Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kjønn

Veileder på villspor

I mars skal Stortinget behandle Bufdirs veileder, «Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte». Det statlige direktoratet Bufdir, ved en «ekspertgruppe», står bak veilederen og det de kaller «de faglige rådene». Hvis Bufdirs veileder blir vedtatt i Stortinget, vil den direkte berøre omtrent én million ansatte i stat, fylke og kommune. I sine jobber er disse ukentlig i kontakt med veldig mange flere innbyggere. Indirekte berør dermed veilederen store deler av befolkningen. For en offentlig ansatt lærer kan det derfor være verdt å vurdere teksten nærmere. Fram med rødpennen. De «faglige rådene» skal hjelpe ansatte så de «på en god måte kan møte transpersoner og andre som bryter med normer og forventninger knyttet til kjønn».

Ungdomskriminalitet

Ikke la Oslo i stikken!

Ungdomskriminaliteten har gått ned i Oslo i 2025, viser tall fra Politiet. Nedgangen skyldes den styrkede innsatsen: Én til én-oppfølging i regi av Oslo kommune med unge som har begått gjentatte lovbrudd, økt innsats i prioriterte områder og den nye ordningen med hurtigdomstol for unge under 18 år. Høyre har jobbet for å få på plass ordningen med hurtigdomstol siden 2021. Det er positivt at vi allerede ser en effekt. Vi må fortsette arbeidet med å få ned ungdomskriminaliteten i byen, men dette er ikke ren Oslo-politikk: Politikerne på nasjonalt nivå må prioritere Oslo! Når tallene er så gode nå er det lett å lene seg tilbake og tenke at jobben er gjort. Det er helt feil.

Kjernekraft

Uønsket realisme?

Det er positivt at Korpås, Rosendahl og Nærland sier de vil ha både fornybar energi og kjernekraft (Klassekampen 2. mars). Jeg mener at striden handler mindre om «for eller mot vind», og mer om hvor lenge vi kan late som dagens kurs faktisk fungerer. Innlegget deres gir inntrykk av et europeisk fornybareventyr på skinner. I realiteten står vi i et ubehagelig mellomrom: Fornybar energi utgjør fortsatt under en tredel av EUs samlede energibruk, mens målet er over 40 prosent innen 2030, ifølge Eurostat og EEA. På kraftsiden ser det bedre ut, men globalt står fossil energi fortsatt for rundt 80 prosent av totalt energibruk og nær 60 prosent av strømproduksjonen, med kull alene rundt en tredel. Samtidig utgjør kjernekraft fortsatt en betydelig del av den utslippsfrie kraften. Poenget mitt er å erkjenne at vi ikke har «løst» energisystemet med fornybar energi.