Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeidsliv

«Kvifor kan vi ikkje ha langhelg kvar helg?»

«Yes! No er det langhelg!» Det har eg hatt gleda av å seie to helger på rad i mai. Helgene har eg fylt med avslapping, trening, gitarspeling og kvalitetstid med venner, familie og folk eg er glad i. Etter ein god pause er ein meir motivert og har meir energi til å ta fatt på veka som kjem. I tillegg fører langhelgene til meir tid med familie og venner. Noko mange hadde hatt godt av. Derfor lurer eg på kvifor vi ikkje kan ha langhelg kvar helg. Korleis få ned sjukefråværet og få fleire i arbeid? Eg trur verken løysinga er dårlege ordningar for dei sjuke eller at dei som slit skal få det endå hardare.

Kunst

Behov for Nasjo­nal­gal­le­riet

Stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) fra Finnmark fremmet i februar i år et representantforslag til Stortinget om å be Kultur- og Likestillingsdepartementet utrede den fremtidige bruk av det fredede Nasjonalgalleriet som skulpturmuseum. 6. mars fikk hun en uttalelse fra Digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet, siden det gjennom sin etat Statsbygg har ansvaret for bygningen. Her skriver minister Karianne Tung: «Neste steg er å vurdere om det er statlig behov for bygningen. Den prosessen vil starte i nær fremtid.» I mellomtiden vil den midlertidige utleien fortsette. Da Stortingets kultur- og familiekomiteen behandlet Jensens forslag 21. mai ble det totalt avvist mot hennes ene stemme, blant annet med henvisning til den allerede pågående utredningen, formodentlig den i regi av Statsbygg.

Fotball-vm

Bom, Josimar

Betyr folkerett ingenting? Marius Liens innlegg 30. mai føyer seg inn i en lang vestlig tradisjon hvor all vekt legges på menneskerettigheter. I den logikken kan angrep på eller økonomisk trakassering av andre nasjoner aksepteres så lenge det skjer fra nasjoner med et visst demokrati og hvor menneskerettigheter til en viss grad respekteres. Dette er fremdeles Vestens begrunnelse for at amerikanske eller israelske overgrep mot andre nasjoner kan tolereres. Det er bra å kritiskere menneskerettighetsbrudd i Qatar, men det blir utrolig skjevt når amerikanske forbrytelser mot andre nasjoner overhodet ikke telles med. Det selvforherligende Europa står i fare for å bli marginalisert i møtet med det globale sør hvis vi ikke klarer å balansere folkerett og menneskerettigheter bedre.