annan. I Klassekampen nyleg argumenterte Kåre Hagen for å dele opp Nav i ein statleg og ein kommunal del. Før ekteskap kan oppløysast, dersom paret har omsorg for born, må foreldra til mekling. Ein essensiell faktor i mekling er å klarlegge situasjon, fakta og følelsar. Å diskutere «å splitte opp Nav» før vi har fått kasta lys over og blitt einige om kva som faktisk er problemet, og kva som er målet med endringar, er prematurt.

Terror

Iran og antise­mit­tismen

Terrorangrepet 14. desember mot en Hanukka-feiring i Sydney, der minst 16 mennesker ble drept og titalls andre såret, har igjen satt søkelyset på trusler mot jødiske samfunn utenfor Midtøsten. Mens etterforskningen av gjerningspersonene fortsatt pågår, stilles det i politiske og mediale kretser spørsmål ved om Den islamske republikken Iran kan ha spilt en indirekte rolle. Mistanken bygger ikke på bekreftede bevis, men på Irans lange historikk med ideologisk antisemittisme og tidligere angrep mot jødiske mål i utlandet som har blitt knyttet til Teheran. Antisemittisme i Den islamske republikken er ikke et randfenomen. Den har vært en integrert del av regimets politisk-ideologiske prosjekt siden revolusjonen i 1979. Slagord som «utslettelsen av Israel» og «kampen mot jødedommen» har i flere tiår vært gjentatt av Irans øverste ledelse, i statlige medier og i regimetilknyttede institusjoner.