Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Utan eit vondt ord

Kjære Berit, Som du og dine utgivarar på forlaget Lord Jim har gitt utfyllande greie for, er mine synder tallause som havets sand, som haustens lauv. Utan eit skeivt ord til deg og dine utgivarar må eg lasta meg sjølv for at eg svara ja, då du spurde om eg ville skriva om faksdialogane. Så formasteleg å skriva meg inn i hyllinga av karikaturteikningane til Enstad, Rickhard og Torvund! Ikkje minst så forfengeleg å tru på godorda til deg og utgivarane dine om skriftstykket mitt! Så tankelaus eg kunne vera, som å dela lovtalen med eit større publikum i Klassekampen. Og så forbrytarsk av meg å illustrera hyllinga med teikningar eg har fått tilsendt. Utan eit skeivt ord til deg og dine utgivarar lovar eg aldri å gjera det igjen. Ola Enstad var berre ein papirhaug, det har eg nå bittert fått erfara. Og eg som har gleda meg over at nekrologen hans hang på veggen på verkstaden til Leonard Rickhard, og diktet Svevet gjennom steinen om kunsten hans låg på skrivebordet då Leonard døydde. For meg er det til stendig trøyst at orda mine har vore med på å prega arbeidsdagen til den store biletkunstnaren i Arendal. Eg ber det med meg som eit tent lys. Det seier eg utan eit vondt ord til deg og dine utgivarar. Som du veit, er Ola Enstad grunnen til at eg blei kjend med deg og Leonard.

Kultur

Bil­lett­kjøp som lotto?

Billettene til populære norske artister blir revet bort før man rekker å si «Toyota’n til Magdi». De raske salgene til Highasakites kirkekonserter, Karpes konserter i Oslo Spektrum og klubbturneen i 2028 reiser et dilemma: Et billettsystem som er åpent for alle, kan likevel virke ekskluderende. Ved populære billettslipp må kjøperen være tilgjengelig på et bestemt klokkeslett og kunne gjennomføre kjøpet raskt. Det kan være vanskelig for dem som er på jobb, har omsorgsoppgaver eller bruker digitale hjelpemidler. En nettside kan være universelt utformet, samtidig som tidspresset skaper en ny barriere. Norske Kulturarrangører skriver i Tilgjengelighetshåndboka at mange med funksjonsnedsettelse møter den første hindringen allerede ved billettbestillingen. Attitude is Everything har satt søkelys på det samme gjennom «Ticketing Without Barriers». I en undersøkelse fra 2018 svarte 82 prosent av over 300 respondenter at de hadde hatt problemer med å bestille tilrettelagte billetter.

Politikk

Fortell hele historien, Fiskaa

Fredag 18. september forteller Ingrid Fiskaa Klassekampens lesere om årsaken til SVs markante framgang i Groruddalen og Søndre Nordstrand ved stortingsvalget i 2025. Gjennombruddet skyldtes Palestina-saken. SVs representanter vant stemmer med et løfte om å ikke å forhandle om statsbudsjettet før oljefondets investeringer i israelske selskap var stanset. Ultimatumet ble brutt ved første anledning, etter valget. Den som forteller historien, former framtida, er overskriften på Fiskaas innlegg. Da bør man fortelle hele historien, som er at SV i 2025 demonstrerte at heller ikke politikere på venstresiden er til å stole på.