Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLæreplaner

Svar til Frøyland

Merethe Frøyland skriver i Klassekampen 9. november at hun som leder for Naturfagsenteret ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål. De ulike skolefagene rammes på ulike måter og i ulik grad av at innholdsbeskrivelser er erstattet av mål for hva elevene skal kunne gjøre. Naturfag er nok blant fagene som i minst grad betinges av gitte kompetansemål. Likevel vet vi at også naturfaglærere opplever kompetansemålene i LK 20 som vage, ettersom de rommer mye uspesifisert fagstoff som tidligere var spesifisert gjennom mange mål.

Læringsmål med høy abstraksjon forutsetter at lærerne forstår hva hvert enkelt læringsmål innebærer, og kan undervise slik at dette dekkes. I tillegg stilles det krav til lærerne om at det skal være progresjon og sammenheng mellom disse abstrakte målene. At lederen for Naturfagsenteret mener å ha god forståelse for dette er fint, men mange lærere opplever det som en stor utfordring at de synes å ha stadig mindre konkrete beskrivelser av hva de skal undervise i, samtidig som man er nødt til å fokusere på kompetansemål det er vanskelig å realisere uten konkret innhold.

Når Frøyland hevder at vi skal være glade for kompetansemålene, siden de «inviterer til mer elevinvolvering», så tror vi kanskje at hun har misforstått vår kritikk av de kompetansebaserte læreplanene. For å oppklare: Vi er på ingen måte imot at læreplanene skal inneholde beskrivelser av hva elevene skal gjøre, men vi mener at dette må gjøres innenfor rammene av en innholdsbasert læreplan. Det er en misoppfatning at innholdsbaserte læreplaner er basert på tanken om at passive elever skal fylles med kunnskap – som tomme kar – mens kompetansebaserte planer gir større rom for elevaktivitet. Tvert imot gir innholdsbaserte planer rom for å styrke både kunnskapen elevene skal tilegne seg og ferdighetene de trenger for å kunne forstå og skape selvstendig mening av denne kunnskapen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Offentlig sektor

Når statsråder ikke vil ta politisk ansvar

Så hørte vi det igjen. Statsråder vil ikke ta politisk ansvar og bruker statssekretærene til å unnskylde seg. For vel en uke siden var det statssekretæren til kulturministeren som i Debatten unnskyldte kulturministeren for at hun ikke ville si sitt om NRK sin holdning til Israel i Eurovisjonen. Og for noen dager siden var det statssekretæren til helseministeren som i Debatten unnskyldte helseministeren for at han ikke ville gripe inn i lønnsgaloppen blant direktørene i de regionale helseforetakene. Når dette siste har roet seg, kan det være på sin plass å diskutere hvordan de regionale helseforetakene har utviklet seg. For selv våre sentrale politikere ser ikke ut til å øyne hva som har skjedd. Helseforetaksmodellen ble innført i 2002 for å sikre en helhetlig og effektiv styring av spesialisthelsetjenesten. Staten tok over eierskapet av sykehusene fra fylkeskommunene, og Helse- og omsorgsdepartementet fikk det overordnede eieransvaret.

Israel og palestina

Et avkledd SV

Nakenhet på steder med mange mennesker kan være straffbart hvis man «opptrer uanstendig» på offentlig sted. Kanskje er også den som «opptrer» tjent med at loven har en slik advarsel. Det burde Kirsti Bergstø tenkt over før hun gikk i studio i NRKs «Politisk kvarter» 17. oktober. Så hadde hun spart oss for å være vitne til at hun kastet plaggene i full offentlighet. SVs lederskap har kjøpt stemmer foran valget med falske penger. Både muslimer og andre sympatisører ble lokket til valgurnene med løftet om at forhandlinger med Ap var utelukket dersom ikke oljefondet først trakk seg ut av Israel. I studio forsøkte Bergstø forgjeves å forklare at begrepet ‘ultimatum’ slett ikke betyr «et ufravikelig krav».

Statsbudsjettet

En stille vel­ger­flukt

Regjeringen foreslår drastiske kutt i ordninger som skal komme den unge bygda til gode. Muligheten til å nedskrive studielån var både symboltung og reelt viktig for det yngre Bygde-Norge. Klassekampen skriver at Vedums sinne er reelt. Vedum sier han vet om konkrete tilfeller av unge som har lagt planer i direkte forlengelse av muligheten til nedskrivning av lån. I Solør hadde lokalavisen Glåmdalen nettopp et stort oppslag om en ung person som var dypt takknemlig for å kunne benytte seg av ordningen. Denne unge bodde i Åsnes kommune. I Åsnes kommune ble den videregående skolen nettopp lagt ned.