Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Norgespris

Naivt, Klasse­kam­pen

Klassekampens leder (17. april) om Norgespris bommer på det viktigste: hvordan strøm faktisk fungerer. Forsvaret av Norges­pris er i beste fall naivt. I verste fall er det en legitimering av en politikk som undergraver hele kraftsystemet. La oss være ærlige: Norges­pris handler ikke om energi­politikk. Det handler om gjenvalg. Da Jonas Gahr Støre mistet Sp i regjering, kom «løsningen» på strømpriskrisen i løpet av timer. Dette var ikke et gjennomtenkt grep.

Hotell og restaurant

En streik på feil premisser

Streiken i hotell- og restaurantnæringen skyldes først og fremst kravet om forskuttering av sykepenger. Kravet er i seg selv en fallitterklæring av Nav. Nå må Stortinget på banen. Problemstillingen, så vidt jeg forstår den, er risikoen for å måtte vente år og dag på at Nav skal behandle ferdig søknaden om sykepenger. Det er i utgangspunktet svært lite man trenger å forholde seg til NAV ved sykemelding på inntil fire måneder, som er så lenge de har fått forskutterte sykepenger i frontfagene, så jeg tolker det dit hen at det ikke er det å måtte forholde seg til NAV i seg selv som er problemet. Det er påfallende at stridens kjerne er utførelsen av en velferdsytelse. Det har i det siste vært skrevet om flere tilfeller der folk har måttet vente i over to måneder for å få utbetalt sykepenger fra Nav. Jeg har hatt ansatte som har slitt med det samme.

Litteratur

En liten rettelse

Takk til økonom Chr. Anton Smedshaug for klare meninger om skjønnlitteratur i Klassekampens «På sengekanten» 17. april. Jeg er ingen Harry Hole-fan, men som Smedshaug savner jeg litteratur med mer ytre handling i forhold innadvendt følelsesliv hos hovedpersonene. Her ligger et potensial til å få folk flest til å lese mer enn krim og thrillere, men da må forlag og litteraturanmeldere være med på notene. Som gutt var også jeg vilt begeistra for Jules Verne og James Fenimore Cooper, men sistnevnte skreiv ikke bøkene om Hjortefot. Det gjorde Edward S.