Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statsbudsjettet

Refs som fortjent!

Men Stoltenberg, da! Skal vi le eller gråte over denne troen på prosenter? Hvem – uansett vil jeg påstå – som har en inntekt på inntil 350.000 kr i året, merker en skattelettelse på 400 kroner? Det er litt over en krone per dag … Og hvem som tjener over én million merker en skattelette på 2000 kroner? Snu det heller opp ned og gi en real lettelse til de som tjener minst, og dropp de som tjener mest – de har nok. Lytt til Roger Bjørnstad.

Adhd

ADHD og tallbruk

Psykolog Kristian Oltedal kritiserer den 3. oktober Klassekampens bruk av tall om ADHD-medisinering. Han antyder at tallbruken gir et skjevt bilde av utviklingen, som igjen bidrar til at debatten om ADHD blir preget av moralisme og mistenkeliggjøring. Tallene Klassekampen brukte, er hentet fra Apotekforeningen. I deres framstilling av legemiddelbruk i Norge, ser man tydelig at lisdeksamfetamin, virkestoffet i ADHD-medisinen Aduvanz, er det tredje mest omsatte i blåreseptordningen. Da har vi ikke engang nevnt at dette virkestoffet også har den nest største omsetningsøkningen (23 prosent). Apotekforeningen understreker at dette skyldes økt bruk. Forskjellen oppstår idet Oltedal bruker antall personer som henter ut legemidler, mens Klassekampen har brukt salgstall målt i antall døgndoser.

7. oktober

Svar til On Elpeleg

I innlegget «Et spørsmål til venstresiden» i Klassekampen den 7. oktober kritiserer On Elpeleg venstresidens holdninger til angrepet på Israel samme dag for tre år siden. Problemet er at den versjonen av venstresiden han kritiserer, ikke finnes. Først peker Elpeleg på at de som ble hardest rammet av angrepet ikke var hardbarka sionister, men sosialistiske kibbutzer, liberale ungdommer, og israelere som jobbet for fred. «Dersom vi reduserer 7. oktober til et ‘angrep mot okkupasjonen’, gjør vi ofrene til representanter for en politikk mange av dem selv hadde brukt store deler av livet på å motarbeide», skriver han. Det er ikke konsensus på venstresida om at 7. oktober var et angrep mot okkupasjonen.