Kulturskolene i Norge har som ambisjon å være for alle. I en ny bok slår forskerne Mari Torvik Heian og Ola K. Berge fast at den absolutt ikke er for alle – snarere tvert imot.
– Tallene er veldig klare: Det er barn av høyt utdannede, kulturinteresserte foreldre som deltar på kulturskolen. De er veldig overrepresentert, sier Heian.
Sammen med kollega Ola K. Berge har hun skrevet boka «Kulturskolen. Fritidsarena og kulturpolitisk mikrokosmos». Begge er forskere ved Telemarksforskning.
Kommunene spytter inn store midler i kulturskolen, og det er sjelden man hører politikere kritisere fritidstilbudet, påpeker Berge. Forskerne tror ikke politikerne forstår hvem som bruker tilbudet i dag.
– På Arendalsuka i år var det politikere som sa at kulturskolen kan bidra til å hindre unge i å bli kriminelle. Da tenker jeg de er ganske langt unna virkeligheten, sier Berge.
– Nedslående tall
Realiteten er nemlig en litt annen: I dag er det bare 11 prosent av barn i grunnskolealder som deltar på kulturskoleaktiviteter. 74 prosent av kulturskoleelevene har fedre med høyere utdanning, og 80 prosent har mødre med høyere utdanning.
Kulturskolene tilbyr elever over hele landet kurs i kulturaktiviteter. I 2023 mottok kulturskolene drøye to milliarder kroner av kommunene.
Tilbudet ble etablert på 1950- og 60-tallet og har som uttalt mål å være for alle.
– I hvor stor grad lykkes man med det?
– Kulturskolen mislykkes i visjonen om å være for alle. Det er mange kulturskoler som klarer det, men på overordnet nivå må vi dessverre konstatere at det er ganske nedslående tall som viser at det går i feil retning, sier Berge.
I boka skriver de at deltakelsen nasjonalt har falt med 17 prosent de ti siste årene.
Koster over 3000 kroner
Tilbudet brukes lite av barn av foreldre med lav inntekt. Hvor mye kulturskoleplass koster, varierer stort fra kommune til kommune. I 2022 var medianprisen på 3250 kroner i året. I Oslo koster det omtrent 4500 kroner årlig.
Prisen er imidlertid ikke utslagsgivende for alle.
«Det er barn av høyt utdannede, kulturinteresserte foreldre som deltar på kulturskolen.»
— Mari Torvik Heian, forfatter og forsker
– For dem som går på kulturskolen, er ikke pris så viktig. Men de som ikke deltar på kulturskolen, oppgir at prisen er en viktig årsak, sier Berge.
– Deltakelsen handler om betalingsevne, men også om betalingsvilje. De som deltar på kulturskolen, har gjerne foreldre som verdsetter den type kultur som tilbys gjennom skolene. Så de vil strekke seg lenger pengemessig enn mindre kulturinteresserte foreldre, sier Heian.
Konkurrer med gaming
– Hva er grunnen til at kulturskolen ikke klarer å nå barn som kommer fra familier med lav inntekt?
– Pris er viktig. I tillegg er kulturskolen et dannelsesprosjekt knyttet opp til en kulturform som har gått ut på dato. Den kulturen som regnes som legitim, er i endring, og mange familier har i dag et annet syn på hva det er viktig at barna lærer seg for å lykkes i livet, sier Berge.
I tillegg konkurrerer kulturskolene med dataspill og sosiale medier om oppmerksomheten til de unge.
– Men er det egentlig så farlig at disse barna ikke går på dans eller piano?
– Det offentlige bruker store ressurser på det, og derfor trenger kulturskolene legitimitet. Det oppnår de ved å ha brei deltakelse, sier Berge.
Men målet om å være for alle, er feilslått, mener hun.
– Det reflekterer en utdatert holdning om at de verdiene som kulturskolen står for, skal være fellesnormer. Det kan oppfattes som litt arrogant at kulturskolen skal være noe alle tenker er viktig, sier Berge.
– Visjonen er ikke realistisk. Det hadde vært bedre å si at kulturskolen skal være for noen flere, men det er jo ikke like slagkraftig, sier Heian.
For når kulturskolene lykkes, kan de være viktige arenaer for barn og ungdom.
– På sitt beste er det en kjempefin og trygg arena hvor unge kan oppleve mestring og få venner. Det kan også være et springbrett for videre utdanning, sier Heian.
