Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fremskrittspartiet

Troll­fab­rikker i din bakgård, Terje Søviknes?

Fremskrittspartiets Terje Søviknes prøver å tilbakevise Klassekampens karakteristikk av Frps språkbruk som «trumpistisk» i Klassekampen 6. mai, og trekker fram et par saker som angivelig skal vise at Frp er i sin fulle rett til å gå løs på Arbeiderpartiet. Søviknes peker på sykelønnsordningen, samt den omtalte valgkampvideoen til Jan Christian Vestre om gratis ferger og studiegjeld som bevis på at Arbeiderpartiet har «villedet» om FrPs politikk. Vestre og Støre måtte ut og beklage, hevder han. Men verken Frp eller Høyre har hatt sletting av studiegjeld eller gratis ferger i sine programmer. Frp ikke la inn en eneste krone til gratis ferger i sitt alternative budsjett, slik de lovet i valgkampen. Arbeiderpartiet hadde med andre ord ingenting å beklage overfor Frp og Høyre.

Russland

Pedersen misforstår helt

Det er synd at kronikken min om å tenke utenfor boksen er blitt så totalt misforstått av Kateryna Pedersen. Jeg tar ikke til orde for å legge oss flate for krigsforbryteren Putin eller andre. Jeg håper jeg med utropet «Slava Ukraini» umiddelbart har korrigert det inntrykket. Kronikken ble trykket på Europadagen, 9. mai. Klassekampen burde ha illustrert teksten med et kart over Det europeiske politiske fellesskapet (EPC). Vi er mange. Problemet er todelt.

Streik

Det er ikke for mye å be om

I tre uker har hotell- og restaurantarbeidere streiket for høyere lønn og forskuttering av sykelønn. Er det for mye å forlange? Arbeidsgiverne argumenterer med de små hotellene som ikke har råd til å forskuttere sykelønn. Akkurat som om de ansatte, som ikke har høy lønn, har råd til det? Som bussjåfør og tillitsvalgt i over 30 år har jeg vært i en bransje som først forskutterte sykelønn. Etter innføring av anbud gikk de vekk fra det, men fikk det inn i tariffen 2022. Når jeg skriver gikk vekk fra det, er det en sannhet med modifikasjoner. Flere bedrifter forskutterte for administrasjonen, men ikke for «de på gulvet». I 2020-oppgjøret fikk ikke bedriftene adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften i forskuttering av sykepenger.