Lill May Vestly ler, og hun ler, og hun ler, med armene løftet høyt i været. Det er en stor dag. En god dag. En historisk dag.
– Jeg klarer ikke å stoppe å le!
Det første Vestly gjorde da hun våknet, var å sjekke Facebook. Egentlig var det helt unødvendig. Telefonen var full av gratulasjonsmeldinger som hadde strømmet inn på morgenkvisten.
– Jeg er så letta, som en byrde er løftet av skuldrene mine, sier Vestly og skjenker seg et glass med Pepsi Max.
Hun dumper ned i en marineblå, barokkaktig stol i hjørnet på kjøkkenet hjemme i Kristiansand, i nabolaget hun bare kaller «den hvite gettoen». Vestly retter litt på de to USA-flaggene som står oppstilt ved vinduet. Kjøkkenbordet er dekket med papptallerkener i USAs farger med kakerester, krøllete USA-servietter, og små USA-flagg. Det er glass og brusrester overalt. På sofaen sover en gjest foran tv-en.
– Det ble bra i går, ble det ikke? sier Vestly og gliser.
Valgvake i bibelbeltet
Lill May Vestly kaller seg husmora fra Sørlandet. Hun er antifeminist og så mørkeblå konservativ som det er mulig å bli. Hun tror på en bitte liten stat, at grensene må stenges, hun har startet «pro-life» i Norge og mener abort ikke bør være lov under noen som helst omstendighet. Hun heier på Israel og individets frihet, hun vil ha mindre krig – og hun elsker Donald Trump.
For åtte år siden benket Vestly seg ned sammen med to venninner, også Trump-fans, for å følge presidentvalget foran tv-en, men i år er festen utvidet. «Velkommen til Trump-valgvake», skrev Vestly på Facebook, men med et forbehold: «Privat arrangement med invitasjon til ihuga Trump-fans vi kjenner, og deres Trumpvenner.»
Det er tirsdag 5. november, og mens amerikanerne går til valgurnene, har Vestly satt familien i sving for å lage valgvake. Louisa, den nest eldste dattera på 19 år, er i gang med pizzadeigen. Mannen hennes, Hallvard Widerøe Njølstad, steiker kjøttdeig, og Liv Søvde Kallevig, en venninne og programleder i det kristne kanalen Visjon Norge, kutter løk. Vestly kommer stadig innom kjøkkenet for å gi mannen nye oppgaver.
– Fakler, kan du sette ut fakler utenfor? Og flagget er vel hengt opp?
Ja, ja, svarer Njølstad fra komfyren. Det er visst han som ofte står der, selv om Vestly er selverklært husmor. Hun haster mot badet for å dusje og skifte før gjestene kommer.
Huset skal fylles opp av Trumps tilhengerskare på Sørlandet. Vinner Trump, er det en seier for flagget, friheten og familien, mener Vestly, og da mener hun ikke bare for USA. Det er også en seier for henne, og for alle dem som deler mørkeblå konservative verdier. Hun er spent, men også rolig, som om seieren allerede er innkassert. For der «flokken av ubrukelige USA-eksperter i Medie-Norge» ikke forstår noe som helst av hva som skjer i USA, ei heller i det kristenkonservative Norge, veit Vestly og de andre her i kveld hva folk egentlig mener. De har nemlig kontakt med grasrota.
Lille Amerika
– Hjelp meg.
Vestly har fått på seg kjole, boots, et tørkle i USAs farger rundt halsen og på hodet en rød «Maga»-caps: Make America Great Again.
– Jeg klarer ikke å skrive når jeg har nylakka negler, sier Vestli og får hjelp til å taste på telefonen.
Dattera Louisa ser litt skeptisk på pizzadeigen hun har satt. Hun har husket gjær, men den ser litt spak ut. Det skal jo bli amerikansk pizza. Tykk bunn og masse kjøttdeig. Hun skal uansett ikke spise noe av den selv. Snart stikker hun til kjæresten.
– Hvem heier du på? Harris eller Trump?
– Ingen av dem. Jeg er egentlig ikke så interessert, sier Louisa.
Dørklokka kimer, og inn kommer de første av Trumps tilhengerskare på Sørlandet. Vestly har oppfordret til å kle seg i riktige farger og ta med Trump-effekter. En av de første gjestene, Irene Halvorsen, har fått på seg en rød hatt.
– Dette var det jeg fikk tak i på Trunken, sier Vestly og pakker fat, servietter og flagg opp av en pose og legger det ut på kjøkkenbordet.
Trunken er en butikk som selger USA-effekter på Lista, ofte kalt «Lille Amerika», halvannen times kjøretur fra Kristiansand.
– Men Trump-effekter selger de ikke!
– Nei?
– Der kan du se hva vi sliter med. De får så mye hat om de selger det, fortalte de meg i butikken, sier Vestly og sukker.
– Ikke capser heller? spør Halvorsen med den røde hatten på hodet.
– Selv ikke capser, svarer Vestly.
Men hun er forberedt. På bordet legger hun flere Maga-capser, både fra 2020-valget og nye svarte fra i år.
Sightseeing i Kongressen
Stadig kommer nye folk inn døra. De sprer seg innover i stuene, noen skrur på tv-en og veksler mellom valgsendingene på NRK, TV 2 og amerikanske CBS, men kjøkkenet er – som vanlig – kjernen i festen.
Der står Sindre Sundet Nilsen fra Lillesand og deler stalltips. Trumps valgseier vil i år komme fra vest, mener han. Og Trump vil ta California. Demokratene har tatt støtta derfra for gitt og forsømt valgkampen der, mener han.
En litt mer nervøs Odd Gunnar Tveit lytter. Han har kledd seg i Maga-caps, dress og slips i amerikanske farger. Tveit har kjørt fra Steinsland i Birkenes kommune hvor han i 25 år har representert Frp i kommunestyret. Hjemme på gården har han montert opp en enorm plakat av Sylvi Listhaug på det han kaller «Den himmelske blå plassen». Han elsker å løpe maraton, og han elsker Trump, men Tveit vil ikke innkassere seieren på forskudd. Han er spent, ikke minst med tanke på hvordan Demokratene stjal valget sist, sier han. Nilsen er helt enig.
– Stormingen av Kongressen var organisert av venstresida. Det er helt åpenbart. Du så hvordan politiet bare slapp dem inn. De var der inne på sightseeing. Og han sjamanen, han tok bilde av seg selv med sønnen til Pence rett før stormingen. Trenger jeg å si mer?
Mike Pence var Trumps visepresident i forrige periode, men gikk imot Trump under stormingen av Kongressen.
– Og du vet hvorfor de gjorde organiserte stormingen? spør Nilsen.
– Nei?
– Fordi akkurat da avla kongressmedlemmene stemmer på om de støttet valgresultatet. Demokratene visste at de ville tape.
Nilsen slår ut med armene. Han har sett videobevisene. Det hersker en generell enighet på valgvaka om at det er slik forrige valg gikk for seg. De håper at det denne gangen går redelig for seg, og om det gjør det, er det ingen tvil om hvem som blir presidenten i USA de neste fire årene, sier Tveit og Nilsen.
Fosterdokker og krigen i Ukraina
Hyl og latterbrøl kommer fra gjesterommet til familien Vestly. Der inne er det full utprøving av diverse hatter og capser foran store speil langs den ene veggen. En av dem har like godt tatt på seg en Bjørn Dæhlie-jakke. Den er jo i riktige farger. Hun er litt skeptisk til å være med i avisa, men vil gjerne vise noe hun har i veska. En bitte liten plastbaby som får plass i neven.
– Slik er fostrene vi tar livet av, sier hun.
Dokka fikk hun nylig fra venner som var på reise i Ungarn. Abortmotstand er en annen fellesnevner blant deltakerne på valgvaka.
– Om Gud vil, vinner Trump valget, sier hun og setter seg i den blå barokk-stolen i hjørnet av kjøkkenet.
Kledd i rødt er også Nataliya Mishchenko-Strømland. Hun er fra Donbass-regionen i Ukraina, men flyttet til Flekkefjord da hun giftet seg med en norsk mann for fem år siden, altså før Russlands invasjon 22. februar 2022. Hun er med i Frp, snakker litt norsk, men foretrekker å snakke på engelsk.
– Hva tenker du om valget og hvilke konsekvenser det kan få for Ukraina?
– Jeg støtter ingen av kandidatene. Harris er for svak, og Trump er for aggressiv.
– Trump har sagt at han skal løse krigen, noe som for mange tolkes som at Ukraina må tape den.
Mishchenko-Strømland blir litt stille.
– Jeg har mistet mange på slagmarka. Jeg vil ikke at flere skal dø, men Ukraina må bestå.
– Hvorfor er du med i Frp?
– Jeg leste programmet til partiet, og jeg liker politikken. Arbeiderpartiet har ødelagt Norge, men Frp vil stoppe innvandringen.
– Men du er jo også en innvandrer?
– Jo, men jeg er gift, og jeg respekterer deres nasjonale kultur. Mange gjør det, men jeg snakker om arabere. Dere må ta vare på nasjonen deres og deportere dem.
Å stoppe all innvandring, fjerne retten til abort, hegne om nasjonen og individets frihet, samt en sterk misnøye til staten og sosialdemokratiet, er et gjentakende mantra blant valgvakas gjester. Hvordan lander man bak slike kampfaner?
Før valgvaka var i gang og de første gjestene ankom, har Lill May Vestly tatt seg tid til å dele litt av hennes egen livshistorie og politiske veivalg.
Feministisk propaganda
– Her har jeg hengt opp alle forbildene mine.
Vestly står med armene i kryss under en skråvegg i andre etasje. På veggen over henne henger innrammede fotografier av blant andre Mor Teresa, Martin Luther King, Albert Einstein, Winston Churchill og Donald Trump. Og så Marilyn Monroe, da, i en litt større ramme.
– Den er for å provosere feministene, hahaha! De hater jo Marylin.
Vestly ble født i 1975, i FNs internasjonale kvinneår.
– Kan du tenke deg noe verre? Jeg har vokst opp med den propagandaen.
– Hvilken propaganda?
– At kvinner kan bli det vi vil, at vi er like menn, at vi skal bli minst konsernleder, og at vi ikke skal få være mødre. Min generasjon fikk ikke det valget. Vi ble tvunget ut av hjemmet. Da jeg selv ble eldre, så frontkolliderte jeg med de forventningene.
I 2019 startet Vestly organisasjonen «Pro-life» i Norge for å «kjempe for det ufødte barn». Venninna hennes fra Visjon Norge, Liv Søvde Kallevig, kaller Vestly for Ludvig Nessas arvtaker. Den tidligere presten i Den norske kirke gjennomførte en rekke kontroversielle protestaksjoner mot abort på 1980- og 1990-tallet sammen med Børre Knudsen. De lagde «fosterbegravelser» og viste fram små plastdokker innsmurt i ketsjup.
Vestly har selv tatt abort, forteller hun.
– Mener du at du ikke skulle hatt det valget?
– Nei, jeg skulle ikke hatt det valget. Jeg var ung. Jeg visste ikke bedre, men vi har ingen rett til å bestemme over noen annens liv. Og så kommer du helt sikkert til å spørre «hva med voldtekt?» Det er så typisk, alltid det samme spørsmålet, men nei, selv ikke da.
Fra Nardus til Narnia
Vestly er født og oppvokst på Sørlandet i det kristne samfunnet Nardus, eller sekten, som hun kaller den. Det eneste hun ville da hun ble ungdom, var å komme seg bort fra strenge regler og overformynderi. Hun brøt med Nardus og i perioder også sin egen familie.
– Jeg tenkte ikke på Gud på 20 år, forteller hun.
Men så bestemte hun og mannen seg for å kjøpe et hus på Randesund, like utenfor sentrum av Kristiansand. Vestly var full av fordommer. Hun har alltid hatt de konservative verdiene intakt, men da hun innså at de kunne ende opp i det mest kristne boligområdet, i den mest kristne regionen i Norge, tenkte hun:
– Å nei. Enten er de gladkristne eller så er de rusa på noe åndelig – eller begge deler.
Skrekk og gru, sier Vestly og ler. Men, naboene viste seg å være både kristne og hyggelige. De inviterte Vestly og mannen med på et kurs for kristne nybegynnere. Skepsisen slapp fortsatt ikke taket i Vestly. Er ikke dette bare en psykiatri-klubb, tenkte hun om menigheten. Er ikke Jesus bare en sutteklut, en skybert, noe de tviholder på i møte med eksistensielle spørsmål?
Vestly ler når hun forteller, men blir med ett mer alvorlig. Noe skjedde.
– Du vet Narnia? Der det åpner seg opp en verden inne i klesskapet. Sånn var det for meg. Jeg satt på bakerste rad i menigheten, og så plutselig åpnet det seg en åndelig dimensjon. Siden har jeg bare gått mot lyset.
Dette var i 2013, og fire måneder etter åpenbaringen i menigheten sto den nyfrelste Vestly på den årlige kristenkonservative konferansen Oslo Symposium og holdt tale om morsrollen. Hun var i sitt ess. Verdikonservatisme og den hellige treenighet, mor, far og barnet, i en opphøyd enhet. Vestly hadde funnet sitt kall og nå sin plass. Samme år ble hun kåret til «årets Jesuskvinne».
– Og jeg kunne ikke engang Fader vår! Hahaha!
Forelskelsen
Enda en brikke falt på plass i Vestlys liv da hun hørte Donald Trump for første gang. Hun husker ikke hvor, men det var en eller annen video hun kom over før valget i 2016.
– Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg er enig med Trump i all politikk. Det er Gud, flagget, familie og frihet.
Dette er selve kjernen i Vestlys kall. Hun er lei av det hun kaller «samfunnets feministiske familiepolitikk».
– Jeg var den første i landet som reiste meg i likestillingskirka og bannet! sier Vestly og ler høyt.
Hun veit godt at hun er på kollisjonskurs med mange, men hun nekter å være del av en saueflokk, sier hun og peker på to små sauer hun har utstilt på hylla under fotografiene av sine forbilder. De er der som en påminnelse. Verst av alt er «skremselspropagandaen sosialistene brukte for å kjempe fram full barnehagedekning», sier hun.
– De påsto at barnet ikke ville lære seg å snakke og lese om det var hjemme hos mor. At barnet ville bli en drop-out på skolen, og at du som mor ville miste pensjonspoeng og få hull i cv-en. Gud forby! Ikke ett ord om barnets tilknytning til mor. Det er et ideologisk overgrep. Verre enn Nord-Korea.
Vestly er i siget nå. Ordene kommer som en foss, men så, når hun forteller om hvordan hun måtte levere fra seg eldste dattera fire timer om dagen, to dager i uka, i barnehagen, blir stemmen grøtete. Tårene presser seg på.
– Jeg er egentlig ikke noe sånn grinedokke, unnskylder Vestly seg, før hun fyrer løs:
– Hvem var det som kom på å rive barnet vekk fra mor og far?
– Men de færreste har råd til å være hjemme med barna?
– Nei, sånn det er i dag, så kan ikke mange det, men man kan la pengene følge barna. Man gir det det koster å ha et barn i barnehagen direkte til mora som er hjemme.
Vestly har stiftet organisasjonen «Tid for barn» sammen med andre hjemmeværende mødre.
– Vi er de nye mamma-feministene. Vi sier «nei takk, vi vil ikke ha det dere har kjempet for. Vi vil være mødre», sier Vestly.
Skritt høres i trappa opp til andre etasje. Opp kommer mannen hennes for å minne om at det nærmer seg valgvake og enda er det mye som ikke er klart. Hallvard Widerøe Njølstad er sivilingeniør og jobber i oljebransjen. Det er mange som ikke vet at olja er like viktig her som i Stavanger, forteller han.
– Her er det både et millionbelte og et bibelbelte, sier Njølstad.
Vesten først
– Det er pizza, roper Lill May Vestly til alle på valgvaka noen timer seinere.
Selv får hun knapt i seg et stykke. Det er så mange folk å snakke med, og avisa Fædrelandsvennen har akkurat banket på døra. To journalister er sendt ut for å lage en Tiktok-video fra valgvaka. Vestly stiller seg opp sammen med FpUs nestleder i Agder, 28 år gamle Stig Even Lillestøl.
– Det der er Jordan Peterson-generasjonen. Han kommer på Stortinget neste år, sier Vestly og peker mot Lillestøl, som av «språktekniske grunner» kaller seg Trump-forståer og ikke Trump-supporter.
Vestly og Lillestøl er enige om det realpolitiske, men i troa står de langt fra hverandre. Lillestøl kaller seg hedning, og når det kommer til abortspørsmålet, så mener han egentlig ikke så mye, men foran mobilkameraet til Fædrelandsvennen forteller han hvordan Vestly har fått ham til å forstå hvordan han likevel kan snakke om temaet.
– Jeg kan oppfordre til å ikke ta abort, sier Lillestøl.
Ellers er de enige om at gutter må bli mer menn, og kvinner må bli mer kvinner. Det må bli slutt på å si at maskulinitet er «toxic», og kvinner må få lov til å være feminine.
Fædrelandsvennen sier seg fornøyd med opptaket og forsvinner videre i valgnatta. Lillestøl gjør seg klar til en digital debatt han skal være med i, og får låne gjesterommet til Vestly. Når det nærmer seg midnatt, skal han forsvare Trump i en debatt på Universitetet i Agder.
– Hvorfor vil du ikke kalle deg Trump-supporter?
– Om jeg sier det, så ser folk for seg hillbillies og rednecks. Folk tror at Trump-supportere er dumme, svarer Lillestøl.
– Men du kan jo gi Trump-supporterne et annet ansikt? En undersøkelse tydet på at nesten halvparten av unge norske menn ville ha stemt på Trump, og du er en av dem?
Lillestøl drar på det. Han vil ikke være det ansiktet, ikke nå, men han støtter Trump i 90 prosent av politikken hans, understreker han.
– For meg er det Vesten først. Vi må holde sammen og skape en kulturell og politisk allianse. I den er det Trump, Viktor Orbán og Sylvi Listhaug som leder an. De som vil styrke Vesten, de støtter jeg.
Telefon fra grasrota
– Hysj, hysj! Nå er det direkte telefon fra Louisiana.
Lill May Vestly har ringt en gammel venn fra Norge, nå bosatt i USA. De har ikke snakket sammen på 30 år. Men nå er det valg, og vennen, Gunnar Agesten, er ute på gata og kan rapportere direkte til valgvaka. Vestly skrur av lyden på TV 2s valgsending og stiller seg opp foran tv-skjermen.
– Kan vi få en rapport fra grasrota i USA? Kan vi endelig få noen annen informasjon enn at Trump er stygg på håret, og at Harris er topp?
Folk stimer til stua og sitter stille for å høre.
– Jeg er redd for at Amerika er ferdig om Kamala vinner. Da er det ikke mer å hente her, sier Agesten, som selv fikk statsborgerskap for ett år siden og kan stemme i valget.
Agesten går i gang med en rapport om innvandrere som kommer over grensa fra Mexico, om bensinpriser og boliglånsrenter og at det meste var bedre da Trump var president sist. Vestly stiller ivrig spørsmål.
Plutselig kommer det bjeffelyder og latter fra spisestua. Noen av hundene Vestly driver hundeoppdrett med, er sluppet inn av valgvakas yngste deltakere.
– Hysj! Kan noen hysje på dem der ute, sier Vestly og stiller et nytt spørsmål til Agesten:
– Ved forrige valg stemte 80 prosent av de evangelikale på Trump. Abort var en viktig sak, men nå har han sendt litt ulike signaler. Er han like pro-life nå?
– Han er like imot som oss. Så der støtter Trump oss, sier Agesten og spør tilbake om det er noen gode nyhetskilder de i Norge kan følge.
– Har vi det? spør Vestly ut i stua.
Document, Norge Idag og Inyheter, nettstedet til Helge Lurås driver i dag, ropes det ut. Så er det stille. Ikke noe mer enn det. Vestly holder telefonen høyt hevet. Bak durer TV 2s valgsending på uten lyd.
– Medie-Norge har bare en flokk ubrukelige USA-eksperter. De kaster stein på Trump, hitlerifiserer ham, men alt dette preller av Trump. De klarer ikke å stille de riktige spørsmålene. De vet ikke hva som foregår. Alt det du har fortalt, bekrefter det vi allerede veit, sier Vestly.
Agesten beklager at han ikke tok på seg en rød Maga-caps, men han og kona er ute, og de synes ikke det er så trygt å ha den på seg.
– Men vi er fullt utstyrt! svarer Vestly.
Rødt, rødt, rødt
Klokka tikker over midnatt. De første delstatene er snart klare. Det er nå det begynner, men det er som om lufta har gått litt ut av valgvaka, eller som om thrilleren aldri var der. Mange har dratt, noen fordi de skal opp tidlig på jobb, mens vertinna selv er så trøtt og sliten at hun kapitulerer på sofaen inne i en liten stue med stjernebilder i taket og familiebilder på veggene.
Foran tv-en samler det seg en liten gjeng. TV 2 er byttet ut med den amerikanske tv-kanalen CBS. Da de første tallene er klare, utbryter Ingelinn Lossius-Skeie, medlem i Konservativt, tidligere Partiet de kristne, at det allerede nå er mulig å se en trend. I delstaten Indiana «er hun slått ned i støvlene».
– I love this! sier Lossius-Skeie og krøller beina oppi sofaen.
– Jeg håper Harris bare blir en pinlig parentes i amerikansk valghistorie, kommer det fra sidelinja.
Kris, som ikke vil bli sitert med etternavn, gjentar en gang til det hun akkurat sa.
– Det var godt sagt, smiler hun fornøyd.
Sindre Sundet Nilsen, han som har tippet at Trump vil ta California (og som tok feil) kjenner også på en trygghet i det resultatene fra de første delstatene publiseres. Kartet er stort sett rødt.
– Det går godt for mister T nå, sier han.
Nervøsiteten er egentlig ikke knyttet til hva folk stemmer, men til om Demokratene kommer til å kuppe valget, mener gjengen rundt tv-en.
– Hva er det dere liker med Trump?
– For meg er det motstandsdyktigheten han har, evnen til å reise seg opp, til og med når de forsøker å drepe ham. Anklager om hitlerisme bare preller av. Han imponerer fletta av meg, svarer Kris, som må legge til at selv om han er en flink taler, så er han ikke like flink som Obama.
– Det Harris har, er pene tenner, og de ser vi til det kjedsommelige. Hun unnviker og bortsnakker. Det er ingen substans. Det er skremmende, sier Kris.
Klokka går, noen dupper av, vertinna har våknet litt, men blir sittende i rommet ved siden av å prate. Sindre Sundet Nilsen finner fram cashewnøtter og teriaki chicken chips som han har med fra Asiabutikken han driver i Lillesand, en butikk Gud ba ham om å åpne, forteller han.
Selv om de viktigste vippestatene ennå ikke er klare, går Lill May Vestly og legger seg. Hun er så trøtt, og det går sikkert veien dette, sier hun og finner fram dyner til dem som vil sove der.
– Trump kommer til å løse krigen i Ukraina og i Midtøsten, og han kommer til å holde Kina i sjakk. Alt vi trenger å konsentrere oss om, er Europa, sier Nilsen før også han bryter opp litt over klokka fire på morrakvisten.
Resten av valget skal han se hjemme i Lillesand.
Seier’n er vår
Sjøen utenfor vinduet til Lill May Vestly ligger blikk stille. En morgendis lager et grått slør. Mannen til Vestly har alt dratt av gårde på jobb. En av de overnattende gjestene, ukrainske Nataliya Mishchenko-Strømland er oppe, en annen sover fremdeles foran tv-en. Så høres skritt i trappa ned fra andre etasje og Vestly, ikledd rød genser, svart bukse og røde og hvitstripete sokker kommer susende inn, med hendene over hodet.
– Jaaaaaa! Da er USA taken care of, gliser hun triumferende.
Trøttheten fra kvelden i forveien er feid bort. Vestly drømmer om å lage en Trump-festival.
– Hvorfor tror du at Trump vant valget?
– Fordi han har bygd en grasrotbevegelse, en Maga-bevegelse, ut av misfornøyde vanlige amerikanere som er drittlei av woke-tyranniet, det grønne skiftet, dårlig styrt økonomi, og makt til papegøyepolitikere som er styrt av lobbyvirksomhet. Og selvfølgelig pro-life. Abortsaken er en toppsak for kvinner, og de fleste ønsker ikke fullt frislipp slik Kamala Harris vil.
Vestly nevner også Trumps holdning til Israel, at han er en enda sterkere støttespiller enn Demokratene. Og at Trump er fredelig.
– Trump går ikke til krig. Han trekker USA ut av dem, og han evner å snakke med diktatorer og bøller i den internasjonale politikken, sier hun.
– Hvordan tror du valget vil påvirke oss her?
– Dette er diesel på tanken, som jeg pleier å si. Dette er en boost for oss som befinner oss på den realistiske siden av samfunnet. Vi kan få Maga-bevegelsen hit til Europa også.
Like etterpå legger Lill May Vestly ut en melding på Facebook. En rød firkant med påskriften: «NEXT? MEGA. MAKE EUROPE GREAT AGAIN».