Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eldreomsorg

Brutal eldre­om­sorg

Oslo har et skrikende behov for tilrettelagte leiligheter til eldre som ikke kan bo alene, såkalt Omsorg+. Totalt har vi i byen kun 1100 slike leiligheter fordelt på Diakonveien, Brinken på Kampen, Grefsen med flere. Her er det minileiligheter, resepsjon, kafé og lignende for seniorer med svekket helse. Det er ufattelig at Høyrebyrådet i Oslo ikke har fått fortgang i etablering av flere slike bosentre som gir trygghet og sosialt fellesskap for våre eldste som på grunn av redusert helse og/eller uegnede boliger må ha et alternativ. I dag står 500 trengende i kø, og ventetiden er minst ett år! Det er uverdig. Enda mer uverdig er det når for eksempel slagrammede Bjørg Månum Andersson, for øvrig tidligere kommunaldirektør med ansvar for eldre og helse i Oslo kommune, har måttet ty til et kostbart privat helsehus og må betale 50.000 i måneden! Hun håper å dø før pengene hun fikk for leiligheten er oppbrukt. Dette er mildt sagt en fallitterklæring for byrådet. Ja, det viser skyggesiden i vår eldreomsorg. Byråd Saliba Korkunc: Nå må du gå fra ord til handling.

Syria

Fra diplo­matisk nederlag til angrep på kurdere i Aleppo

Den syriske arabiske overgangsregjeringen har i de siste månedene ført forhandlinger med Israel i et forsøk på å få slutt på gjentatte israelske militære angrep mot syrisk territorium. Israels hovedkrav i disse samtalene har vært knyttet til beskyttelse av den drusiske minoriteten i Sør-Syria, samt å begrense Tyrkias økende innflytelse i landet. Avtalen som ble inngått i Paris 6. januar representerer et avgjørende politisk og strategisk vendepunkt for regionen. Ifølge avtalen skal provinsene Quneitra, Daraa og Suwayda gjøres til demilitariserte soner. Det innebærer at den syriske arabiske hæren ikke lenger har adgang til disse områdene, og at kun politistyrker får operere der. I praksis betyr dette at tre sørlige provinser settes utenfor syrisk militær kontroll.

Nobels fredspris

Freds­pri­sen står seg ikke!

Nobels fredspris til Machado er og blir en feil beslutning! Det hjelper ikke at professor Janne Haaland Matlary (Klassekampen 9. januar) og Civita rådgiver Eirik Løkke i en rekke innlegg i Klassekampen (senest 10. januar) mener det motsatte. Hovedformålet med fredsprisen er å hedre folk som har gjort en fremragende innsats for fred, folkeforbrøding og reduksjon av militærstyrker. Det finnes ingen dokumentasjon på at Machado har gjort det. Nå har riktignok Nobelkomiteen over tid også åpnet for at fredsprisen kan gis for fremragende innsats for å fremme demokrati og menneskerettigheter. Det kan diskuteres om dette er i samsvar med Nobels testamente, men den diskusjonen lar jeg ligge her. Det er uansett slik at det nettopp er for arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Venezuela at Machado fikk fredsprisen.