Kan norsk industri overleve i kampen om kraften?

Martin Hjelmeland (Postdoktor, Institutt for elektrisk energi, NTNU), Jonas Kristiansen Nøland (Førsteamanuensis, Institutt for elektrisk energi, NTNU) og Sindre Lorentzen (Førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS)

TRUET AV DATASENTRE: Kraftkrevende industri må ikke lenger bare kjempe for rimelig strøm, men tilgang til strøm i det hele tatt. Her fra Sauda smelteverk. Foto: Tom Henning Bratlie

Olje- og datasenterbransjens høye betalingsvilje for kraft truer dagens industri. Norge har lenge nytt godt av et kraftsystem tuftet på desentralisert kraftproduksjon, med lokal vannkraft som grunnpilar for kraftkrevende industri. Dette har lagt grunnlaget for produksjon av aluminium, ferrolegeringer, gjødsel og treforedling. Disse industriene har til nå kunnet konkurrere internasjonalt takket være rimelig vannkraft.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattØkonomi

Offentleg fattigdom i Norge?

Jon Naustdalslid (Statsvitar og forfattar)

Eg las med interesse Olav Elgvins kommentar i Klassekampen laurdag 16. november om offentleg fattigdom og privat rikdom i Norge. Det er utan tvil sant at Norge er eit rikt land (eitt av verdas to-tre rikaste). Samanlikna med dei fleste andre lang har også Norge eit høgt privat forbruk. Så hevdar Elgvin at Norge også er kjenneteikna ved offentleg fattigdom. Dette kunne vore retta opp ved å auke skattlegginga av dei rike, hevdar han. Og han samanliknar med Belgia, der marginalskatten er over 60 prosent, mens han i Noreg er 47,4. Dersom Norge hadde lagt seg på same skattenivå som Belgia, «ville vi hatt mer enn nok ressurser til å finansiere skoler og velferdtjenester, uten å tømme oljefondet».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn