Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Prostitusjon

Sex = arbeid?

Er det bytte av sex mot penger som omgjør sex til såkalt «arbeid»? Dette «arbeidet» ligner ikke annet arbeid. Her finner vi de elendigste arbeidsvilkårene, de største yrkesskadene, den største rettsløsheten og så videre og så videre. Hadde sex vært arbeid, ville kravene til denne delen av arbeidslivet stått i kø: Arbeidstilsynet ville slått alarm. Fagbevegelsen ville krevd ordnete lønns- og arbeidsvilkår. Det ville vært fanemarkering utenfor Stortinget i solidaritet med de som hadde de aller dårligste arbeidsvilkårene i landet. Det ville vært krav om utdanning og kompetanseheving og fagbrev, slik at yrkesveiledere i framtida kunne foreslå dette arbeidet for skoletrett ungdom og så videre. Men ikke noe av dette skjer, fordi prostitusjon ikke er arbeid, men kjøp av andres kropper til egen seksuell tilfredsstillelse.

Surrogati

Barn til salgs

I 1991 innlemmet Norge barnekonvensjonen i lovverket for å best mulig sikre barn grunnleggende rettigheter. 35 år senere har barnas vern i enkelte fundamentale sammenhenger likevel blitt betydelig svekket. Tendenser i samfunnet tyder dessuten på at vi beveger oss stadig raskere i denne retningen. Barn har nemlig gått fra å være et subjekt til å bli et objekt. De har gått fra å ha rettigheter til å selv være en rettighet. I Klassekampen 31. januar kunne vi lese om colombianske Luz som hadde «leid ut» livmoren til et homofilt norsk par som ønsket seg barn.

Geopolitikk

De som betyr noe

Ifølge NRK Dagsrevyen var «alle som betyr noe i verden», til stede på sikkerhetskonferanse i München. Norges finansminister var visst en av disse som betyr noe. Ubetydeligheter som presidenten i Kina eller statsministeren i India var ikke der. Hvis ikke NRK overså dem. Heller ikke ledere fra folkerike land som Indonesia, Pakistan, Nigeria og Brasil. Bare USA av de sju mest folkerike landa i verden var på konferansen, hvis vi skal tro på NRK.