Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLæreplaner

Svar til Frøyland

Merethe Frøyland skriver i Klassekampen 9. november at hun som leder for Naturfagsenteret ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål. De ulike skolefagene rammes på ulike måter og i ulik grad av at innholdsbeskrivelser er erstattet av mål for hva elevene skal kunne gjøre. Naturfag er nok blant fagene som i minst grad betinges av gitte kompetansemål. Likevel vet vi at også naturfaglærere opplever kompetansemålene i LK 20 som vage, ettersom de rommer mye uspesifisert fagstoff som tidligere var spesifisert gjennom mange mål.

Læringsmål med høy abstraksjon forutsetter at lærerne forstår hva hvert enkelt læringsmål innebærer, og kan undervise slik at dette dekkes. I tillegg stilles det krav til lærerne om at det skal være progresjon og sammenheng mellom disse abstrakte målene. At lederen for Naturfagsenteret mener å ha god forståelse for dette er fint, men mange lærere opplever det som en stor utfordring at de synes å ha stadig mindre konkrete beskrivelser av hva de skal undervise i, samtidig som man er nødt til å fokusere på kompetansemål det er vanskelig å realisere uten konkret innhold.

Når Frøyland hevder at vi skal være glade for kompetansemålene, siden de «inviterer til mer elevinvolvering», så tror vi kanskje at hun har misforstått vår kritikk av de kompetansebaserte læreplanene. For å oppklare: Vi er på ingen måte imot at læreplanene skal inneholde beskrivelser av hva elevene skal gjøre, men vi mener at dette må gjøres innenfor rammene av en innholdsbasert læreplan. Det er en misoppfatning at innholdsbaserte læreplaner er basert på tanken om at passive elever skal fylles med kunnskap – som tomme kar – mens kompetansebaserte planer gir større rom for elevaktivitet. Tvert imot gir innholdsbaserte planer rom for å styrke både kunnskapen elevene skal tilegne seg og ferdighetene de trenger for å kunne forstå og skape selvstendig mening av denne kunnskapen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Midtøsten

Haukenes volds­spi­ral

Donald Trump støtter nå Israels angrepskrig mot Iran: Det er utrolig hvor lite USA og «Vesten» har lært etter fiaskoene i Vietnam, Afghanistan, Irak og Libya. Nå som så ofte før: «Haukene» i Midt-Østen styrker hverandres fiendebilder, fulle av religiøs, moralsk og/eller politisk fanatisme og voldsvilje. Trist å lese at også noen Israel-­venner og eksil-iranere i Norge tar haukenes parti – ved ukritisk å både støtte Israels folkerettsstridige krig i Gaza og nå mot Iran. Dette er intet forsvar av verken Hamas’ ondskap eller av diktaturet i Iran. Begge fortjener fordømmelse. Det er heller ikke en avvisning av Israels rett til å forsvare seg. Men denne retten rommer ikke over femti tusen sivile drap. Fortsatte drap i Gaza.

Naturvern

Nei, Frp er ikke et miljøparti

Når Motvind Norge anbefaler å stemme på Fremskrittspartiet, er det som om de norske fjellene krymper seg i skrekk og fjordene gråter. Det finnes ikke et parti på Stortinget som har gjort mer skade på natur og klima. Jo flere stemmer Frp får, desto mer av norsk natur står i fare for å bli ofret til inngrep og utbygging. Skal man forstå naturpolitikk, må man ikke la seg forlede av retorikk og valgkampløfter. Man må se på hva partiene faktisk har gjort. Frp nøyer seg ikke med å prioritere skatte­lette for de aller rikeste foran vern av fjorder, fjell og daler. De går aktivt inn for å bygge ned noe av den mest verdifulle naturen vi har igjen. I arbeidet med Greenpeaces velgerguide har vi analysert stemmegivningen på Stortinget i 40 viktige natur- og klimasaker.

Cannabis

Venstre­si­den henger etter i ruspo­li­tikken

Da jeg gikk på videregående, hadde jeg høyt fravær og røykte hasj nesten daglig. Etter skolen pleide jeg og venninnene mine å møtes for å røyke, spise drittmat og snakke om vanlige ting tenåringsjenter snakker om. En gang ble vi tilbudt å ta MDMA for billig penge, noe vi takket ja til. Det var første gangen jeg skulle prøve et annet narkotika enn hasj. Løpegutten kom inn i stua mi, og vi betalte, men han ble værende med oss. Da vi ble betydelig beruset, tok han frem en pose med kokain. Han helte det på stuebordet og begynte å lage linjer, han tilbudte oss å prøve gratis.