Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ny postlov

Postom­bæring er også beredskap

Du har kanskje ikke tenkt på det, men det at det at vi har postdistribusjon gitte dager i uka til alle husstander i hele landet er en viktig del av vår beredskap. LO mener at det å avvikle over halvparten av alle postbud i Norge svekker trygghet og beredskap i folks hverdagsliv. 2026 er totalberedskapens år. Budskapet fra totalberedskapskommisjonen var at Norge står overfor et mer komplekst og alvorlig risikobilde enn tidligere, preget av stormaktsrivalisering, teknologisk utvikling, klimaendringer og demografiske endringer. Dette krever en styrket totalberedskap – et helhetlig system som omfatter både sivile og militære ressurser, og som bygger på samfunnets motstandskraft og befolkningens egenberedskap. Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er tydelig på at beredskapsaktørene må finne hverandre. Den største feilen vi da kan gjøre er å fjerne muligheter før de reelt er vurdert, og før aktørene har funnet hverandre. Et konkret eksempel på en slik tapt mulighet er forslaget til ny postlov som samferdselsdepartementet har lagt fram. Per i dag handler beredskap til innbyggerne i stor grad om å sikre at den enkelte bygger egenberedskap for å kunne dekke egne behov inntil syv dager.

Skattelister

Triste lister

Så er vi der igjen. Norske aviser offentliggjør hvem tjente mest, hvem hadde størst formue, hvem skattet mest og i hvilken bydel bor de rikeste. Jeg tenker at dette er lite interessant journalistikk, og at vi som lesere burde vært spart. Avisene hevder at denne informasjonen gir mange leser likes og at det er det publikum vil lese, «Høna eller egget», tenker jeg. Tenk om avisene heller kunne lage en liste over årets mest gavmilde, snilleste, omsorgsfulle eller hjelpende mennesker i ditt nærområde. Men det er jo ikke i tiden, da alt dreier seg om penger, rikdom, karriere, økonomisk vellykket, i hvertfall inntil døden rammer oss. Da er vi alle like. Har til og med fått med meg at milliardærer kan dø!.

Venstresida

RK er ikke mot ­demokrati, tvert imot

Klassekampen publiserte 27. november et intervju med Amrit Kaur. Her blir Revolusjonært Kommunistisk Forbund (RK) beskrevet som «ein organisasjon som ser på både val og demokrati som unyttig». Dette er en rein fabrikasjon, da RK ikke er mot verken valg eller demokrati. Vår kritikk av det eksisterende borgerlige demokratiet er at det ikke er reelt demokratisk, og det store flertallet av befolkningen er systematisk ekskludert fra de viktigste avgjørelsene i samfunnet. Vi er for arbeidervelde, der arbeiderklassen tar makten over alle områder av samfunnet. Vi ønsker bredere aktiv demokratisk deltakelse enn i dag, for eksempel ved at: Det kunstige skillet mellom økonomi og politikk oppheves.