Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Matmomsen

Lavtlønns­oppgjør for velferds­staten

I Klassekampen 21. mars hadde politisk redaktør Bjørgulv Braanen en interessant kommentar om prinsippene for velferdsstaten i forbindelse med diskusjonen om å redusere matmomsen, og om dette skulle gjelde for alle eller bare for noen. Han hevdet at et prinsipp for velferdsstaten var allmenne ordninger, og følgelig måtte en nedsettelse av matmomsen gjelde alle. Å gå inn for noe annet, var å bidra til å svekke grunnlaget for velferdsstaten, prinsippet om allmenne ordninger. Det er helt riktig og viktig å holde fast på at velferdsstatens ytelser til befolkningen skal være allmenne og gjelde for alle. Men gjelder det samme for finansieringen av velferdsstaten, som hovedsakelig skjer gjennom skatter og avgifter? Det allmenne prinsippet for finansiering av velferdsstaten er at skatter og avgifter skal være rettferdige og virke omfordelende, og dermed bidra til å utjevne de forskjellene i levekår som markedsøkonomien skaper. For å få til det må skatter og avgifter nettopp ikke være like for alle. Det er derfor skattene er progressive, og det er derfor luksusvarer som bare de velhavende fra øvre middelklasse og oppover kjøper gjerne kan ilegges høyere avgifter enn dagligvarer som alle må ha, og der hvor forbruket endrer seg lite med prisen, som tannpasta og doruller.

Regjeringen

Senter­par­tiets dob­belt­spill

Var Stortinget en fotballstadion, ville forrige ukes spill ført til full storm blant fans, trenere og lagkamerater. Se bare for deg en spiller som underveis i kampen plutselig rusler over banen, tar på seg motstandernes drakt og begynner å spille for dem. Uhørt! Likevel var det dette Senterpartiet valgte å gjøre i forrige uke. Etter å ha gjort en avtale med de rødgrønne partiene om budsjettet, valgte de like godt å bryte den og å stemme sammen med høyresiden for å kutte drivstoffavgiftene. Det var en real sklitakling på eget lag. Rødgrønn er ikke en merkelapp du kan klistre på deg selv, men en politisk retning du forplikter deg til. Det handler om hva du gjør når fløyta går. Og når Senterpartiet velger løsninger som øker utslippene, svekker fellesskapet og gir mest til dem som allerede har mest, blir det vanskelig å se hvilket lag de egentlig spiller for. For det er lite rødgrønt med kutt i drivstoffavgiftene. Det selges gjerne inn som god distriktspolitikk, men i praksis er det en dyr gavepakke til dem som kjører mest og ofte har mest fra før.

Tannhelse

Tannemalje og vitamin K2

De siste dagene har NRK fortalt om medfødte tannskader og dårlig tannemalje hos nesten hvert fjerde barn i Oslo, og ingen vet hvorfor. Vitamin K2 er viktig for dannelsen av emaljen; dagens kostråd gir lite K2. Det kan være en sammenheng. Emaljen dannes fra kalsium og fosfat i blodet. Cellene som lager emaljen, trenger vitamin K2. Det er få kilder i norsk kosthold til K2: Det finnes i noen få typer moden ost og litt i animalske produkter. Sunn mat er magert kosthold, magre melkeprodukter, lite smør, lite kjøtt og mye fiber, men med lite fett blir ikke fettløselig K2 tatt opp i blodet.