Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Full­skala­krig?

Nesten litt tragikomisk hvor selvhøytidelig og begeistret folk blir når de får anledning til å bruke det nye moteordet; Fullskalakrig i media om Russlands angrep på Ukraina. (Når våre allierte bomber andre nasjoner heter det visstnok preventive angrep nå for tiden?) Er litt usikker på om folk har glemt eller fortrengt at Russland har verdens største arsenal av atomvåpen, og at et angrep i FULL SKALA antakelig ville ha utslettet hele Ukraina fullstendig.

Skole

Under­graving av formåls­pa­ra­graf?

I 2008 uttrykte Utdanningsforbundet lettelse og glede over at norske skolers formålsparagraf ikke lenger skulle forplikte til å gi elevene en «kristen og moralsk oppseding», etter stortingsvedtak om endring desember samme år. 12. mars 2026 meldes det i flere kanaler at Stortinget vedtar at skoler pålegges å tilby barn skolegudstjeneste. Vedtaket kom etter et forslag fra KrF, ved representantene Ystebø, Røse og Askjer. Vedtatt med 52 mot 50 stemmer (KrF, H, Sp og Frp for). Undertegnede har ikke noe prinsipielt imot verken kristendom eller religioner. En gudstjeneste i Den norske kirke har knapt noe skadepotensial for barn i dag.

Arbeid

Sosial­ar­bei­dernes uke

Denne uka er det sosialarbeideruka. Den markerer arbeidet til titusenvis av sosialarbeidere over hele landet – barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere – som hver dag jobber for at mennesker skal få bedre liv og flere muligheter. Sosialarbeidere jobber ofte med det du ikke legger merke til før det blir borte. Arbeidet skjer tett på mennesker og lokalsamfunn, og mye av det handler om forebygging. Våre medlemmer er ute i ungdomsmiljøer og følger opp ungdommer som trenger støtte. De bidrar til å skape gode klassemiljøer slik at elever kan lære og trives på skolen. På helsestasjoner møter de familier som trenger hjelp til å håndtere økonomi, arbeid eller andre utfordringer, slik at barna får et best mulig utgangspunkt i livet. Faglig og systematisk forebygging sparer ikke bare samfunnet for store kostnader på sikt.