Akkurat nå

Natt på hotellet

Nylig tilbrakte jeg noen netter på hotell. En kveld, da jeg lå antrukket i pysjen under dyna, banket det på døra. Jeg gikk for å se hvem det kunne være, men utenfor var det ingen. Kanskje brukte jeg for lang tid på å komme meg til døra, tenkte jeg og gikk ut for å se om vedkommende kunne ha beveget seg nedover gangen. Før jeg visste ordet av det smatt døra igjen bak meg, og jeg sto ensom i hotellkorridoren uten nøkkelkort. Det var ikke annet å gjøre enn å ta halen mellom bena og gå ned de fem etasjene til resepsjonen, iført pysj og bustehår.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Venskap

Venskap er som å tisse i buksa. Alle kan sjå det, men berre du kan kjenne varma. For noko svada. Vener er oppskrytt. I den eine augeblinken klappar dei deg på skuldra. Få sekund seinare skyt dei deg i kneet.

Påskekrim

– Påske? svarte jeg forvirret da søstera mi ringte og vekket meg. Jeg drakk minst tre øl for mye kvelden før. Vi hadde endelig sluppet ut av sal 250, ut i sola og nesten vår etter sju ukers dekking av rettssak. – Ja, du vet. Jesus, kylling, sjokolade og skolefri, sa hun tålmodig. – Lammeoffer, hyttetur, påskehare og appelsin, fulgte jeg opp. Det demret. Påska er den mest kaotiske høytida vi har.

Har du tenkt på dette?

Å forsvare Norge mot en militær okkupasjon er et tankeeksperiment det var morsommere å leke med før. Mye kan tyde på at politikere også opplever det sånn. Det kan virke som de helt har glemt det. Ta for eksempel vindmøller til havs. Jeg er for grønn energi, men man kan alltid tenke seg om. Norge har hva da til å forsvare dem med? Fire fregatter til hele kysten? Etter at vi krasjet den ene av dem i et tankskip. Moderne krigføring angriper infrastruktur. Hva trenger en invasjonsstyrke for å ta ut en strømledning fra langt til havs? To mann i en fiskebåt? Eller droner, kanskje.