Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kongo

Krig, ebola og glemsel

Mens vi i Norge feiret 17. mai med barnetog, flagg og trygghet, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda som en internasjonal helsekrise. Når ebola igjen når nyhetene, er det verdt å spørre hvorfor verdens oppmerksomhet ofte først vekkes når krisen risikerer å spre seg. Her hjemme feiret vi frihet, fellesskap og framtidstro. Samtidig levde mennesker i den østlige delen av Kongo – der jeg er født og oppvokst og fortsatt har familie – med krig, fordrivelse, økonomisk kollaps. Og nå: ebola.

Streik

Skrem­sels­pro­pa­ganda fra Majorstua

Streiken i hotell- og restaurant­næringa er i ferd med å bli lang. Søndag 19. april la kokker, servitører, bartendere, renholdere og hotellresepsjonister ned arbeidet og inntok gatene. Grunnen er at NHO Reiseliv mener noen av landets mest hardtarbeidende og lavest lønte arbeidsfolk stiller urimelige krav når de krever reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger. NHO gjentar nærmest krakilsk at «Felles­forbundet mener vi skal være gratis bank for Nav». Talepunktet er ikke så dumt, sinna folk elsker å hate Nav. Men implisitt i påstanden ligger at de mener lavtlønte hotell- og restaurantarbeidere selv bør ta ansvaret. Sykepengeordningen er Navs ansvar, det er vi helt enige i.

Kunstig intelligens

Levande dauinger

Å høre en begravelsestale eller lese en tekst generert av KI interesserer meg like lite som Odd Nordstogas erotiske fantasier som nylig kom på trykk i boka «Attrå». Selv om sistnevnte, såfremt den er ført i pennen av Nordstoga selv, er lettere å svelge enn førstnevnte. Nordstoga begir seg ut på noe han opplever pinlig og krevende. Det koster ham å skrive om «sitt eige sveitte dyr som vil ut» (NRK 7. mai). Forståelig nok.