Det var en tidlig høstmorgen på Oslo Lufthavn Gardermoen. Klokka var litt over åtte. Det hadde akkurat lettet et Sas-fly og et Norwegian-fly til Bergen, og om en time skulle det gå enda to fly til vestlandsbyen. Noen av passasjerene sto i kø i sikkerhetskontrollen, noen var i ferd med å ta på seg belter og sko, mens de aller ivrigste allerede satt klare ved gaten.

Samtidig, på en mindre travel del av flyplassen, raste et hvitt jetfly bortover rullebanen – også i retning Bergen. Privatflyet tilhørte milliardær Olav Nils Sunde.

Denne torsdagen, 26. september i år, skulle flere velbemidlede personer ut og fly. De menget seg ikke med de vanlige passasjerene. Bare i løpet av denne dagen tok norske privatfly minst åtte turer rundt om i Europa.

Samtidig som Olav Nils Sundes jet dro til Bergen, var Kjell Inge Røkkes 500-millionersglis på vei fra Milano til Frankrike. Så reiste Sundt-familiens fly fra Dundee i Skottland til Oslo. Jeten rakk knapt å lande på vip-terminalen, før et nytt fartøy skulle ut på tur.

Det var Reitan-familiens Falcon 2000EX til en verdi av 250 millioner kroner. Flyet skulle til Sardinia, med en kjapp mellomlanding i Malaga.

Hva er det de norske privatflyene brukes til? Og hva er reisemåten et uttrykk for?

Fem turer i uka

Selv om det er dyrtid, er det fortsatt ett sjikt av befolkningen som flyr høyt. Ifølge en fersk studie har antall privatfly i verden økt betraktelig siden 2019. De flyr også langt mer enn før. Trafikken viser at noen bruker privatfly «som taxier», ifølge en av forskerne bak studien som ble publisert i Nature i forrige uke.

Ett av funnene deres var at halvparten av flygingene til verdens privatfly er korte turer på under 500 kilometer.

Klassekampen har sett på trafikken til flere norske privatfly. Tre av dem som oftest er i bruk, er eid av Petter Stordalen, Reitan-familien og Kjell Inge Røkke – gjennom selskapene deres.

Siden januar 2022 har disse flyene reist henholdsvis fem, fire og tre turer i uka.

Jetflyene brukes av flere personer i selskapene, og Stordalens fly leies også ut til andre.

Litt mer enn halvparten av turene er på under én time. De korteste flygingene er på elleve minutter og går mellom Trondheim og Ørlandet, Milano og Lugano og stockholmsflyplassene Bromma og Arlanda.

Hva forteller dette oss om tida vi lever i?

Humpete kollektivtransport

Noe av svaret kan vi kanskje finne om vi drar tilbake til Chicago på slutten av 1890-tallet. Der jobbet den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblen med noen nye teorier. I år er det 125 år siden han ga ut sin innflytelsesrike bok «The Theory of the Leisure Class».

Veblen skreiv her om den nye overklassen som slo seg opp i perioden som blir kalt the gilded age i USA. Fra 1870 og til århundreskiftet foregikk en voldsom industrialisering, som flere gjorde seg styrtrike på. I løpet av disse tiåra økte også ulikheten, og konsentrasjonen av rikdom ble mer synlig.

I boka si skreiv Veblen om det han kalte «prangende forbruk». Han beskrev hvordan overklassen kjøpte seg store palasser og luksusvarer – ikke for å dekke et reelt behov, men for å demonstrere status og rikdom.

Økonom Kalle Moene mener at dagens bruk av privatfly passer godt inn i Veblens teorier. Han sier at Veblen så på overklassen som en «snyltende parasitt» med et sløsaktig forbruk. Ifølge Moene viser privatflybruken at det fortsatt finnes en gruppe i samfunnet som ikke trenger å følge «normale regler».

– I en tid hvor alle snakker om miljøet og folk har vanskelig for å dekke et normalt matbudsjett, har vi en gruppe mennesker som synes de er så viktige at de må reise med privatfly. De skal ikke fornedre seg og humpe av gårde på kollektivtransport, sier han.

En forgylt tidsalder

Som på Veblens tid har også ressursene hopet seg opp på noen få hender. Siden 1980 er verdens rikeste blitt veldig mye rikere. I Norge har de én prosent rikeste nesten en firedel av inntekten. Konsentrasjonen var lavere mellom 1920 og 1980, påpeker Kalle Moene.

– I gamle dager hadde vi en overklasse som reinvesterte profitten. Nå er deler av overklassen så rik at de ikke vet hva de skal bruke pengene sine på, sier han.

Denne høsten gjorde Danmarks Radio en kartlegging av danske privatfly. Den viste at også danske rikinger flyr mye. Blant annet reiste Lego-familiens fly 57 ganger mellom Billund og Odense på fire år – en strekning på ti mil med bil.

Kommentator Christian Benneke i Weekendavisen slo i den forbindelse fast at vi lever i en ny gilded age, som på norsk kan oversettes med «forgylt tidsalder». Han pekte på at Danmark har fått en klasse av superrike som er «frakoplet alle andre».

Kalle Moene mener vi kan si det samme om Norge.

– Vi lever i en ny gilded age i den forstand at konsentrasjonen av inntekt er omtrent som den var rundt 1900. Du hører ofte at vi lever i vanskelige tider, men det er bare for folk som har under gjennomsnittlig inntekt. Overklassen har aldri tjent mer, både som andel og i absolutt forstand, sier han.

Henry på andreklasse

Vi stopper fordelingsøkonomen Kalle Moene der. Skal det ikke være lov å hygge seg? Og er det ikke helt naturlig at folk som har råd til det, prøver å gjøre livet litt lettere for seg selv?

«Privatflyet er et verktøy, ikke noe man bruker for å flotte seg», sa milliardær Jakob Hatteland da Kapital skrev om nordmenns bruk av privatfly for et par år siden. Han slo også fast at milliardærene «lever i en helt annen verden» enn det som blir framstilt i mediene.

Hvor relevant er egentlig Thorstein Veblen i dag? For å forstå mer om hvorfor rikingene tar privatfly, må vi sette oss inn i jeten vår, feste setebeltet og fly til rikmannsparadiset Monaco. Nei da, det blir Teams denne gangen. På den andre sida av videosamtalen sitter Philipp Klaus, kanskje den forskeren i verden som vet mest om hvordan de superrike tenker.

For to år siden ga han og kollega Annalisa Tarquini ved handelshøyskolen University of Monaco ut en forskningsartikkel om bruk av privatfly. Det er bare én av flere studier i rekka der forskerne intervjuer såkalte individer med ultrahøy formue.

Begrepet omfatter personer som har en formue på over 30 millioner dollar, omtrent 300 millioner norske kroner. Denne gruppa er det svært få forskere som har fått tilgang til. Philipp Klaus sier at det hjelper å bo i Monaco og være omgitt av superrike på daglig basis.

Litt etter litt har han og kollegaen fått folk i tale, og nå sitter de med en base på rundt 300 rikinger som de har forsket på. Han mener det er viktig å vite hvordan de tenker.

– Disse menneskene er ekstremt mektige. I luksusindustrien aleine er en tredel av alle bedrifter utelukkende avhengige av individer med ultrahøy formue, sier Klaus, som selv underviser på masterprogrammet «luksusledelse».

De ultraformuende påvirker også menneskene under seg på rangstigen, de såkalte Henry-ene, sier Klaus. Henry står for «high earner, not rich yet» (høy inntekt, ikke rik ennå). Hvis for eksempel et bestemt ferieresort blir ettertraktet blant superrike, vil som regel Henry-ene følge etter, påpeker han.

– Individer med ultrahøy formue er ikke bare mektige på grunn av hvor de plasserer pengene sine, men også gjennom å påvirke andre, sier han.

Marerittet på flyplassen

Med flere milliarder i formue er de norske privatflyeierne godt innenfor gruppa Klaus forsker på. Flyene deres reiser mye i Norge og til europeiske storbyer, men også til feriesteder som Nice og Mallorca og mer eksotiske destinasjoner som Bahamas og Alaska.

Hvorfor flyr rikfolket privatfly?

Her må vi først gjøre et skille mellom forretningsreiser og private reiser, sier Philipp Klaus. Når flyet brukes til forretninger, er grunnen åpenbar: Det er praktisk.

– Det er mye lettere å fly til USA eller Asia med teamet sitt med privatfly. Da kan man snakke konfidensielt på turen, lande, få avtalen gjort og være på kontoret dagen etter, sier forskeren.

Til studien intervjuet Klaus 20 personer som abonnerte på en privatflytjeneste. Også i Norge er det mange som heller leier privatfly enn å ha sitt eget.

Årsakene til at informantene brukte flyene til private reiser, overrasket forskeren. Mange vektla at det ga dem mer kvalitetstid med familien.

I studien snakket flere kilder om hvilket «mareritt» det er å reise med vanlig rutefly. En av dem fortalte om da han forsøkte å reise med «en hund og fem barn». (For ordens skyld: Kona og barnepiken var også med, journ.anm.)

Mannen beskriver hvordan familien ble fratatt håndbagasjen på flyplassen fordi den måtte sjekkes inn. Dessuten trengte hunden et vaksinasjonskort:

«Det var kaos. Feriene mine startet alltid med et stort spetakkel som var stressende for meg, særlig som far. Det var da vi bestemte oss for å fly privat», uttaler han.

På flyet kunne de reisende tilbringe verdifull tid med sine kjære. Flere vektla også viktigheten av god service om bord, som egne aktiviteter for barna og catering fra favorittrestauranten.

– Jeg bruker alltid et sitat fra en av de intervjuede, som sa at «med rutefly starter ferien min når vi ankommer feriedestinasjonen. Men når jeg flyr privat, starter ferien idet jeg tar det private helikopteret fra yachten min og til privatflyet». Alt er ivaretatt, og det er ingenting å bekymre seg over, sier Klaus.

Show off-båten i Monaco

Det er noe som gnager, når vi leser Klaus’ studie. Ah, er det den bitre smaken av misunnelse? Eller kan det være venstresidas dagsavis’ iboende fordommer som pipler til overflata? For handler ikke livet på privatfly egentlig om å vise seg fram? Er det ikke «prangende forbruk» vi her ser i all sin prakt?

Nei, mener Klaus. Sosial posisjonering er riktignok en av de klassiske motivasjonene bak luksusforbruk, ifølge forskerne, men denne motivasjonen fant de ikke hos personene de intervjuet. For dem ble ikke privatfly sett på som luksus, men som en nødvendighet.

«Det er veldig hysj-hysj at de bruker privatfly til private formål»

— Philipp Klaus, forsker

– Er det sannsynlig at noen vil si at de bruker privatfly for å posisjonere seg sosialt?

– Det kan du selvfølgelig argumentere med, men de fleste er veldig private om at de bruker privatfly. Et par av dem sa at de ber barna sine om ikke å fortelle andre at de fløy privat i ferien, sier han.

Klaus understreker at svært mange av dem med ultrahøy formue er opptatt av privatliv og å gå under radaren.

– For eksempel i Norge har vi funnet at de er veldig bevisste på det. De kan argumentere for at de bruker privatfly i forretningsøyemed, men det er veldig hysj-hysj at de bruker det til private formål. De er klar over at det ikke er den mest bærekraftige måten å reise på, sier han.

Ifølge Klaus er ideen om «prangende forbruk» lite relevant i diskusjonen om de superrike.

– Det utgjør et minimum av det totale forbruket, men det er det som får den største dekningen. Her i Monaco er for eksempel «show off»-båten i marinaen veldig synlig, mens de fleste holder seg for seg selv og vil ikke bli sett, sier han.

Etter sine studier av personer med ultrahøy formue sitter Klaus igjen med særlig én innsikt: De er en veldig homogen gruppe. Han sier at flere i luksusindustrien har spurt ham om forskjellene mellom russiske, kinesiske og europeiske milliardærer.

De er det få av, ifølge Klaus.

– De har en lik livsstil og verdsetter de samme tingene, sier han.

Tidsklemma i lufta

Vi vet ikke om det stemmer, men vi har en liten følelse av at økonom Kalle Moene rynker på nesa når han får gjengitt studien fra Monaco på telefon med Klassekampen. Han kjøper i hvert fall ikke at de rike ikke bruker privatfly for å posisjonere seg sosialt.

– Flere prøver jo å skjule at de flyr privatfly.

– Ja, men de skjuler det ikke for vennene sine som er innenfor de én prosent rikeste. De har en interesse av å skjule det for offentligheten, for hvis ikke vil folk som du og jeg peke på at det må være for høy konsentrasjon av inntekt på toppen av samfunnet.

– Mange bruker privatflyene til forretningsreiser og argumenterer for at det er nødvendig.

– Det går rutefly mellom de fleste byer. Ingen har det så travelt at de må fly sitt eget fly.

Moene mener også at argumentet om «nødvendighet» bygger opp under en idé om at de privatflygende gjør en spesielt viktig innsats som samfunnet skal være takknemlig for.

– Dette er også en del av argumentasjonen til Thorstein Veblen, at det foregår en slags reproduksjon av status. Hvordan viser du at du er en av de virkelige heltene i samfunnet? Jo, ved å vise at du er så travel og viktig at du ikke kan ta et vanlig transportmiddel.

Bekvem vurdering

Nå skulle vi selvfølgelig ha hørt fra de norske privatflykongene selv. Men verken Petter Stordalen, Ole Robert Reitan eller Kjell Inge Røkke ønsker å la seg intervju til denne saken.

Det er flere ting vi lurer på. En av dem er hvorfor Kjell Inge Røkkes fly har flydd mellom Milano og Lugano seks ganger de siste åra, når de to byene ligger en time unna hverandre med bil. Og hva bruker passasjerene den elleve minutter lange flyturen på?

Atle Kigen, kommunikasjonsdirektør i Aker ASA, ønsker «av sikkerhetsmessige årsaker» ikke å gå inn på hvordan turene foregår, eller hvem som bruker flyet.

Han presiserer at Falcon-flyet eies av selskapet, og at det brukes av flere enn Røkke.

«Aker har eid privatfly siden 2007. Flyet fungerer som et arbeidssted og effektivt transportmiddel i forbindelse med møter og oppfølging av virksomheter rundt i verden», skriver han.

Kigen opplyser at Kjell Inge Røkke betaler gjeldende markedspris for leie når han benytter flyet privat. Og på spørsmål om klimakonsekvensene?

«I Aker er vi generelt opptatt av tiltak som reduserer klimautslipp. Det å fly er intet mål, men en bekvem transportetappe til eller fra et sted. Bruk av flyreiser måles opp mot hva som er hensiktsmessig, praktisk og en kost-nytte-vurdering», skriver han.

Raskere avtaler

Petter Stordalens jet er ifølge offentlige registre eid 50 prosent av Stordalen gjennom Strawberry-konsernet og 50 prosent av milliardær Øystein Moan, som nylig flyttet til Sveits.

Flyet står i charter hos Sundt Air. Det vil si at eierne har en avtale med flyselskapet Sundt Air om at de opererer og leier ut flyet. Stordalens kommunikasjonssjef Ida Holen skriver i en e-post at flyet har flere eiere og klienter, men vil ikke si hvor mange.

«Av sikkerhetshensyn omtaler vi aldri Stordalens reiser», skriver hun.

Vi lurer også på hvorfor det er nødvendig for Reitan-familien å fly privatfly mellom Oslo og Trondheim minst én gang i uka. Ruta er en av de mest trafikkerte i Europa, og det går som regel 48 daglige fly mellom de to byene.

«Ingen har det så travelt at de må fly sitt eget fly»

— Kalle Moene, økonom

Både Odd og Ole Robert Reitan har tidligere svart på spørsmål om bruk av privatfly. I fjor presiserte sistnevnte overfor Dagbladet at flyet vi har sett på, tilhører selskapet Reitan AS, og at de har butikker i sju land med rundt hundre administrerende direktører til sammen i systemet.

«Noen ganger har vi behov for å forflytte oss effektivt, og derfor bruker vi flyet en gang iblant», sa han til avisa i fjor.

Presseansvarlig Berit Hvalryg i Reitan AS sa også til Nettavisen i desember i fjor at 70 prosent av turene så langt det året var knyttet til forretning, mens 30 prosent var til privat bruk.

Hun presiserte at selskapet kjøper klimakvoter, og at «de vurderer bruken fortløpende». Samtidig har Reitan-konsernet hatt et fly til. Det skal selges, men konsernet har bestilt et nytt. Ifølge Nettavisen er det snakk om et jetfly av typen Citation 680 – et «vesentlig dyrere fly» enn det som er lagt ut for salg.

Berit Hvalryg skriver til Klassekampen at de ikke har noe mer å tilføre enn det de allerede har sagt til Nettavisen.

«Fly benyttes av personer tilknyttet Reitan AS, i forretningsvirksomheten vår nasjonalt og internasjonalt og leies ut privat til eierne», skriver hun.

Tidligere i november kommenterte Odd Reitan bruken av privatfly i et intervju med Dagens Næringsliv.

«Dette er jo noe som av og til skaffer meg dårlig samvittighet, men vi har samtidig god nytte av det flyet. En del avtaler er blitt inngått hurtig som ikke ville ha blitt inngått uten. Det er kanskje 0,01 prosent av forurensningen i luften som kommer fra privatfly», sa han til avisa.

«Feriene mine startet alltid med et stort spetakkel»

— Mann som flyr privatfly, sitert i privatfly-studie

Luksus og komfort

Der setter Rema 1000-gründeren fingeren på noe. Hvorfor skal man, i klimakampens navn, gyve løs på privatfly når de står for en så liten andel av utslippene?

De siste åra har flere klimaorganisasjoner tatt til orde for å forby privatfly. Rødt har også foreslått det samme på Stortinget. Ved flere flyplasser har klimaaktivister tatt seg inn for å blokkere rullebaner eller spraymale privatfly.

I forrige uke kom et oppsiktsvekkende tall fra studien om privatfly som ble publisert i tidsskriftet Nature. Gjennomgangen viste at CO₂-utslippene fra verdens privatfly har økt med 46 prosent fra 2019 til 2023.

I fjor slapp flyene ut til sammen 16 millioner tonn karbondioksid, omtrent 3,6 tonn per flyging.

– Det er en brutal økning, sier Jorge C. Leitao, en av forskerne bak studien.

Han er dataanalytiker og klimaaktivist og har bygget opp en database over trafikken til alle verdens privatfly. Det er også denne databasen Klassekampen har basert seg på når vi har sett på de norske flyene.

Leitao sier at økningen skyldes at de reisende i større grad bruker store fly som har høyere utslipp per kilometer. I tillegg har det vært en signifikant økning i antall flyginger: fra 3,2 millioner turer i 2019 til 4,3 millioner i 2023.

Ifølge studien utgjør utslippene 1,8 prosent av de totale utslippene fra kommersiell luftfart. Leitao mener likevel det er rimelig å peke på privatflyene. Han sier at de er et eksempel på hvordan klimagassutslippene øker dramatisk jo rikere du er, og at byrden av klimatiltak er urettferdig fordelt.

Leitao mener i første omgang at privatfly må skattlegges mye hardere, men at de til syvende og sist bør forbys.

– Det er ingen meningsfull forretningsmessig begrunnelse for å fly privatfly. Vi har internett, og det går kommersielle fly hele tida til alle mulige steder. Privatfly er en luksus, og de brukes for komfort, sier han.

Ser til USA

Vi veit ikke hva motivasjonen hans var, eller om vi kan kalle det prangende forbruk, men vi veit at håret til Erling Braut Haaland blafret friskt i vinden da han steg ut av privatflyet sitt på Gardermoen tidligere i år.

Fotballstjerna er kanskje den som i størst grad har fått rolla som Norges Taylor Swift. I likhet med den amerikanske popstjerna har Haaland fått mye oppmerksomhet og kritikk for å fly privat. Også landslagskollegaene hans Martin Ødegaard og Alexander Sørloth har flydd privat til og fra Norge.

I oktober fikk Haaland støtte av landslagsspiller Jørgen Strand Larsen. Til VG sa Larsen at ønsket om frihet og privatliv gjør at man kanskje ikke vil fly med vanlig fly.

Så ba han oss se til USA:

«Alle de kjente flyr med privatfly der. Det må vi venne oss til i Norge også.»