Nicolas Jaar kaster lys over Chiles grumsete fortid, med lydgrep som pendel.
Piedras 1 & 2
Other People
Da den chilensk-amerikanske elektronikaprodusenten Nicolás Jaar begynte å legge klubbmusikkstrukturer som underlag for de pussige lydkollasjene sine i en alder av 17, hørtes resultatet ikke mindre forvrengt ut. Kanskje kunne man hekte de uvante melodiene på stødige forventninger om trommeslag hver fjerde takt, men tempoet var liksom for lavt til dansemusikk å være.
Allerede abonnent? Logg inn
Den plagede kunstneren på det store lerretet.
«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.
Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.