DebattHistorie

America, først?

Gisle Selnes (Professor i allmenn litteraturvitenskap)
TIL JOMFRULAND: Kartutsnitt fra Martin Waldseemüllers Cosmographia Introductio (1517). Til høyre ser vi Vespuccis skute, til venstre den første forekomsten av navnet America – rett og slett. FOTO: LIBRARY OF CONGRESS/WIKIPEDIATIL JOMFRULAND: Kartutsnitt fra Martin Waldseemüllers Cosmographia Introductio (1517). Til høyre ser vi Vespuccis skute, til venstre den første forekomsten av navnet America – rett og slett. FOTO: LIBRARY OF CONGRESS/WIKIPEDIA

I språkspalten 6. november skriver Vibeke Roggen om hvordan verdensdelene har fått sine navn. Det gjør hun rett i – men når hun ankommer det fjerde kontinentet, Amerika, bærer det galt av sted. Anekdoten om hvordan oppdageren Amerigo Vespuccis navn ble til America, er altfor avslørende til å reduseres til et latinsk adjektiv i hunkjønn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ukraina

Svar til Borch­grevink

Aage Borchgrevinks gode svar (22. januar) på mitt essay i Klassekampen gir anledning til å presisere mitt argument om at Europa bør forfølge et dobbelt spor i Ukraina-krigen: diplomati med tanke på å få på plass en forhandlet løsning i tillegg til bevæpning for å styrke Ukrainas forhandlingsposisjon. Jeg er helt enig i at Kreml spiller et svarteperspill der de manipulerer og forsøker å ikke bli straffet av USA i de forhandlingsprosessene som har pågått siden Trump igjen ble president. Men dette utelukker ikke at de kan være interessert i å avslutte denne krigen gjennom en forhandlet løsning dersom de får sine viktigste krav innfridd. Jeg er også enig med Borchgrevink i at det er vanskelig å se noen reell forhandlingsvilje på russisk side. Putin er ikke kjent for å være kompromissvillig, og akkurat nå føler Russland seg som den sterke part i krigen. Derfor kan det godt kan hende man ikke kommer noen vei med å forsøke å etablere flere direkte diplomatiske kontaktpunkter mellom Europa og Russland. Poenget er at Europa likevel bør prøve i den nåværende situasjonen, som er preget av katastrofale menneskelig og materielle tap i Ukraina.

Julie Wilhelmsen
Iran

Når uro blir farlig

Det som skjer i Iran nå, kan ikke forstås bare som protest og undertrykkelse. Det bildet er for enkelt. Og det er nettopp forenklingen som er farlig. Folk i Iran har reelle grunner til å være sinte. Økonomien er presset i stykker av sanksjoner. Hverdagen er tung. Protester er ikke noe nytt.

Roghieh Asgari Torvund
Krf

Hvem er trusselen, Ulstein?

I Klassekampen 26. januar framstiller KrF-leder Dag-Inge Ulstein innvandringen som en trussel mot norsk kultur. Vi har hørt dette før – fra det ekstreme høyre. Jeg betrakter deler av KrF som en større trussel mot norsk kultur, med Ulstein selv og KrFU-lederen i spissen. Store grupper blir beskrevet som en trussel, og intoleransen dominerer. Det virker som de har forlest seg på Det gamle testamentet og glemt Jesu ord om nestekjærligheten. Gjennom sine uttalelser knytter KrF-ledelsen seg til gjengen av mørkemenn i alle religioner, for eksempel moralpolitiet i norske innvandrermiljøer, som setter seg til doms over andre.

Olav Vadstein