DebattIndustripolitikk

Kan norsk industri overleve i kampen om kraften?

Martin Hjelmeland (Postdoktor, Institutt for elektrisk energi, NTNU)Jonas Kristiansen Nøland (Førsteamanuensis, Institutt for ­elektrisk energi, NTNU)Sindre Lorentzen (Førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS)
TRUET AV DATASENTRE: Kraftkrevende industri må ikke lenger bare kjempe for rimelig strøm, men tilgang til strøm i det hele tatt. Her fra Sauda smelteverk. Foto: Tom Henning BratlieTRUET AV DATASENTRE: Kraftkrevende industri må ikke lenger bare kjempe for rimelig strøm, men tilgang til strøm i det hele tatt. Her fra Sauda smelteverk. Foto: Tom Henning Bratlie

Olje- og datasenterbransjens høye betalingsvilje for kraft truer dagens industri. Norge har lenge nytt godt av et kraftsystem tuftet på desentralisert kraftproduksjon, med lokal vannkraft som grunnpilar for kraftkrevende industri. Dette har lagt grunnlaget for produksjon av aluminium, ferrolegeringer, gjødsel og treforedling. Disse industriene har til nå kunnet konkurrere internasjonalt takket være rimelig vannkraft.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kommunesammenslåing

Braanen har rett

I Klassekampen 28. mai beskriver Bjørgulv Braanen godt tapet av demokrati ved kommunesammenslåinger, dokumentert av Telemarksforskning. Temaet som beskrives, er valgdeltakelse. Den blir lavere etter kommunesammenslåing enn før, og markant mindre i den gamle kommunen som er blitt del av den nye og større. Det demokratiske problemet er imidlertid enda større enn det Braanen beskriver. Ut fra egne erfaringer med sammenslåinga mellom Re og Tønsberg til «nye» Tønsberg kommune, mener jeg å observere at også deltakelsen i de politiske partiene går ned – spesielt i partiene fra den «gamle» kommunen, i dette tilfellet altså Re. Det betyr at den direkte innflytelsen på partiprogram og praktisk politikk fra Re-delen av kommunen blir svekka, og at de mer sentrale delene av partiene fra Tønsberg blir økt. Men det blir verre.

Heming Olaussen
Historie

Gamle tonar

Dei som vil ha fred i Ukraina, blir no kalla «putinistar». Den har me høyrt før. Var du mot, eller berre skeptisk til Nato i 1950-åra, ja då var du «kommunist». Ein gong tidleg i sekstiåra demonstrerte nokre ungdomar mot ein tenniskamp på Madserud utanfor Oslo mellom Noreg og den kvite rasist-staten Sør-Afrika. Då sa den vest-tyske politikaren Franz Joseph Strauss i NRK: «Dei er betalte av Moskva» – «Sie sind von Moskva bezahlt».

Anders M. Andersen
Litteratur

Skal ikke frilans­for­fat­tere kunne forhandle om lønn?

Sandra Lillebø, som er styremedlem i Forfatterforeningen, tok nylig til orde for en normalkontrakt for publikumsarrangementer for norske forfattere. Det skjer i kjølvannet av Abid Rajas management ba om 40.000 kroner for et foredrag på lille Sarpsborg bibliotek. Flere kulturarrangører har fortalt om skyhøye honorarkrav som spiser opp små budsjetter. Lillebø mener altså dette skal kunne hindres av en makssats, altså at ingen forfattere skal kunne be om noe høyere honorar enn andre for publikumsoppdrag. Hun kaller dette solidaritet og beskyttelse mot gratisjobbing, og viser til at vi allerede har normalkontrakt for bokutgivelser. Det er lett å se ordene «normalkontrakt» og «solidaritet» og tenke at dette må være riktig. Dette er imidlertid en «løsning» som overhodet ikke adresserer problemet, men rammer feil folk.

Marie Aubert