Parallelt med den større, fargesprakende og på alle måter mer støyende mønstringen «Killi-Olsen og venner» (som tar opp det aller meste av det uendelige antall kvadratmeter på K.U.K.) ligger denne lille skatten av en utstilling gjemt vekk lengst inn i nedre etasje. Der ligger den som en mørk asteroide i svært dempet belysning og med heller beskjedne virkemidler.
Det er for mørkt til egentlig å se noe i Håkon Sandbo Karlsens fotografier fra nattlige vandringer. Helt perfekt, med andre ord.
Med hodelykt mot evigheten
