Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Overvåking

Sjefen ser deg

Klassekampen skriver lørdag at stadig flere ansatte trykker kroppskamera til sitt bryst. Argumentet er enkelt: mer overvåking betyr mindre vold. Men teknologi som er solgt som trygghet for vold, ender fort som mer kontroll. Prisen den ansatte må betale er flere oppsigelser og et svakere stillingsvern. Vi vet at vold og trusler er et stort problem for mange ansatte. Yrkestrafikkforbundets medlemmer kjenner dette bedre enn de fleste. Så mange som 1 av 4 ansatte har opplevd trusler, vold, mobbing, trakassering eller uønsket atferd på arbeidsplassen det siste året.

Syria

Har Nato mistet sitt moralske kompass?

Da al-Qaida vokste fram i Irak, var Abu Muhammad al-Julani en av de ledende personene i gruppen. Senere, da IS oppsto, sluttet han seg til dem i både Syria og Irak. Han og al-Baghdadi var en periode nære samarbeidspartnere, før det oppsto alvorlige konflikter mellom dem. I denne tiden førte Nato, ledet av USA, krig mot ­terrorgrupper i Irak og Syria, også mot al-Julanis gruppe. Kurderne viste seg å være sterke og lojale allierte i kampen mot terror. Med støtte fra verdenssamfunnet ble terroristene slått – med kurdisk blod og innsats på bakken, og vestlige våpen fra luften. Verden skylder kurderne blodet til tusenvis av deres unge ­soldater.

Kommuner

Laget rundt eleven

Norske kommuner er de fremste leverandørene av velferd. Kommunekommisjonens første delrapport er et viktig steg for at kommunene skal ha mer ressurser å bruke på tjenester, og mindre på rapportering. Da må vi se på alle regler som kan føre til bedre tjenester og styrket bemanning. Fagforbundet og LOs representant i kommisjonen har vært tydelig på at hun ikke ønsker å fjerne bemanningsnormen for lærere, men løfte den opp til et kommunenivå. Kommunene har ulike behov, og det samme har skolene og elevene. En norm på kommunenivå vil fortsatt sikre et minimums­nivå av lærere og et likeverdig opplæringstilbud. Samtidig får kommunene større handlingsrom til å tilpasse lærerressurser etter lokale behov og der det trengs mest. Det er de lokale politikerne som kjenner kommunen sin best, og da må de få det armslaget de trenger.