Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Datasentre

Hva vil vi med datasentre?

«Hva vil vi med verdensrommet?» spør Bjørn Vassnes 23. juli i Klassekampen. Først en kommentar til datasentre på jorda. Selv om Norge har masse vann er det ikke bare å pumpe oppvarmet vann tilbake i naturen. Det vil ødelegge økosystemer. Kanskje kan datasentre plasseres nær byer og gi fjernvarme, og strøm kan de få fra solcellepaneler på jorda og. De virker ganske bra i skyet vær også. Når det gjelder datasentre i verdensrommet er det mange flere større problemer.

Skole

Når lærar­tettheit blir eit lokalt budsjett­spørsmål

Eit fleirtal i kommunekommisjonen foreslår å avvikle lærarnorma eller flytte ho frå skule- til kommunenivå i NOU 2026: 1 En berekraftig kommunesektor. Dette gir kommunane større fridom til å disponere ressursane sine. Det gjer også rammene for undervisninga langt meir usikre. Tidlegare detaljregulerte staten lærartettheit, gjennom maksimum klassestorleik, gruppestorleik i enkelte fag og delingstimar. I dag står lærarnorma igjen som det einaste nasjonale grepet som set ei nedre grense for kor mange lærarar den enkelte skule skal ha. Norma seier ikkje korleis lærarressursane skal nyttast. Det avgjer kommunar og rektorar. Lærarane kan til dømes nyttast til tolærarordning, delingstimar eller mindre klassar. Bakgrunnen for innføringa av lærarnorma i 2019 var ei uro for at bortfallet av tydeleg regulering kunne bli brukt som sparetiltak i kommunane.

Terror

Å dra Berliner-­kortet

Politiske diskusjoner om hvordan vi forhindrer ekstremisme og terror bør være en naturlig del av samfunnsdebatten. Det blir umulig når diskusjonen blir møtt med at man trekker et såkalt «kort», utelukkende fordi man bruker erfaringene fra de terrorangrepene enten vårt eget eller våre naboland har blitt rammet av. Sist ut er leder av Rødt Time og Klepp. I sitt nokså nedrige innlegg i Klassekampen virker det som om Olav Magne Voll forsøker å ta i bruk flest mulig hersketeknikker på kortest tid. Det lykkes han godt med. Ikke bare blir alderen min brukt mot meg, men Rødt-politikeren sår også tvil om hvorvidt jeg er et opplyst menneske. Klassekampens lesere kan jo selv ta stilling til hvorvidt de opplever denne formen for debatt som opplysende. Mer alvorlig er derimot beskyldningen om å bruke offer for terror i et politisk spill. Bakgrunnen er min påstand om at deler av venstresiden lider av berøringsangst i møte med tematikk som er naturlig å diskutere i kjølvannet av et islamistisk terrorangrep. Tematikk som Voll elegant hopper over i sitt innlegg. Å diskutere om vi har berøringsangst, er ikke å misbruke mennesker som har blitt utsatt for terror. Det er å ta dem på alvor. Berøringsangsten deler av venstresiden lider av, handler for øvrig ikke om hvorvidt man er i stand til å ta avstand fra terror eller ikke, slik Voll later til å tro i sitt innlegg.