Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».