Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Haugerud strykeorkester

Ta ansvar selv, Alna!

For barn og unge i Groruddalen er Haugerud stryke­orkester et demokratisk kraftverk som må få leve, skriver seks professorer og akademikere ved Norges musikkhøgskole i Klassekampen 20.april. Mari Morken fra Arbeiderpartiet er satt til å lede Alnas bydelsutvalg, men vil ikke ta ansvar som folkevalgt. 22. april skylder hun heller på Høyre, som ikke har flertall i bydelen. Morken tier om at Oslo i 2023 hadde milliardunder­skudd etter åtte år med Ap-styre – selv om Ap for første gang hadde krevd inn over to milliarder kroner i økt eiendomsskatt. Morken er taus om hvordan Ap-regjeringen gang på gang har vendt Oslo ryggen og forsynt seg med milliardbeløp ved å systematisk svikte Oslos barnevern, inntektssystem, lærerfinansiering og andre ordninger. Sannheten er at Oslos tøffe økonomi i år er summen av Aps overforbruk da de styrte byen, og regjeringens oslosvikt.

Økonomi

Er Norges Bank rustet for ved­­varende sjokk og infla­sjons­press?

Den pågående rentedebatten burde inkludere spørsmål om Norges Bank er rustet for konsekvensene av global oppvarming. Krigen i Midtøsten kan gi mangel på viktige varer og innsatsfaktorer for verdens­økonomien i lang tid framover, noe også Norges Bank legger til grunn når de nå vurderer å sette opp renta. Slike tilbudssjokk og rente­responser er ikke noe nytt – Europa gjorde det i møte med energikrisen i 2022 i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Det som derimot vil være nytt fremover, er den økte hyppigheten av klimasjokk og vedvarende inflasjonspress som følge av global oppvarming – det som har blitt kalt «klimaflasjon». En studie publisert av den europeiske sentralbanken spår at global kjerneinflasjon vil øke med mellom 0,32 og 1,18 prosentpoeng årlig fram mot 2035 som en konsekvens av global oppvarming. Inflasjon på matvarer kan isolert sett øke med mellom 0,92 og 3,23 prosentpoeng. Studien viser også hvordan ekstremvarmen som rammet Europa i 2022, økte matinflasjonen med 0,67 prosentpoeng alene. Framover kan global oppvarming forsterke inflasjonspresset fra slike ekstremhendelser med 50 prosent. Dette er prisøkninger som vil komme på toppen av vanlig inflasjon, og som vil påvirke en åpen norsk økonomi som er helt avhengig av mat og andre importvarer. Til forskjell fra midlertidige inflasjonssjokk fra for eksempel energi- og diesel­mangel som en konsekvens av geopolitisk uro, gjelder ikke samme logikk med klimaendringene. Effektene av akkumulerte utslipp går ikke over på samme måte som politiske ledere kan gjennom fireårs valgsykluser. Klimaflasjon er med andre ord kommet for å bli og vil fungere som en konstant inflasjonsdrivende kraft i årene som kommer. Hva kan dette bety for norsk økonomi, og er Norges Banks styringsmandat rustet for en slik utvikling? Det er ikke sikkert, i en norsk økonomi med skyhøy husholdningsgjeld og kommuner som allerede sliter med høye rentekostnader. La oss derfor ikke glemme klimaendringene når vi nå diskuterer rammene for pengepolitikken.

Skolens læreplan

Et 22. juli uten høyre­eks­tre­misme?

22. juli har siden lanseringen av LK20 vært en del av samfunnsfaget i grunnskolen under det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap», med formuleringen: «Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette.» Formuleringen peker mot den samme vaksinasjonstankegangen som blant annet preger minnekulturen etter Holocaust. Forskning, både nasjonal og internasjonal, peker imidlertid på at det ikke er automatikk i elevers muligheter til å trekke paralleller mellom fortidens overgrep og (forebygging av) utfordringer i samtiden. Formuleringen i læreplanen peker videre mot en avpolitisering og en individualisering av ansvar i det forebyggende og demokratiske arbeidet. Samtidig vet vi at undervisning om 22.