Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Beredskap

Krig må føre til merkjøp av busser og tog.

Krigen i Midt- Østen har allerede ført til knapphet på drivstoff i noen land, herunder Italia og Frankrike. Alt tyder på at krig vil fortsette, og da må myndighetene handle! Mens politikere år etter år har vegret seg for å sette inn tiltak for å bli kvitt rushtidskøer inn og ut av byer, så vil drivstoffmangel gi innbyggere, industri, service og handel en helt annerledes situasjon. Uten drivstoff kommer ikke folk seg på jobb med bil, og råvarer og produkter kommer ikke til fabrikker og markeder. Busse og tog må anskaffes for å sikre oss mot lammelse. Busser og tog blir nå mer enn å sikre andre gode kvaliteter, buss og tog blir beredskap og en direkte ­nødvendighet for at ­samfunnet skal fungere, Anskaffelse av mange nye busser og tog og opplæring av sjåfører tar tid. Derfor må regjering og ­Stortinget handle nå!.

Nato

Norge og Nato

Et gammelt ønske fra venstresiden har vært å få Norge ut av Nato. Argumentasjonen var moralsk. Så lenge vi var med, ble vi medansvarlig for USAs kriger i Vietnam og Irak som manglet totalt etisk begrunnelser og i Afghanistan der den i beste fall var syltynn. Ansvarlige politikere ristet på hodet. Vi trengte Nato for å kunne forsvare vårt eget land: hodeløs moralisme! Etter Russlands angrep på Ukraina har både SV og Rødt sluttet seg til de ansvarliges rekker, og særlig Rødt har engasjert seg i forsvarspolitikken. Men kan det begrenses til forsvarspolitikk i dagens situasjon? De fleste europeiske landene har blitt angrepet av en krigsfrykt basert på en urealistisk analyse av Russland.

Datasentre

Det nye Ap

Takk til Rødt for forslaget om konsesjon for datasentre. Det betyr folkestyre og ikke pengestyre. Arbeiderpartiet ønsker store datasentre, som betyr prioritering av de med aller mest penger. Det er basert på ren bedriftsøkonomi, i samsvar med ­nyliberalismen til de borgerlige partiene. Det samme gjelder strømstøtten til Ap, hvor de som bruker mest strøm får mest støtte. Alternativet er det sosiale og utjevnende med like mye til alle husholdninger og med samme beløp til små bedrifter. Arbeiderpartiets krav om størst mulig avkastning fra oljefondet har ført til nedleggelse av etikkrådet og penger til tek-milliardærene i USA. Et bidrag til privat maktkonsentrasjon i verden og avdemokratisering. I dag er det Rødt som fører politikken som Ap førte og ble stort på, før og under Einar Gerhardsen.