Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rød ungdom

Voldshumor eller fleip med dobbelt­moral?

I alle år har Rød Ungdom blitt forbigått i stillhet. Nå henges organisasjonen plutselig ut for en bagatell som blåses opp til det ugjenkjennelige. Hvorfor? Den norske makta blir svært opprørt over at noen tuller med en bombe mot amerikanske installasjoner i Norge, mens massemordet på blant annet 170 småjenter i Iran i beste fall forbigås i taushet. Nå blir det å tulle med Norges dobbeltmoral «voldshumor», men selv de som bruker ordet, vet utmerket godt at RU ikke driver med bomber eller vold. Det er naturlig å tro at kampanjen har helt andre motiver. Akkurat nå er Rød Ungdom en av de få organisasjonene som motarbeider Natos opprustning, til tross for at nesten hele Medie-Norge driver kampanjejournalistikk for Natos drøm om å beholde verdensdominans. Hele Stortinget stemmer for å ruste opp Nato, som i utgangspunktet står for mesteparten av militærinvesteringene i verden. Nato og deres pressepropagandister driver aktivt kanselleringskampanjer mot alle som ymter om at opprustning er feil vei å gå.

Tommy olsen-saken

Utlevering: eksemplet Valtònyc

Da Belgia nektet å utlevere den flyktede mallorcanske rapperen Valtònyc (Josep Miquel Arenas) til Spania i 2018 og ved anken i 2021, var det med henvisning til at den spanske dommen på 3,5 år for majestetsfornærmelse og oppford­ring til terror var i strid med fundamentale menneskerettigheter og ytringsfriheten, ifølge Den europeiske menneskerettighets­domstolen. Kravet om utlevering av budbringeren Tommy Olsen strider på samme måte mot folkeretten. Om Norge fortsatt skal ha en trevl av troverdighet i arbeidet for en regel­basert internasjonal orden, der menneskerettigheter og ytringsfrihet teller mer enn nasjoners kramp­aktige behov for å ikke miste ansikt, må Tommy Olsen få fortsette sitt viktige ­dokumentasjonsarbeid av den hårreisende behandlinger av båtflyktninger. Så får heller Norge stevne Hellas for menneske­rettighetsdomstolen i Strasbourg – igjen, hvor Hellas allerede er dømt for ulovlige og livstruende «pushbacks».

Argentina

Aldri meir i Argentina?

I dag er det femti år sidan det seinaste militærdiktaturet installerte seg i Argentina og landet slutta seg til diktatura i Brasil, Bolivia, Uruguay og Chile, som i åra før var blitt innsette i Sør-Amerika med godkjenning frå USA. Før det var Argentina blitt rekna for ein «fristad», og mange av dei flyktningane vi alt jobba i solidaritet med, var komne til Noreg via Argentina. Det diktaturet som kom, var ekstremt brutalt, med forsvinningar, tortur og fleire andre former for undertrykking. Som i Chile blei militærdiktaturet i Argentina (1976–1983) akkompagnert av liberalistiske tonar i økonomien. Utanlandske investorar lét seg ikkje affisera av dei harde politiske tilhøva og gjorde gode pengar på børshandel og spekulasjon. Samstundes blei nasjonal industri bygd kraftig ned. Med militærdiktaturet blei alt som minte om folkelege rørsler, slått ned med hard hand. Og den nye økonomiske politikken øydela produksjonsapparatet i landet, på ein måte som kan minna om situasjonen i dag under Javier Milei. Skrivebordsteoriane til nobelprisvinnaren i økonomi Milton Friedman blei nytta som eksperiment i Chile og Argentina.