Essay

Høy i hatten

Torgny Amdam tenker høyt – alene og sammen med andre – om instrumentbruk. Denne uka er hi-haten under lupen.

Prikker løs: Torgny bak trommesettet under en konsert på Blitz i 1995. Foto: privatPrikker løs: Torgny bak trommesettet under en konsert på Blitz i 1995. Foto: privat

Hi-haten er liksom over alt, og er en nyttig orienteringsmarkør i lydbildet. Den er det pirrende, lukkede tikket som stikker ut av låtene i klubbmusikken eller i rapbeats, for ikke å snakke om fornemmelsen den gir av en mektig, brusende elv i rockemusikkens åpne hi-hatslag. Hi-hat skaper også dynamikk, som i klassisk funk-musikk, med lukket, halvåpen, lukket, så åpen – for ikke å snakke om swhoopet (!) fra måten pedalen lukker hatten rett etter et slag med stikken. Sett på klassikeren «There’s a Riot Goin On» av Sly & The Family Stone, og hør prakteksempelet på et deilig sprettent, sjangerdefinerende swhoop.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.