Det er tungt å bare gå og kjenne avmakt. Å bare tenke på seg og sitt. Å sitte på trikken og se ned, som alle andre, på elendigheten som flimrer inne i mobilen. Barna som skriker i Gaza, isbreene som sklir ut i havet. Hvis man ikke gjør noe, føles det som om man kveles.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
