Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Haugerud strykeorkester

Ta ansvar selv, Alna!

For barn og unge i Groruddalen er Haugerud stryke­orkester et demokratisk kraftverk som må få leve, skriver seks professorer og akademikere ved Norges musikkhøgskole i Klassekampen 20.april. Mari Morken fra Arbeiderpartiet er satt til å lede Alnas bydelsutvalg, men vil ikke ta ansvar som folkevalgt. 22. april skylder hun heller på Høyre, som ikke har flertall i bydelen. Morken tier om at Oslo i 2023 hadde milliardunder­skudd etter åtte år med Ap-styre – selv om Ap for første gang hadde krevd inn over to milliarder kroner i økt eiendomsskatt. Morken er taus om hvordan Ap-regjeringen gang på gang har vendt Oslo ryggen og forsynt seg med milliardbeløp ved å systematisk svikte Oslos barnevern, inntektssystem, lærerfinansiering og andre ordninger. Sannheten er at Oslos tøffe økonomi i år er summen av Aps overforbruk da de styrte byen, og regjeringens oslosvikt.

Økonomi

Er Norges Bank rustet for ved­­varende sjokk og infla­sjons­press?

Den pågående rentedebatten burde inkludere spørsmål om Norges Bank er rustet for konsekvensene av global oppvarming. Krigen i Midtøsten kan gi mangel på viktige varer og innsatsfaktorer for verdens­økonomien i lang tid framover, noe også Norges Bank legger til grunn når de nå vurderer å sette opp renta. Slike tilbudssjokk og rente­responser er ikke noe nytt – Europa gjorde det i møte med energikrisen i 2022 i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Det som derimot vil være nytt fremover, er den økte hyppigheten av klimasjokk og vedvarende inflasjonspress som følge av global oppvarming – det som har blitt kalt «klimaflasjon». En studie publisert av den europeiske sentralbanken spår at global kjerneinflasjon vil øke med mellom 0,32 og 1,18 prosentpoeng årlig fram mot 2035 som en konsekvens av global oppvarming. Inflasjon på matvarer kan isolert sett øke med mellom 0,92 og 3,23 prosentpoeng. Studien viser også hvordan ekstremvarmen som rammet Europa i 2022, økte matinflasjonen med 0,67 prosentpoeng alene. Framover kan global oppvarming forsterke inflasjonspresset fra slike ekstremhendelser med 50 prosent. Dette er prisøkninger som vil komme på toppen av vanlig inflasjon, og som vil påvirke en åpen norsk økonomi som er helt avhengig av mat og andre importvarer. Til forskjell fra midlertidige inflasjonssjokk fra for eksempel energi- og diesel­mangel som en konsekvens av geopolitisk uro, gjelder ikke samme logikk med klimaendringene. Effektene av akkumulerte utslipp går ikke over på samme måte som politiske ledere kan gjennom fireårs valgsykluser. Klimaflasjon er med andre ord kommet for å bli og vil fungere som en konstant inflasjonsdrivende kraft i årene som kommer. Hva kan dette bety for norsk økonomi, og er Norges Banks styringsmandat rustet for en slik utvikling? Det er ikke sikkert, i en norsk økonomi med skyhøy husholdningsgjeld og kommuner som allerede sliter med høye rentekostnader. La oss derfor ikke glemme klimaendringene når vi nå diskuterer rammene for pengepolitikken.

Skolens læreplan

Et 22. juli uten høyre­eks­tre­misme?

22. juli har siden lanseringen av LK20 vært en del av samfunnsfaget i grunnskolen under det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap», med formuleringen: «Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette.» Formuleringen peker mot den samme vaksinasjonstankegangen som blant annet preger minnekulturen etter Holocaust. Forskning, både nasjonal og internasjonal, peker imidlertid på at det ikke er automatikk i elevers muligheter til å trekke paralleller mellom fortidens overgrep og (forebygging av) utfordringer i samtiden. Formuleringen i læreplanen peker videre mot en avpolitisering og en individualisering av ansvar i det forebyggende og demokratiske arbeidet. Samtidig vet vi at undervisning om 22.