Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk

Havvind, 18 år forsinket

Havsul I i Møre og Romsdal var det første havvindkraftverket som ble planlagt i Norge og ble tildelt konsesjon i 2009 for cirka 350 MW (1,2 TWh/år) bunnfast havvind. Konsesjonen ble ikke fornyet i 2021 på grunn av manglende realisering innen fristen. Prosjektet strandet blant annet på grunn av mangel på støtteordninger, kraftpris, usikkerhet om kabel og motstand spesielt fra fiskerihold. Mens vi diskuterte om og hvordan, bygget Danmark og Storbritannia opp sin havvindindustri. Norsk sokkel har et teknisk havvindpotensial på opptil 1500 TWh/år1. Dette er to til fire ganger mer nyttbar energi enn hele den norske petroleumseksporten. Norge kan igjen bygge en energinasjon til havs. Som for oljeressurser på norsk sokkel kan ikke alle vindressurser bli bygd ut.

Asyl

Norge bør verne om asylretten

Samtidig som ytre høyre møtes i Oslo for å diskutere «festning Europa», blir en strengere asyl- og migrasjonspolitikk iverksatt i EU. Det pågår også flere prosesser for å vedta ny politikk som vil legge enda mer press på migranters og asylsøkeres rettigheter. Mens ytre høyres representanter ropte «send them back», ble det 17. juni vedtatt et nytt deporteringslovverk med et stort flertall i EU-parlamentet. Målet er raskere utsendelse av asylsøkere uten oppholdstillatelse. Lovverket øker samtidig grensa for hvor lenge mennesker kan sitte i varetektsfengsling i påvente av utvisning. I tillegg gjør lovverket det mulig å deportere «ulovlige» innvandrere til tredjeland. Menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer forslaget.

Fotball-vm

Diagnose: VM

Nå begynner det å gå til hodet på meg, denne VM-manien. Personlig ser jeg ikke på fotball, men jeg kjente likevel en rar følelse spre seg når det nærmet seg Norges første VM-kamp forrige uke. Hva var denne følelsen? Etter en rask runde innså jeg at jeg ikke kunne rettferdiggjøre å betale 269 kroner for TV2 Sport. Men noe murret stadig, hvordan gikk det egentlig med det norske herrelandslaget? Heldigvis bor jeg rimelig sentralt i Lillestrøm, så rundt halv ett våknet jeg av en rungende jubel. Da smilte jeg litt for meg selv – og kjente på noe jeg ikke har kjent på før: fotballmagi? Og her skulle det gjerne slutta for min del – men det slutter ikke der. I dag skjedde det noe enda rarere.