Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Debatt

Høyresidas pinlige fa­sci­nasjon for Trump

Det første året med Trumps andre presidentperiode i Det hvite hus er over. For både USA og verdensfreden var 2025 et katastrofalt år, og lite ser ut til å bli bedre i 2026. Heldigvis har det vært ganske bred enighet i Norge om at Trump og hans personkult MAGA er en trussel mot både demokratiet, den internasjonale verdensorden og mot freden. Men det er ikke er lenge siden langt flere på den relativt moderate høyresiden var fascinert av det høyreradikale prosjektet til The Donald. Det har med få unntak vært forsvinnende stille fra de profilerte nordmennene som inntil ganske nylig forsvarte mannen som nå truer med å rive folkerett, Nato og den regelbaserte verdensorden i fillebiter. Det er ikke mer enn halvannet år siden Fpu-leder og Frp-wonderboy Simen Velle uttalte at han ville ha stemt på Trump dersom han bodde i USA. Etter mye verbal juling gikk han riktignok tilbake på uttalelsen, men Frp-topp Per-Willy Amundsen var raskt ute med støtte til Velle.

Iran

Kan Iran styres føderalt?

Iran er ikke en homogen nasjonalstat. Landet rommer betydelige minoritetsgrupper, herunder kurdere, aserbajdsjanere, arabere, balutsjer og turkmenere, med egne språk, historiske erfaringer og regionale identiteter. Dagens sterkt sentraliserte styreform har i stor grad forsøkt å undertrykke dette mangfoldet gjennom uniform lovgivning og politisk kontroll. Resultatet har vært vedvarende spenninger, marginalisering og mistillit mellom sentrum og periferi. Spørsmål om et føderalt styresett i Iran har vært møtt med skepsis. Motstandere hevder ofte at et slikt system vil undergrave likhet og menneskerettigheter ved å skape ulike standarder i ulike regioner. Denne kritikken bygger imidlertid på en snever forståelse av likhetsprinsippet.

Språk

Språkets makt

Angående påtrykket fra myndighetene om at innvandrere må lære seg norsk fortere og bedre for å integreres i det norske samfunnet, virker det ikke som dette blir fulgt opp på samme måte i akademia. Ifølge «Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia» er engelsk som foretrukne undervisningsspråk et økende og omfattende problem. Vi får håpe at planen får konsekvenser, slik at faglærere, veiledere eller sensorer fremover slipper å kommunisere seg i mellom og med studenter på stotrende eller i beste fall middels godt engelsk. Selv har jeg ved flere anledninger, sist som sensor ved en høyskole, opplevd det absurde i det at fordi en fast ansatt med sensor har engelsk som morsmål så må resten av oss med norsk som morsmål snakke engelsk. En annen absurditet opplevde jeg i et foredrag med en norskspråklig foredragsholder; kun en av studentene behersket ikke norsk, så da måtte alle snakke engelsk. Dette er ifølge handlingsplanen en utbredt praksis innen dagens akademia. I tillegg til det muntlige kommer alle skriftlige avhandlinger, oppgaver og all ytterligere kommunikasjon som skrives på engelsk. Innenfor kunstutdanningen, som jeg representerer, er dette blitt nærmest et mantra. Undervisningen foregår på engelsk, fordi flere og flere professorer kun snakker engelsk, antall internasjonale kunststudenter øker, kunstmiljøet er internasjonalt – og så videre. Engelsk har i mange år dominert hele kunstfeltet.