Nicolas Jaar kaster lys over Chiles grumsete fortid, med lydgrep som pendel.
Piedras 1 & 2
Other People
Da den chilensk-amerikanske elektronikaprodusenten Nicolás Jaar begynte å legge klubbmusikkstrukturer som underlag for de pussige lydkollasjene sine i en alder av 17, hørtes resultatet ikke mindre forvrengt ut. Kanskje kunne man hekte de uvante melodiene på stødige forventninger om trommeslag hver fjerde takt, men tempoet var liksom for lavt til dansemusikk å være.
Allerede abonnent? Logg inn
Geese er både et kontroversielt markedsføringsfenomen og «rockens redningsmenn».
I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.
Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.