Akkurat nå

Natt på hotellet

Ruby Tuesday

Nylig tilbrakte jeg noen netter på hotell. En kveld, da jeg lå antrukket i pysjen under dyna, banket det på døra. Jeg gikk for å se hvem det kunne være, men utenfor var det ingen. Kanskje brukte jeg for lang tid på å komme meg til døra, tenkte jeg og gikk ut for å se om vedkommende kunne ha beveget seg nedover gangen. Før jeg visste ordet av det smatt døra igjen bak meg, og jeg sto ensom i hotellkorridoren uten nøkkelkort. Det var ikke annet å gjøre enn å ta halen mellom bena og gå ned de fem etasjene til resepsjonen, iført pysj og bustehår.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Torving

Ei venninne har nettopp vært på Hebridene og kom hjem med bilder av torvtørking og torvfyring. Det brakte fram minner om min barndoms torvmyrer og torving. Mens Vesterålen fortsatt var skogfattig, var rett til torvmyr dyrekjøpt. Da mine besteforeldre kjøpte gård i 1938, var prisen for selve gården 7 kroner per mål, mens de to målene torvmyr de kjøpte, kostet 20 kroner per mål. Og da gikk grunnen tilbake til selger når torva var hentet ut. Da jeg var barn, var det to store arbeidsperioder om sommeren: torvonna og høyonna. Torvonna kom først.

siss

Tanter

Jeg er ei stolt tante, til fine folk i mange aldre. Åtte biologiske nieser og nevøer, deres totalt åtte barn – og et barnebarn. I tillegg kommer diverse barn av venner og slektninger, som selv har valgt å utnevne meg til tante. Ei av dem sa det så treffende da hun var tolv: «Folk har nå så mye adoptiv ditt og datt – hvorfor kan ikke jeg ha ei adoptivtante?» Et sterkt motiverende faktum for akkurat den utnevnelsen var at tolvåringen hadde bruk for å skaffe seg fri fra skolen med argumentet «Jeg skal besøke adoptivtanta mi i Oslo». Hovedårsaken var at den unge dama ville til Oslo for å gå på konsert med yndlingspopgruppa East 17. Tanteoldebarnet blir snart to. Da hun kom til verden, filosoferte jeg litt over hva jeg blei for henne.

siss

Skincare

Jeg har blitt offer for skincare-trenden. Det begynte med at søstera min snakket om at hun brukte solkrem i ansiktet hver eneste dag, sommer og vinter, uansett vind og vær. Jeg latterliggjorde henne, sa det var bortkasta penger og at hun bare hadde latt seg utnytte av skjønnhetsindustriens griskhet. Hun avfeide det og sa jeg burde prøve. «Du har jo litt linjer i ansiktet …» Før dette hadde jeg ikke tenkt over at jeg hadde «linjer» i ansiktet. Nå begynte jeg å tenke over alt jeg hadde i ansiktet.

Fie