Akkurat nå

Blå kulepenn

Da jeg var tenåring, tok min nå avdøde far meg med til politistasjonen for å fikse nytt pass. Han leverte fullmakta skrevet med sort kulepenn av mora min til dama i skranken, og ble lettere provosert da han få sekunder etter fikk den i retur. «Jeg kan ikke vite om denne er ekte eller en kopi», sa dama, og la til: «Det står med liten skrift nederst på sidene våre at fullmakter må være skrevet med blå kulepenn».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Akropolis

Endelig! Etter flere dager med strandliv og salte sjøbad på øyene i Egeerhavet var det duket for ferieturens egentlige reisemål: den greske hovedstaden Athen og tempelhøyden Akropolis. Det var nesten ikke til å tro at vi nå skulle vi få besiktige Parthenon, Propyleene og Erekhtheion på nært hold. Ta de monumentale søylene i øyesyn og studere nyansene mellom de doriske og joniske elementene. Kort sagt å kjenne på, og ikke minst, innånde historiens fylde og kontinuitet. Helt siden vi ankom Athen har vi hatt Akropolis på hjernen, for uansett hvor man befinner seg i den greske hovedstaden, vil man nesten alltid ha den majestetiske tempelhøyden i sidesynet. Vi sparte også godbiten til slutt. Den siste dagen i Athen skulle vi bruke på Akropolis. Forventningene var store da vi beveget oss oppover mot målet.

Konferanse

Konferanser og seminarer kan være så mangt. Enhver arbeidsplass med respekt for seg selv arrangerer gjerne slike seanser med jevne eller ujevne mellomrom. Formålet er å styrke kompetansen blant de ansatte og krydre det hele med sosialt samkvem. Gjennomføringen kan variere ganske mye. Den puritanske løsningen er å gjennomføre seminar på et møterom i bedriftens lokaler. Er arbeidsgiver av det mer sjenerøse slaget, kan det være at de ansatte blir sendt på et uforglemmelig jobbseminar på Kiel-ferja. Samtidig er det mitt inntrykk at norske arbeidsgivere – både i privat og offentlig sektor – ikke kan måle seg med de internasjonale forskningskonferansene.

Flyplass

Nylig fikk jeg gleden ved å tilbringe noen timer – helt ufrivillig – på en flyplass. Dårlig vær skapte store forsinkelser i avgangene, så det var bare å smøre seg med tålmodighet. Dessuten er det ikke snakk om hvilken som helst flyplass, men selve juvelen i skandinavisk luftfart, Kastrup i København. Noe av det beste med slike store flyplasser er butikktilbudet. Det gir nemlig en følelse av at man tilhører samfunnets øvre regioner, selv om lommeboka forteller en helt annen historie. Her finnes det egne utsalgssteder for Rolex-klokker og Mulberry-vesker, og det at jeg befinner meg på et sted hvor man tilbyr slike artefakter, fører umiddelbart til en indre oppstemthet. Før jeg vet ordet av det, kommer jeg inn på tankebaner som «her er jeg i mitt rette element» og «det er i slike omgivelser en mann av mitt format hører hjemme». Føttene føles lette og løper nærmest av seg selv bortover den brune parketten på Kastrup.