Da den chilensk-amerikanske elektronikaprodusenten Nicolás Jaar begynte å legge klubbmusikkstrukturer som underlag for de pussige lydkollasjene sine i en alder av 17, hørtes resultatet ikke mindre forvrengt ut. Kanskje kunne man hekte de uvante melodiene på stødige forventninger om trommeslag hver fjerde takt, men tempoet var liksom for lavt til dansemusikk å være.