Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ki-briller

Teknologi trenger rammer

Når skjult overvåking bakes inn i briller, er det verdt å minne teknologigigantene om ansvaret de har – og oss andre om at lover og regler også gjelder ny teknologi. Vi er bekymret for såkalte KI-briller. Bekymringen er ikke kunstig intelligens, men kameraene og funksjonene som følger med. De vil samle inn mengder av data og informasjon om mennesker og omgivelser. Tekselskapene har enda til gode å bevise at de forvalter dette klokt. Med brillene kan folk gå rundt med små kameraer og filme andre uten at de vet det. Voksne og barn kan bli filmet på jobb, i skolegården og i private situasjoner, uten samtykke og uten at de er klar over det. Det er usikkert hvem som egentlig har tilgang til opptakene, og om det brukes til å trene KI-modeller og samle inn data. Vi kan lese om at ansatte i disse selskapene, og deres underleverandører, har hatt tilgang til sensitive opptak. Én funksjon som særlig bekymrer, og vi mener ikke bør aktiveres og tillates i Norge, er ansiktsgjenkjenning gjennom biometrisk fjernidentifisering.

22. juli

Narsis­sistisk minnes­merke?

Publikum har stussa over meining og bodskap i Matias Faldbakkens torgskulptur «En opprettholdelse», jamfør Aftenposten 11. juli 2026. Bodskapen i tittelen er at det som var, held fram, og som ved stålriggen i dette tilfelle, blir halde oppe. Den overveldande riggen fortel at det som her held fram, er svakt og skjørt. Her trengst stålmarkering. Bodskapen om veikskap er totalt kringsett og innelukka i stålriggen. Mosaikk-teikninga av vadefuglar i front er sentralbodskapen. Folk som kjenner fuglelivet i Tyrifjorden, kan finna geografisk kontekst og kanskje historisk kontekst: Utøya 22.

Dyphavsgruvedrift

Hvem sitter ved bordet?

Norge har utsatt de neste trinnene for dyphavsgruvedrift til minst 2029. Konfliktene rundt dette følger likevel ikke nødvendigvis en annen logikk enn før. Det politiske kompromisset kjøper tid til mer forskning, flere konsekvensutredninger og mer kunnskapsinnhenting, mens debatten fortsetter å kretse rundt et velkjent løfte: Litt mer tid, noen flere rapporter og nok faggrunnlag, så vil den «rette» kursen til slutt åpenbare seg over horisonten. Så da er det på tide å sale sjøhestene igjen. Vi gjør oss klare for nok en rodeo med rapporter, utredninger og ekspertuttalelser. Så koselig. Men hvor koselig det egentlig er, avhenger vel helt av hvilken stol man sitter i. Når man har sittet komfortabelt lenge nok, slutter man kanskje å merke at andre aldri fikk muligheten til å innta den samme posisjonen.