Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Bydelsreform i oslo

Mobasheri villeder

I Klassekampen 13. mai tegner Siavash Mobasheri et bilde av bydelsreformen som ikke stemmer. Reformen innebærer en reell flytting av makt, og med det følger også finansiering. Mobasheri spør: Hvilken makt er det egentlig bydelene skal få? Svaret er ganske enkelt at bydelene skal få langt større mulighet til å påvirke saker som betyr noe for innbyggerne deres. Politikerne i bydelsutvalgene kjenner i dag ofte på at de ikke har reell innflytelse. I altfor mange saker kan ikke bydelene gjøre annet enn å sende et høringsinnspill til sentrale etater. Med reformen får bydelene flere oppgaver, større budsjetter og mer myndighet. Det er dette som avgjør hvor mye makt de folkevalgte faktisk har.

Barnehage

Kostbar avsporing

Gratis barnehage for alle høres bra ut. Men i praksis løser det svært lite av de reelle utfordringene i sektoren – og kan i verste fall forsterke dem. Som barnehageleder og deltaker i den hurtigarbeidende arbeidsgruppen som har sett på innføring av gratis barnehage, sitter jeg igjen med en tydelig bekymring: Vi må ikke prioritere feil. Barnehageforliket fra 2003 er en av de mest vellykkede velferdsreformene vi har. Målet var full dekning, likebehandling av offentlige og private barnehager og en makspris som gir familier over hele landet tilgang til barnehage, uavhengig av inntekt. Resultatet er en sektor med svært høy deltakelse og gjennomgående høy tilfredshet. I dag deltar over 94 prosent av alle barn mellom ett og fem år i barnehage. For de over tre år er andelen nærmere 98 prosent. Foreldrebetalingen er lav og ytterligere redusert de siste årene.

Pornografi

Porno­kul­tur krever mer enn bekymring

Barne- og familieminister Lene Vågslid sitt innlegg om pornokultur og kvelningssex i Klassekampen 11. mai er et viktig signal. Vi er glade for at regjeringen endelig anerkjenner det vi lenge har belyst gjennom vår kampanje «Stopp Pornokulturen». Vi ser også Bufdirs nye kampanje «Porno er ikke pensum» som et viktig og nødvendig bidrag i arbeidet med å synliggjøre pornografiens rolle i barn og unges oppvekst. Kampanjen representerer et første steg i en nødvendig politisk erkjennelse: at porno ikke er nøytral underholdning. Pornoindustrien fører til en brutalisering av seksualitet. Unge ender med å bruke dette til å lære, i mangel av annen informasjon, og det former holdningene til kropp, grenser og seksualitet. Når unge bruker porno som seksualundervisning, får det konsekvenser – både for holdninger, relasjoner og omfanget av seksualisert vold og overgrep.