Det er alvor i Finnmark nå.
I oktober, på bestilling fra Finnmark fylkeskommune, la utredningsselskapet Menon fram en rapport som viser at en rekke kommuner langs kysten kan miste hver tredje innbygger fram mot 2035.
Rapporten slår fast at «Kystkommunene i Finnmark vil de nærmeste årene møte motbør etter motbør, i et omfang man knapt har tenkt var mulig de siste tiårene».
Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) etterlyser oppmerksomhet og tiltak fra sentrale myndigheter.
– Her bør de ansvarlige politikerne på Stortinget og i regjeringen ta grep, og begynne å ta på alvor den demografiutviklingen vi ser. Enten får de ta det på alvor og gjøre noe med det, eller så får de bare si at de ikke skal bo folk i Finnmark, sier han, og legger oppgitt til:
– Det begynner å bli frustrerende. Det er for mye prat og for lite handling.
De fem kommunene
Situasjonen er særlig prekær i Øst-Finnmark. Det understrekes av at fem kommuner der har søkt om såkalt fylkeskommune omstillingsstatus: Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby og Tana.
Omstillingsstatus kan gis til kommuner der næringslivet forvitrer og arbeidsplasser går tapt. Det utløser en økonomisk støtteordning over en periode på opptil seks år, som avgjøres av Kommunal- og distriktsdepartementet.
«Det er for mye prat og for lite handling.»
— Hans-Jacob Bønå, fylkesordfører i Finnmark
Utgangspunktet for Menon-rapporten er den sterke nedgangen i kvoter for viktige fiskeslag. Det er ventet å ramme fiskeriavhengige kommuner særlig hardt.
Kvotekrisa vises til som én av årsakene til den kritiske situasjonen. I tillegg peker rapporten på at kystkommunene har mistet hver fjerde innbygger de siste 25 årene, at tilgangen på arbeidskraft fra Øst-Europa har falt, og negative konsekvenser for lokalt næringsliv som følge av sanksjonene mot Russland.
Fiskekvotene kan bli mer enn halvert sammenliknet med for få år siden, sier Bønå. Det påvirker fiskerinæring på hav og land, og forplanter seg videre til andre næringer.
– Finnmark avfolkes
Om befolkningsnedgangen i Menon-rapporten slår til, vil det være katastrofalt, mener fylkesordføreren. For halvannen uke siden hastebehandlet fylkesutvalget en rask oppfølging av rapporten.
Tidligere krisepakker og omstillingsmidler til Finnmark har hatt varierende suksess. Bønå viser til midler Sør-Varanger fikk for noen år siden, og som har hatt liten virkning.
– Man har ikke truffet godt nok, eller tatt problemstillingen på riktig alvor. Man ser ikke konsekvensene av at Finnmark avfolkes. Det er veldig, veldig rart at man har kommet dit hen at man ikke ser alvorlig på det som foregår i Finnmark.
– Mister vi 30 prosent av befolkningen, er vi ganske kjørt
Ragnhild Vassvik, ordfører i Gamvik:
Fiskeriindustrien i Gamvik sliter. Det kan forsterke en negativ flyttetrend fordi mange arbeidsinnvandrere jobber der.
– Av 1060 innbyggere er 30 prosent arbeidsinnvandrere. Det kommer til å ryste kommunen hvis de blir gående ledig lenge, sier ordfører Ragnhild Vassvik.
– De aller fleste kommer fra Øst-Europa, der levestandarden har blitt bedre. Det lønner seg ikke å gå ledig i Norge, så da reiser de hjem.
Fiskeripolitikk til skade
Ifølge Gamvik-ordføreren har Kyst-Finnmark mistet mellom 50 og 70 prosent av befolkningen de siste 45–50 åra.
– Det tallet korresponderer med prosentvis mindre fisk som kommer på land i fiskeværene langs kysten. Ser en historisk på det, ser en at det er en direkte årsak.
Omstilles igjen
Kommunen jobber med alternative næringer og har sett både på lakseoppdrett og vindkraft uten at det har løst seg. Derfor trenger Gamvik, som også hadde omstillingsstatus mellom 2007 og 2012, nå hjelp til omstilling.
Konsekvensene om kommunen ikke lykkes nå, blir dystre, tror Vassvik. I Skjånes, et av de minste lokalsamfunnene, er det bare 40 innbyggere igjen. Bygda har to skolebarn, så det ser ut til at skolen ryker.
En god del av de om lag 80 skoleelevene i kommunen er barn av arbeidsinnvandrere. Forsvinner foreldrene, forsvinner barna.
– Kan kommunen bli helt fraflytta?
– Hvis folk er i den alderen at de fortsatt trenger jobb, og ikke finner den her, så tror jeg det blir resultatet for en del. Spesielt gjelder det arbeidsinnvandrerne. Det har gått veldig nedover de siste årene. Vi er nok ikke flere enn at vi får plass i en litt stor boligblokk i Oslo.
– Vi snur alle steiner, men det er veldig vanskelig
Berit Ranveig Nilssen, ordfører i Nesseby:
Vi snur alle steiner, sier Nesseby-ordfører Berit Ranveig Nilssen.
– Men vi ser at det er veldig vanskelig, for det er ingenting ekstra som vi kan bruke til å sette i gang noe på egen hånd. Budsjettet for neste år er til å holde drift i egen kommune og knapt nok det.
I Nesseby har befolkningsutviklingen vært negativ de siste 20 årene. Ordføreren forklarer det med bortfall av arbeidsplasser – både offentlige og private.
– Vi hadde trygdekontor, lensmannskontor og postkontor som nå er borte. Så det har gått hardt ut over vår kommune.
Sjøsamisk kulturarv
Nesseby ligger i forvaltningsområdet for samisk språk, som vil si at samisk og norsk er sidestilt. Kommunen huser Varanger samiske museum og er en viktig forvalter av sjøsamisk kulturarv.
– Det er viktig for den samiske kulturen og det samiske språket at vi overlever som kommune, for det er få av de sjøsamiske kommunene som har overlevd. Vi har et levende språk og en samisk kultur som fortsatt er synlig i lokalsamfunnet. Det er borte mange steder, de fleste egentlig, så vi har mye å miste.
– Hvilke tiltak ser du for deg for å snu dette?
– At vi får drahjelp til å bygge ut næringslivet. Vi har et stort potensial med tilgang på kortreist mat gjennom fiskeri, reindrift og sauehold.
– Tallene vitner om et samfunn under avvikling
Rolf Laupstad, ordfører i Berlevåg:
Siden 1980-tallet har befolkningsutviklingen i Berlevåg stort sett gått i bratt nedoverbakke. Vi har mistet over halvparten av innbyggerne våre, og vi står nå ved et punkt der kommunen sliter med å opprettholde normale tjenester.»
Det er det tydelige språket i søknaden Berlevåg kommune har sendt til fylkeskommunen i håp om omstillingsstatus.
Befolkningsnedgangen vil bare fortsette dersom kommunen ikke lykkes, frykter ordfører Rolf Laupstad.
– Da forblir vi en liten fiskerikommune som etter hvert risikerer å bli fraflytta. Mange steder i Norge har blitt fraflytta og så blitt borte, sier han, men legger til:
– Jeg kan ikke se for meg at dette er et resultat vi skal ende med.
«Under avvikling»
Laupstad kom til kommunen som politimann i 1990. Da var innbyggertallet 1350. I dag er det 880. Omstillingssøknaden kommunen har sendt, avdekker en dramatisk utvikling blant de yngste: Mellom 2010 og 2023 er antallet i aldersgruppa 6–15 år sunket fra i overkant av 130 til så vidt 60.
«I seg selv vitner tallene om en kommune og et samfunn under avvikling. Berlevåg skole har i dag bare halvparten så mange elever som for ti år siden», oppsummeres det i søknaden.
– Samfunnskrise
Berlevåg-ordføreren sier at kommunen må få utvikle de fortrinnene den har. Da må det legges til rette for fiskerinæring og vindkraft. Han påpeker at Berlevåg er Finnmarks fjerde største mottaker av fersk fisk, men mye sendes fryst til bearbeiding i utlandet.
– I dag landes det mellom 12.000 og 18.000 tonn fisk i året i Berlevåg. Ved å bearbeide dette tilsvarer det to store industrianlegg som til sammen ville gitt flere hundre arbeidsplasser, sier Laupstad.
– Vi har ikke en fiskerikrise på kysten. Vi har en samfunnskrise.
– Vi balanserer på en knivsegg
Jon Erland Balto, ordfører i Tana:
Ordfører Jon Erland Balto ramser opp:
- Tana er en fiskerikommune med 60 båter.
- Transportnæringen i kommunen er helt avhengig av at de omkringliggende fiskerikommunene overlever.
- Kommunen har en produsent av fiskekasser som vil rammes hardt av en svekket fiskernæring.
- Verksted- og kjøretøyleverandører vil slite som følge av nedgangen i fiskeriene.
- Tine-meieriet i kommunen, en betydelig arbeidsplass, er utsatt dersom folketallet i Tana og kommunene rundt faller enda mer.
Stilt opp slik, som dominobrikker, er det lett å se for seg hva som skjer om den ene faller og river med seg den neste.
– Alvorlighetsgraden ser du på kommuneøkonomien. Vi skal behandle neste års budsjett de kommende ukene, og det forteller oss at vi balanserer på en knivsegg, sier Balto.
Et varsko
Han sier at kommunen vurderer å legge ned tjenester.
– Vi kan ikke drive ostehøvelkutt lenger. Nå er det så alvorlig at vi konkret må vurdere å legge ned en skole, og kanskje en barnehage, ute i distriktet. Så det er situasjonen. Den er alvorlig.
I kommunens søknad om omstillingsstatus heter det at «Tana kommune ønsker med dette å rope et varsko: skal vi opprettholde et levedyktig samfunn i Tana så må storsamfunnet stille opp».
Mangler folk
Befolkningsutviklingen har lenge vært negativ. Siden 80-tallet er antall innbyggere i alderen 6–15 år, halvert. Tana-ordføreren har også et annet problem.
– Vi mangler befolkning mellom 20 og 30 år. De reiser ut og studerer, og det er ikke sikkert at de flytter tilbake. Det er noe vi forsøker å jobbe hardt med. Vi har nedskriving av studielån, billigere boliger enn i byen, gratis barnehage, gratis SFO, sier ordføreren.
– Men vi forsøker å ikke fokusere på det negative, men heller se framover og finne løsninger. Så er det klart – når man får alt dette samlet som nå, blir det et samfunnsproblem til slutt.
– Vi er veldig engstelige for fiskerne og fiskeindustrien
Øyvind Hauken, ordfører i Båtsfjord:
Båtsfjord er fiskerihovedstaden i Øst-Finnmark og har i utgangspunktet tjent godt på sentraliseringen i fiskerinæringen som vekslende Ap- og Høyre-regjeringer har sørget for.
Nå kan det bli et problem. De siste årene er viktige fiskebestander redusert, noe som har ført til kutt i fiskernes kvoter. Neste års torskekvote, som er den økonomisk viktigste hvitfisken, er en halvering sammenliknet med for få år siden.
Det rammer fiskerinæringen i kommunen til ordfører Øyvind Hauken hardt.
Ingen fisk, ingen folk
– Det er særlig Øst-Finnmark som vil rammes hardt av befolkningsnedgang, ifølge Menon-rapporten. Vi er ikke sterkest rammet her i Båtsfjord, men vi er veldig engstelige for fiskerne og for fiskeindustrien her, sier han.
I Båtsfjord, som i resten av fiskerikommunene i Norge, er mange av dem som jobber i fiskeindustrien fra Øst-Europa.
– På de store fabrikkene jobber det mange særlig fra Litauen. Dersom de blir gående permittert veldig lenge, kan de reise hjem. Det vil gi rask befolkningsnedgang, sier Hauken.
Russland-sanksjoner
Båtsfjord er også rammet av sanksjonene mot Russland.
– Vi er én av tre havner i Norge som har lov til å ta imot russiske båter. Vi har tjenesteleverandører på land som har betjent fiskeflåten, også de russiske fartøyene. Det kan de i langt mindre grad enn før på grunn av restriksjoner i sanksjonsregelverket.
Russiske sjøfolk har også bunkret klær og mat når det er i land og skapt ringvirkninger for andre deler av næringslivet. Nå er de nesten borte, forteller ordføreren.
Han viser til en rapport kommunen har fått utarbeidet som konkluderer med at om all trafikk fra Russland forsvinner fra Båtsfjord, vil kommunen tape hundre arbeidsplasser i lokalsamfunnet.
