Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statsbudsjettet

Brems eller full gass i oljele­tingen?

I månedene som kommer er det duket for tøffe forhandlinger om Jens Stoltenbergs andre statsbudsjett på denne siden av årtusenskiftet. Stridens eple blir etter alle solemerker oljepolitikken, hvor frontene er spesielt steile. SV og MDG har den siste uka varslet at letestans for olje og gass i Arktis er et hovedkrav inn i forhandlingene. Kontrasten er stor til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som på sin side har oppfordret fossilnæringen til å gyve løs på havområdene nord for polarsirkelen. Miljøpartiene har imidlertid et ess i ermet: folket. Ifølge WWFs årlige naturundersøkelse, som er utført av Opinion, mener 52 prosent av nordmenn at Norge enten bør stanse eller redusere letetempoet på norsk sokkel. Full stans i de særlige sårbare havområdene i Arktis er et klokt sted å starte, som en samlet miljøbevegelse også har løftet som sitt hovedkrav for budsjettforhandlingene. Forslaget om letestans har allerede satt sinnene i kok i den norske oljelobbyen. Men det er verdt å merke seg at letestans i Arktis ikke vil være et dramatisk skifte for dagens produksjon i nord. Feltene som allerede er i drift, påvirkes ikke av letestans etter nye olje- og gassfelt. Som et bidrag til europeisk energisikkerhet ser heller ikke vårt viktigste marked for gass, EU, på Arktis som en del av løsningen på dagens pressede energisituasjon. Norske felt i Arktis står bare for 1,4 prosent (2025-tall) av unionens totale gassimport, og nye funn i Arktis tar i snitt 18 år før det leveres til det europeiske markedet. Innen den tid vil etterspørselen etter norsk gass ha sunket betraktelig. Det var derfor ingen overraskelse at EU videreførte sin støtte til letestans i Arktis tidligere i høst, tross den iherdige lobbyvirksomheten fra regjeringen og oljenæringen. Med dette som bakteppe er det gode grunner til å ta ned letetempoet på norsk sokkel, i tråd med hva nordmenn flest ønsker. Et klokt sted å starte er å skjerme de uvurderlige naturverdiene i Arktis.

Arkitektur

Korstoget mot arki­tek­tene

Hvorfor retter Gaute Brochmann så konsekvent sin kritikk mot arkitektene (Klassekampen 13. oktober)? Han legger skylden på utdanningen og praktiserende arkitekter og underkommuniserer rammebetingelser som har endret seg radikalt siden modernismen og som en rekke fagpersoner fremhever. For å omskrive arkitekturhistorien viser han til personlige erfaringer og det han selv omtaler som «empiri». Egen utdanning og praksis er neppe representativ evidens. Jeg har selv min utdanning fra Berlin på 1990-tallet. Lærerne var postmodernistisk eller dekonstruktivistisk orientert. Praktisk erfaring fikk jeg på kontorer med helt ulike tankemodeller. Brochmann hevder å vite hvilke bøker vi har lest.

Statsbudsjettet

Mot kalku­la­tor­sam­funnet

«Den store forskjellen i norsk økonomisk politikk, den går mellom dem som spør hva som er bra for folk, og dem som teller opp folks behov med lommekalkulator.» Det sa daværende leder for Rød Valgallianse, Jorun Gulbrandsen, i partilederdebatten 1985, og det er fortsatt like relevant i dag. At Arbeiderpartiet leverte et dårlig statsbudsjett forrige uke, er ikke noe nytt. Katastrofale kutt i viktige tjenester og velferd, en svekket kommuneøkonomi og overordna lite nytt på bordet er et gjennomgående tema hos den rådende politiske makta, uansett om den har rødt eller blått slips. I dag budsjetterer en tredel av kommunene å gå i underskudd. 35 kommuner er på Robek-lista. Når regjeringa ikke gir kommunene det økonomiske løftet som trengs, tvinges de til å kutte, selv i tjenester de er lovpålagt å levere. Og når kommuneøkonomien ikke strekker til, er det tilbud for oss unge som ryker først. Det er ikke lenge siden Innlandet fylkeskommune la ned seks skoler og skolesteder.