Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLæreplaner

Svar til Frøyland

Merethe Frøyland skriver i Klassekampen 9. november at hun som leder for Naturfagsenteret ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål. De ulike skolefagene rammes på ulike måter og i ulik grad av at innholdsbeskrivelser er erstattet av mål for hva elevene skal kunne gjøre. Naturfag er nok blant fagene som i minst grad betinges av gitte kompetansemål. Likevel vet vi at også naturfaglærere opplever kompetansemålene i LK 20 som vage, ettersom de rommer mye uspesifisert fagstoff som tidligere var spesifisert gjennom mange mål.

Læringsmål med høy abstraksjon forutsetter at lærerne forstår hva hvert enkelt læringsmål innebærer, og kan undervise slik at dette dekkes. I tillegg stilles det krav til lærerne om at det skal være progresjon og sammenheng mellom disse abstrakte målene. At lederen for Naturfagsenteret mener å ha god forståelse for dette er fint, men mange lærere opplever det som en stor utfordring at de synes å ha stadig mindre konkrete beskrivelser av hva de skal undervise i, samtidig som man er nødt til å fokusere på kompetansemål det er vanskelig å realisere uten konkret innhold.

Når Frøyland hevder at vi skal være glade for kompetansemålene, siden de «inviterer til mer elevinvolvering», så tror vi kanskje at hun har misforstått vår kritikk av de kompetansebaserte læreplanene. For å oppklare: Vi er på ingen måte imot at læreplanene skal inneholde beskrivelser av hva elevene skal gjøre, men vi mener at dette må gjøres innenfor rammene av en innholdsbasert læreplan. Det er en misoppfatning at innholdsbaserte læreplaner er basert på tanken om at passive elever skal fylles med kunnskap – som tomme kar – mens kompetansebaserte planer gir større rom for elevaktivitet. Tvert imot gir innholdsbaserte planer rom for å styrke både kunnskapen elevene skal tilegne seg og ferdighetene de trenger for å kunne forstå og skape selvstendig mening av denne kunnskapen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Norgesdemokratene

Svar til Chris­ten­sen

Klassekampen publiserte den 23. juli et forvirrende leserinnlegg av Per Aage Pleym Christensen som respons på et tilsvar jeg fikk publisert på anarkisten Stein Lillevoldens rabiate angrep på Norgesdemokratene. ND har ingen kontroll på publiseringsdato i Klassekampen. Den søkte assosieringen av ND til Utøya-terroren er det eneste skamløse her. Jeg aner ikke hva Christensen mener med sin påstand om at ND presenterer en ­konspirasjonsteori om Eurabia.

Storbritannia

Aner­kjen­nelse av Palestina er ikke et press­mid­del

Keir Starmer varslet tirsdag at Storbritannia kan anerkjenne Palestina i september, som press mot Israel, dersom Netanyahu-regjeringen ikke åpner for våpenhvile og en fremtidig tostatsløsning. Det Starmer i realiteten sier, er at palestinernes rett til en egen stat er betinget av at Israel endrer kurs – og det i en situasjon der Israel står anklaget i Den internasjonale domstolen for mulig folkemord etter å ha lagt Gaza i ruiner. Det er en videreføring av tidligere kolonial praksis, der stormakter opptrer som administratorer over hvem som får danne stat, og når. Palestinerne har krevd en stat i over 75 år. 147 land har allerede anerkjent dem. Likevel opptrer britiske og amerikanske myndigheter som om de forvalter Palestinas modenhet for statsdannelse. Når Starmer gjør anerkjennelsen av Palestina til et forhandlingskort betinget av okkupasjonsmaktens oppførsel, viderefører han arven fra mandatordningen under Folkeforbundet og FN; et system etablert etter første verdenskrig, der tidligere kolonier ble «administrert» av stormakter inntil de var «klare» for selvstyre. Palestina var et slikt territorium, under britisk kontroll.

Airbnb

Ingen bolig er en øy

Professor emeritus Håvard Teigen kritiserer i Klassekampen 28. juli de som vil regulere korttidsutleie av boliger mer. Han er helt sikkert kjent med begrepet allmenningens tragedie. Når for mange boliger i en bygård, nabolag, grend eller bykjerne konverteres til fulltids korttidsutleie, blir det lett problemer for alle andre. Utleier tjener penger, mens alle andre taper. Det blir færre boliger tilgjengelig i boligmarkedet.