Nicolas Jaar kaster lys over Chiles grumsete fortid, med lydgrep som pendel.
Piedras 1 & 2
Other People
Da den chilensk-amerikanske elektronikaprodusenten Nicolás Jaar begynte å legge klubbmusikkstrukturer som underlag for de pussige lydkollasjene sine i en alder av 17, hørtes resultatet ikke mindre forvrengt ut. Kanskje kunne man hekte de uvante melodiene på stødige forventninger om trommeslag hver fjerde takt, men tempoet var liksom for lavt til dansemusikk å være.
Allerede abonnent? Logg inn
Bat Records tok ingen hensyn.
Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.
28 Bylarmer senere, og like mye høneplukking i bransjen.