Etterretning

Imperiets svartekunst

CIAs historie er full av koloniale fantasier, dødelig paranoia og katastrofalt overmot. Og litt jazz.

Yohan Shanmugaratnam
OVERMODIG: Flere av CIAs operasjoner har slått tilbake på USA, skriver Hugh Wilford. Her holder president Reagan møte med afghanske mujahedin-ledere i 1983, i et forsøk på å slå ned på kommunistene. Noen år seinere vendte militante jihadister amerikanerne ryggen og angrep USA. FOTO: Michael Evans, Wikimedia CommonsOVERMODIG: Flere av CIAs operasjoner har slått tilbake på USA, skriver Hugh Wilford. Her holder president Reagan møte med afghanske mujahedin-ledere i 1983, i et forsøk på å slå ned på kommunistene. Noen år seinere vendte militante jihadister amerikanerne ryggen og angrep USA. FOTO: Michael Evans, Wikimedia Commons

På nettsidene framstår Central Intelligence Agency (CIA) som et privat sikkerhetsselskap og et rekrutteringsbyrå som har slått seg sammen. Der beskriver USAs utenlandsetterretning seg selv slik: «Vi oppnår det andre ikke kan oppnå, og drar dit andre ikke kan dra.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Tidens tegn

Kringsjå

Nitti­tal­let var et eneste langt forvarsel om trumpismen. Men vi overså tegnene.

Kommentar

Kunstig intel­ligens brukes i hele nærings­livet, men det er få tegn til at KI gjør at det blir færre jobber å få.

På sengekanten

Forfatter og Latin-Amerika-­ekspert Vegard Bye har kastet seg over forholdet mellom Kina og USA som tema i sin neste bok.