Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Begynn med testregimet

I Klassekampen foregår det en debatt om dagens læreplan, og mange mener at vi trenger en ny læreplan basert på fag og innhold, ikke på kompetansemål. Foreløpig er det forskerne som har meldt seg på debatten, de fleste lærere er fullt opptatt med å iverksette dagens læreplan. Like fullt er debatten svært viktig – og den må, etter min mening, også sees i sammenheng med vurdering.

Kompetansemålene i læreplanen er konstruert for å gi mest mulig kunnskap om hva elevene får ut av undervisningen. Dette virker i utgangpunktet fornuftig. Men etter å ha hatt denne type mål i to tiår er det mye som tyder på at grepet ikke gir bedre elevresultater eller mer kunnskap. Kompetanseplanene har først og fremst gitt oss mer vurdering, flere prøver og tester.

Det er imidlertid ingen naturlov som sier at læreplanene må følges opp av et batteri av prøver. Å endre læreplanen er et arbeid som nødvendigvis må ta flere år, men å ta bort noen av prøvene kan skje ganske raskt.

«Elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året»

Vi har hatt et utvalg som har sett på jungelen av vurdering, det såkalte Prøitz-utvalget. De foreslår å skrote dagens nasjonale prøver, og de mener også at elevene fint kan klare seg uten kartleggingsprøver det første året. La oss begynne der! Et dempet vurderingspress vil minke den uheldige effekten av kompetansemålene.

I debatten om hvorvidt vi er best tjent med læreplaner med vekt på fag og innhold, eller kompetansemål som forsøker å gi et detaljert bilde av elevenes læringsutbytte, er jeg litt usikker. Og dette tror jeg at jeg har til felles med mange andre lærere. Det er vel heller ikke sikkert at vi må velge mellom det ene eller det andre.

Lærere flest roper ikke etter ny læreplan, men mange har vært kritiske til de styringsgrepene som har gitt oss en skole med mindre oppmerksomhet om gode læreprosesser, og mer oppmerksomhet på resultat. Utdanningsforbundet vedtok på sitt landsmøte å arbeide for å avskaffe nasjonale prøver. Dette vedtaket er nok et uttrykk for et ønske om å dempe det smale resultatfokuset i skolen.

Vi trenger alternativer til dagens læreplan. Det ideelle ville være om gode fagmiljøer kunne utvikle eksempler på hvordan alternative læreplaner kan se ut, i utvalgte fag. Jeg er ganske sikker på at lærere ville engasjere seg i debatten om læreplaner dersom alternativene var litt tydeligere. En slik debatt kunne bidra til et godt tilrettelagt skifte av læreplaner om noen år. I mellomtiden kan vi kvitte oss med noen av de prøvene som forsterker de uheldige virkningene av læreplanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Palestina

Den politiske streiken og budsjett­for­liket

I dag oppfordrer ­representantskapet i LO i Oslo tilsluttede foreninger, avdelinger og klubber til å gå ut i politisk streik for å kreve at folkemordet på Gaza stanser og Oljefondet trekkes ut av Israel. Flere fagforeninger, Utdanningsforbundet i Oslo, LO i Bergen og LO i Trondheim har også vedtatt politisk streik. Samtidig foregår innspurten på budsjettforhandlingene for de fem partiene Sp, Ap, MDG, SV og Rødt. De samme kravene som på torsdagen er skrevet ut på streikeplakater og -brosjyrer, og som fremmes fra talestoler og i sosiale medier, ligger på det rødgrønne femkløverets forhandlingsbord. Fellesutvalget for ­Palestina takker LO Oslo for streikeinitiativet og støtter derfor varmt opp om denne ­solidaritetsmarkering med det palestinske folket og mot norsk økonomisk involvering i Israel ­gjennom Oljefondet. Dette landet som dreper og lemlester, okkuperer og ­annekterer, fengsler og straffer uten lov og dom, bruker sult som våpen. Politisk streik sender ei sterk og tydelig melding til oss alle, men ikke minst til budsjettforhandlerne. Fellesutvalget for Palestina vet at tre av de fem partiene – MDG, SV og Rødt – i sitt arbeid på Stortinget og i valgkampen har fremmet mye av de samme synspunkt og krav som streikekravene. Hva så med Sp og Ap? Vi både tror, håper og – faktisk – forventer at de lytter til alle de som nå streiker på denne torsdagen.

Havbunnsmineraler

Har LO glemt hvem de repre­sen­terer?

Mandag kveld gikk LO-leder Kine Asper Vistnes ut i Dagens Næringsliv og ba Arbeiderpartiet stå hardt på åpningen av gruvedrift på havbunnen. Hvorfor disse mineralene er så viktige for LO, er vanskelig å forstå seg på. Både EU og Nato trekkes frem som markeder som ønsker seg mineralene, men argumentet holder ikke vann: De fleste EU- og Nato-land og europeiske industrikonsern har skrevet under på at de ikke vil kjøpe norske havbunnsmineraler. Næringen selv har lenge slengt ut mange fine ord om liv langs kysten og i Nord-Norge. En ny, storstilt offshorenæring! Å finne opp oljen på nytt har selvsagt egne utfordringer: Det vil ha store miljøkonsekvenser og ta lang tid. I tillegg har det vist seg vanskelig å finne en løsning for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø, om det i det hele tatt er mulig. Daglig leder i Adepth Minerals har kalt arbeidsmiljøloven for en «show-stopper for hele havbunnsmineralsektoren», og vil helst at den ikke skal gjelde for næringen. LO må ha glemt at de skal representere arbeiderne, for i nevnte DN-sak står de sammen med nettopp Adepth om kravet.

Ukraina

Naivt!

Kommentarene fra utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth og politisk redaktør Bjørgulv Braanen 24. og 25. november tvinger meg til å spørre: Er Klassekampens redaksjon sikre på at de støtter den ukrainske kampen? Problemene starter med betegnelsen «Trumps fredsplan», som begge bruker. Ifølge Washington Post leste ikke Trump planen i det hele tatt. Kanskje den hadde for mange bokstaver, hvem vet. Planen kan kalles «Putins ønskeliste».