Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Forsvarspolitikk

Viljen til fred?

Vi har all grunn til å være både redd og bekymret med tanke på mediebildet og rustningskappløpet – med overfinansiering av krig og våpenmakt samtidig som fredsbevegelsen, folk til folk-samarbeid og innsatsen for klima og miljø sultefores. Nei, forsvarsminister Tore O. Sandvik – vi tror ikke på deg, når du skriver innlegg under overskriften «Alt vi gjør, gjør vi for å unngå krig». Til det er det altfor mye penger i våpenindustrien. Sunt folkevett tilsier at det er klokere å følge Olof Palmes råd om å bygge felles sikkerhet – med nedrustning, dialog, tillitsbygging og avspenning. Fordi: avskrekking ment som forsvar blir oppfattet av andre som truende, som da i sin tur ruster opp og bidrar til en dødsspiral. Når vi ser ut av vinduet i Bergen sentrum ser vi rett på tre svært skumle gedigne krigsskip. Prøver «forsvaret» å bruke eksponeringsterapi, for å få oss til å akseptere en stadig sterkere militarisering av vår livsverden? På fredag våknet vi opp til nyheten om at Israel og USA hadde bombet mange mål i Iran, blant annet i millionbyen Teheran.

Kina

Emosjonelt Kina-en­ga­sjement

Arne Melsom, nestlederen i Hongkongkomiteen Norge, skriver 27. februar et motinnlegg til min kronikk «Partnerbytte» 23. februar. Det setter jeg pris på. All den tid jeg selv kan være fargerik i språket, har jeg høy terskel for å reagere på at andre velger å skrive med store bokstaver. Likevel går det en grense.

Folkerett

Den sterkestes rett i verdens boksering

Poenget med folkeretten er at det er et regelverk alle skal holde seg innenfor. Det er litt som regler i kampsport. For eksempel boksing. Du kan i boksing utføre slag mot både ­mageregionen og hodet, men du må bruke ­boksehansker. Du kan ikke bruke ­stikkvåpen eller balltre og du skal heller ikke sparke. Du skal trekke deg tilbake, og ikke fortsette kampen når noen ligger nede. Uten disse reglene – ingen boksesport.