DebattIndustripolitikk

Kan norsk industri overleve i kampen om kraften?

Martin Hjelmeland (Postdoktor, Institutt for elektrisk energi, NTNU)Jonas Kristiansen Nøland (Førsteamanuensis, Institutt for ­elektrisk energi, NTNU)Sindre Lorentzen (Førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS)
TRUET AV DATASENTRE: Kraftkrevende industri må ikke lenger bare kjempe for rimelig strøm, men tilgang til strøm i det hele tatt. Her fra Sauda smelteverk. Foto: Tom Henning BratlieTRUET AV DATASENTRE: Kraftkrevende industri må ikke lenger bare kjempe for rimelig strøm, men tilgang til strøm i det hele tatt. Her fra Sauda smelteverk. Foto: Tom Henning Bratlie

Olje- og datasenterbransjens høye betalingsvilje for kraft truer dagens industri. Norge har lenge nytt godt av et kraftsystem tuftet på desentralisert kraftproduksjon, med lokal vannkraft som grunnpilar for kraftkrevende industri. Dette har lagt grunnlaget for produksjon av aluminium, ferrolegeringer, gjødsel og treforedling. Disse industriene har til nå kunnet konkurrere internasjonalt takket være rimelig vannkraft.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rasisme

Pale­sti­nere skyves ut av antira­sismen

Når palestinere skyves ut av antirasismen i Klassekampens leder «Ukloke anklager», har Jo Røed Skårderud rett i det avgjørende: Det er uakseptabelt å omtale et forslag om å forby handel med varer fra folkerettsstridige israelske bosettinger som antisemittisk. Skårderud har også rett i at norske jøder er en liten og utsatt minoritet. Jødisk frykt og sorg skal tas på alvor, og ingen jøder skal holdes ansvarlige for Israels handlinger fordi de er jøder. Men det samme prinsippet må gjelde palestinere. De skal ikke gjøres ansvarlige som gruppe for antisemittisme, og palestinsk sorg, frykt og rettighetskamp kan ikke møtes med mistanke som utgangspunkt. Det prinsippet er fraværende både i Skårderuds tekst og i den offentlige samtalen. Det fraværet har politiske konsekvenser. Falske antisemittismeanklager mot boikott og sanksjoner hviler ikke på ingenting. De hviler på israelsk propaganda og antipalestinsk rasisme: den forhåndsstemplede forestillingen om palestinere som mistenkelige, voldelige eller kollektive trusler. Det er slik dehumanisering virker.

Kari Kvernberg Dajani og Olav Faisal Dajani
Fotball-vm

Nå følger tofta rompa!

Ro-ro-ro robåten! Da er det håp! Ikke bare om at den norske skuta skal stevne mot nye seire i VM. Kanskje kan supporterstuntet også føre til at det norske folk gjenoppdager robåten? Nå ligger det til rette. For nå følger tofta rumpa! Det er slutt på å gnikke hull i buksebaken. Rullesetet har entret tur-robåten, fiskerobåten og frakterobåten. Før var dette teknologi forbeholdt konkurranse-robåten. Med rullesetet får roeren brukt de største musklene i kroppen, de som ligger i rumpa og beina. Padleren kaster misunnelig blikk der han sakker akterut med beina låst i et pennal.

Georg Blichfeldt
Sosiale medier

Alders­grensen skal treffe alle barn likt

Samfunnsdebattant Jasvinder Sadana kritiserer regjeringen for å skulle bruke verifiseringsløsninger som vil føre til et sosialt skille med hensyn til hvilke barn som får tilgang til sosiale medier. Men de tekniske løsningene Sadana skisserer, har ikke vært oppe til diskusjon. Dessuten er hele poenget at den lovpålagte aldersgrensen skal treffe alle barn likt. La oss være tydelige – det kommer en aldersgrense. Den skal håndheves. Den tekniske løsningen skal være trygg og tilgjengelig, og alle som oppretter en konto i sosiale medier skal måtte verifisere at de er over aldersgrensen. Arbeiderpartiet ønsker en barndom der barn får være barn. Der lek, vennskap og hverdag ikke blir overtatt av algoritmer og skjermer.

Lene Vågslid og Karianne Tung