«Frp knuser glasstaket» er overskriften på Pollofpolls sak om ukas VG-måling. Der blir Fremskrittspartiet målt til landets største parti med en oppslutning på 22,4 prosent, foran Høyre på 20,9 og Arbeiderpartiet på 19 prosent. Frp henter velgere fra både Høyre og Ap, men også fra sofaen. Alt tyder på at Sylvi Listhaug er i siget, og selvtilliten formelig oste da hun i går angrep selveste LO for å ikke tale medlemmenes sak. Det er Frps våte drøm å få LO-medlemmene til å gjøre opprør mot det fagligpolitiske samarbeidet arbeiderbevegelsen har holdt seg med i hundre år. Frps partistrateger vet at oppslutningen om høyresida vokser blant LOs medlemmer. Det har nok heller ikke gått upåaktet hen at USAs største fagforbund, Teamsters, i år ikke anbefalte medlemmene å stemme på Demokratenes kandidat. I praksis var det en håndsrekning til Donald Trump.
Det er flere saker som driver Frps vekst. I Innlandet
og i Finnmark gjør partiet det knallgodt på frustrasjon over nedlegging av skoler og helsetilbud i Alta. I disse sakene framstår Ap som teknokratiske tilhengere av nedleggingsvedtak og Senterpartiet maktesløse. Denne uka ble skolen til Trygve Slagsvold Vedums barn lagt ned, uten at han gjorde annet enn å bli skuffet. Frp markerer seg også mot kraftkrevende klimatiltak, som gir høye strømpriser og mindre kraft til annen industri. Listhaug mener også at folk vil få bedre råd med Frps politikk, og budskapet ser ut til å gå hjem hos folk som har fått mindre å rutte med. Dessuten har Frp tidsånden på sin side, ikke minst blant yngre. Lederen i Fremskrittspartiets Ungdom er populær.
Regjeringspartiene og venstresida for øvrig må ta Frps vekst på det dypeste alvor. I USA er en revolusjonær høyreside i støpeskeia, båret fram av folks frustrasjon over at løfter i festtaler aldri endret deres liv. Politikk er ikke lett. Det er langsom hamring i harde planker, som sosiologen Max Weber formulerte det. Men når et stort og selvsikkert Frp forsøker å drive inn en kile i det fagligpolitiske samarbeidet, må alarmen gå på Folkets hus.