Akkurat nå

Blå kulepenn

Da jeg var tenåring, tok min nå avdøde far meg med til politistasjonen for å fikse nytt pass. Han leverte fullmakta skrevet med sort kulepenn av mora min til dama i skranken, og ble lettere provosert da han få sekunder etter fikk den i retur. «Jeg kan ikke vite om denne er ekte eller en kopi», sa dama, og la til: «Det står med liten skrift nederst på sidene våre at fullmakter må være skrevet med blå kulepenn».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

KI til besvær

Det har vært mye KI-mas i det siste, og flott er det: Chat GPT forpurrer de enkleste ting. Det fikk jeg selv nylig erfare. Jeg var på besøk hos min bror i Kina, og vi skulle på fjelltur. Da vi etter mye om og men – og kakerlakker i sengene på nattoget – kom fram til destinasjonen, merket vi fort at noe var galt: Det så ikke ut som på bildene. På den ene sida kan det skyldes tåka som lå tett og hindret sikt lenger enn fem meter fram. For det andre fordi landsbytorget var mer travelt enn ventet. Vi begynte likevel på oppstigningen. At vi var de eneste iført fullt turtøy, som min bror sa at vi trengte, var naturligvis bemerkelsesverdig. Ved siden av oss gikk folk flest i stramme dongeribukser, skjønt majoriteten tok banen opp – som vi ikke visste eksisterte. Vi drasset på masse drikke, men det trengte vi ikke.

Forelska

Kan du hugse fyrste gong du var forelska? Eg hugsar Didrik frå barnehagen. Då var eg fire år, han var fem, og han hadde illraudt hår med lokkar. Han var så utruleg kul, og eg minnest at han lukta godt. No har niesa mi vorte forelska. Ho er berre halvtanna år, men eg er skråsikker på at ho er forelska. Eg kjenner igjen blikket, kroppen som vert lamma i møte med objektet for forelskinga – Johannes, uttala «Jo-annø», på kanskje tre år. Aninga mi byrja ved at ho heile tida snakka om han. Systera mi fortalde om det, og eg opplevde det sjølv ein morgon eg sat barnevakt (eg tek henne i barnehagen fordi eg startar seint).

Trumpisme

Det er lett å le av Donald Trumps siste utbrudd. Presidenten skal visstnok ha ringt Israels Benjamin Netanyahu og gitt han en real skyllebøtte: «Du er faen meg gal.» Og det er klart, slikt må man le av. Men har vi ikke alle vært der, skjelt ut en tilfeldig person og kalt vedkommende splitter pine klin kokos? Jeg har hvert fall det – og du verden så tilfredsstillende det er. Jeg var i lommetjuvenes hjemby: Barcelona. Jeg skulle på festival, men hadde ikke bestilt overnatting. Det ordner seg, tenkte jeg. At det den uka var flere festivaler som presset overnattingsprisene skyhøyt, hadde jeg ikke regnet med.