Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu

Nei vel, NHO

I eit innlegg laurdag 22. august går NHO tilbake på utmeldinga i mai om å droppa EØS for EU-medlemskap. Idéen har fått ei viss tilslutning. No argumenterer Petter Tollefsen for EØS og er «bekymret» fordi vi ikkje er med i EU. At EØS gir «markedsadgang» til EU-landa er like usant kvar gong det blir sagt. Den norske eksporten og den endå større importen frå EU-landa blir i dag, som før, regulert etter frihandelsavtalen vår med EF frå 1973 og tilsvarande avtalar med landa som seinare er blitt med i EU. Desse avtalane gjeld med eller utan EØS.

Vold mot kvinner

Spørsmål til politiet

Tragedien skjer med jevne mellomrom: En kvinne går til politiet og forteller om trusler, trakassering, vold og et liv i redsel. Hun vil ha beskyttelse. Saken blir henlagt. Kvinnen blir drept. Jeg har ofte lurt på hvordan politiet ser på disse sakene. Diskuterer de etterpå hva de skulle gjort annerledes? Hva gjør de for å sikre at kvinner mottas på en bedre måte neste gang? Spiller de rollespill for å få innsikt i hvordan de oppleves av de som kommer for å få beskyttelse fra en voldelig mann? Oppdaterer de seg med kunnskap fra de som har jobba med vold mot kvinner i årevis? Har de lært at når en kvinne har bestemt seg for å gå fra mannen, er ikke det slutten på det voldelige forholdet? «Hun kan være på vei mot den farligste fasen av livet sitt», som Asta B. Håland skrev 14.

Usa

Når er det nok?

Hvor lenge skal verden finne seg i det amerikanske tyranniet? Først dreper USA tusenvis av uskyldige mennesker ved å angripe Iran og ødelegger enorme verdier, en krig som angivelig var vunnet på få dager. Etter seks måneder, for å dekke over den militære og økonomiske katastrofen, setter galningen i Det hvite hus i verk et økonomisk angrep uten sidestykke for å presse «taperne» til å innse at de har tapt. Og alle land som ikke støtter denne galskapen hundre prosent – «enten er du med oss, eller så er du mot oss» – kan vente seg «massive økonomiske konsekvenser». Hvordan takler resten av verden denne makeløse utpressingen? Nå rammes ikke Europa i nevneverdig grad, så her er det bare å folde hendene og fortsette med business as usual. I verste fall ta en tur til 1600 Pennsylvania Avenue og knele for verdensfyrsten. Det er det jo mange som har god trening i, selv om knærne kan bli litt såre. Alternativet kan være å rette ryggen, løfte hodet og gjøre det klart at USA, et land som knapt kan styre seg selv, ikke er gitt noen universell styringsrett. Canadas statsminister har vist vei og gjort det klart at det fins grenser for hva verden kan tolerere – selv fra en overbevæpnet storkjeltring og kumpanene hans. Vil noen manne seg opp og stå skulder ved skulder med Mark Carney og vise at Vesten tross alt har noen ikke-økonomiske verdier å forsvare? Jeg venter ikke noe fra fossilkameratene i Oslo, de har nok med å forberede angrep på stadig nye høyesterettsdommer.