Fellesforbundet, Avdeling 5 har delt denne artikkelen med deg.

Fellesforbundet, har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSykelønn

Ikke legg byrden på de ansatte

I forhandlingene om ny IA-avtale stilles det ultimatum. Høyresiden tar til orde for kutt i sykelønnsordningen og viser til land med andre arbeidslivsforhold vi ikke kan sammenlignes med.

Å svekke denne ordningen vil særlig ramme arbeidstakere i privat sektor, for eksempel industri, varehandel og transportbransjen, som ofte ikke har de samme sikkerhetsnettene som offentlig ansatte eller arbeidstakergrupper som har det som en del av sine ansettelsesvilkår at de skal ha full lønn i fraværs­perioden, og som i stor grad er høytlønnede. For mange av dem som ikke har gunstige ordninger, er sykelønnsordningen en kritisk garanti for økonomisk trygghet ved sykdom. Det er altså våre medlemmer en går til angrep på.

Sykefraværet skyldes faktisk ofte arbeidsrelaterte helseskader og arbeidsforhold som arbeidsgiverne har ansvar for. Over tid har vi sett hvordan høyt arbeidspress, dårlige arbeidsmiljøer og utilstrekkelig tilrettelegging bidrar til å øke sykefraværet i arbeidslivet. Å svekke sykelønnsordningen vil i praksis straffe arbeidstakere for problemer som ofte skyldes dårlige arbeidsforhold.

«Det er våre medlemmer en går til angrep på»

I stedet for å stramme inn på rettighetene til de ansatte bør vi sørge for å sette inn tiltak for å sikre at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor. Dette kan blant annet innebære bedre arbeidsmiljøtiltak, tilrettelegging og tiltak for å forebygge belastningsskader og psykiske plager. Den eneste effekten vi har sett i bedriftene er dårligere oppfølging av de syke. Bedriftene har fått marsjordre fra NHO om å bestride sykemeldinger uansett hva som er grunnen. Om det er det som skal være IA-avtalen, så vil ikke vi ha den.

Vi krever derfor at regjeringen avviser alle forslag om kutt i sykelønnsordningen og i stedet styrker fokuset på tiltak som kan redusere sykefravær ved roten: gjennom bedre arbeidsforhold. Å legge byrden på de ansatte er urettferdig og lite bærekraftig, spesielt for de mange i privat sektor som allerede står uten omfattende sikkerhetsnett. Vi er lei av at arbeidsgivere snakker om sykefravær som den enkeltes problem, totalt blottet for innsikt i at det ofte er arbeidsgiverne selv som er grunnen for fraværet.

Skulle Høyre, Venstre og Frp sammen med sine gode venner i NHO få gjennomslag for å ramme de sykemeldte, blir nok nestemann ut pensjonister og uføre.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Chemring nobel

Akutt behov – i 2032?

Forsvarsdepartementet har et «akutt og tidskritisk» behov for å tvinge gjennom Chemring Nobel-utbyggingen på Hurum gjennom statlig reguleringsplan. Regjeringen bruker den akutte sikkerhetssituasjonen i Europa og Natos behov for å fylle opp våpenlagrene som påskudd. Det er et ubestridelig faktum at krigen i Ukraina presser den vestlige kapasiteten. Men hvor tidskritisk er egentlig en utbygging som sannsynligvis vil stå ferdig i 2032? Det bør nevnes at 2032 er et optimistisk anslag, som forutsetter at planleggingen ikke møter det notoriske byråkratiet. Statlige «hasteprosjekter» ender ofte med vesentlige forsinkelser, som ved gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, som utløste en langvarig og byråkratisk planprosess. I planinitiativet fra Asker kommune fremkommer det at Chemring Nobel eksporterer over 95 prosent av sin produksjon av høyeksplosiver til Europa og Nord-Amerika. Dette handler med andre ord i stor grad om privat, kommersiell vekst og eksport, pakket inn i statlig retorikk. Mens Chemring Nobel opplever en opptur, sitter lokalsamfunnet igjen med konsekvensene.

Eldreomsorg

Hjemme­bo­ende eldre har mindre kontroll

Vi blir flere eldre, de eldre skal bo hjemme lenger og det er få sykehjemsplasser. Ifølge politikerne skal eldre motta tjenester i hjemmet for å ha mest mulig kontroll over hverdagen. Forskning viser derimot at eldre som mottar hjemmetjenester har betydelig mindre kontroll over hverdagen enn de som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig. I den første store norske studien av kontroll over hverdagen, fra Senter for omsorgsforskning ved NTNU Gjøvik, har vi intervjuet 414 eldre brukere i tre kommuner på Østlandet. Vi har også hatt samtaler med pårørende og ansatte og gjort observasjoner. Resultatene viser at en tredjedel av eldre som mottar hjemmetjenester opplever lite eller ingen kontroll over hverdagen. Og at hjemmetjenestemottakere har betydelig dårligere kontroll over hverdagen enn de som bor i omsorgsbolig og på sykehjem, selv om de er yngre, har bedre fysisk og kognitiv fungering og mer kontakt med familie og venner Årsaken er sammensatt. Bakgrunnen ligger i at hverdagen deres har endret seg: De har gått fra å klare ting selv til å være avhengig av hjelp.

Drosjenæringen

Full gass uten styring

Statssekretær Jakob Vorren skriver i Klassekampen 16. juni at regjeringen gir «full gass» i drosjenæringen. Full gass hjelper lite når styringen mangler. Ap lovet før stortingsvalget i 2021 å rydde opp i drosjenæringen innen hundre dager. Over 1700 dager senere har regjeringen fortsatt ikke iverksatt det viktigste kontrollsporet for hvit økonomi og seriøs drosjenæring. Vorren trenger ingen ny utredning for å vite hva Stortinget vedtok i juni i fjor: Bestilling og betaling for bestilt drosjetransport skal registreres automatisk i «kontrollutrustningen», og denne skal ha fast tilknytning til bilen. I dag betyr det i praksis taksameteret, fordi det ikke finnes noe godkjent alternativ.