Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Palestina

Vi kan, men tør ikke

I Dagsrevyen mandag påpekte statsministeren at Regjeringen gjør hva de kan for å stoppe de israelske uhyrlighetene i Gaza. Mon det? Norge er et lite land, vi kan ikke sette makt bak våre krav. Vi har ingen innflytelse, sa Jonas. Men 146 land, blant dem noen av verdens største og mektigste, har anerkjent Palestina. Vi er egentlig ganske mektige likevel, men ingen tør sette seg opp mot USA – den nåværende israelske regjeringens eneste venn. FN sitter dessverre på sidelinja. For der regjerer Sikkerhetsrådet, hvor de faste medlemmene har vetorett.

Palestina

En stat uten et folk?

Norge spiller visst ei sentral rolle i arbeidet med å få flere vestlige land til å anerkjenne staten Palestina, og har betydelig framgang i arbeidet! Men som Midtøsten-ekspert Marte Heian Engdal nylig påpekte: «Med det tempoet og den dramatiske utviklinga vi ser nå, vil det snart ikke være folk igjen i Gaza til å ta imot en slik anerkjennelse til høsten». Det er sjølsagt helt riktig. Den gamle sionistiske frasen om at Palestina var et land uten folk, ledig for et folk uten land, holder nå på å gå i oppfyllelse gjennom folkemord og dødelig utsulting. Norge og Vesten velger å anerkjenne en palestinsk stat idet den er i ferd med å få folket sitt utrydda. Flere sprer stadig ideen om at bare USA kan få stanset folkemordet. Men det kan også effektive europeiske sanksjoner gjøre! Det forutsetter at modige talspersoner sier tydelig fra at det er nettopp effektive sanksjoner som må til, ikke symbolikk. Nå haster det!.

Geopolitikk

Er Putin gal?

Utenrikspolitisk forsker Stein Sundstøl Eriksen drøfter i sin kronikk «Opprustningens pris» 26. juli den vestlige militær-politiske kurs som vestlige ledere nå har satt i gang. Jeg skal ikke her ikke gå inn på nærmere hans argumenter for hvorfor denne opprustningen bare har negative konsekvenser. Det ville ligge skyhøyt over min kompetanse. Men på ett bestemt punkt må det være tillatt for en legmann å stille et spørsmål når det i artikkelen heter: «Frykten for et et russisk angrep på en overlegen Nato-allianse hviler derfor på en antakelse om at Russland er styrt av galninger som ikke er i stand til å vurdere konsekvensene av sine handlinger. Men hvis russiske ledere faktisk skulle være så irrasjonelle, er det, paradoksalt nok, heller ikke noen grunn til å tro at de vil la seg avskrekke av et Nato som er dobbelt så sterkt eller tre ganger så sterkt som dagens.» Kronikken har tidligere fastlått Vestens overlegenhet militære kapasitet. Tillat meg allikevel å spørre: Forutsetter Vestens ledere virkelig at Putin er en irrasjonell galning? ­Kronikkforfatteren kan sikkert belegge dette.