Akkurat nå

Natt på hotellet

Ruby Tuesday

Nylig tilbrakte jeg noen netter på hotell. En kveld, da jeg lå antrukket i pysjen under dyna, banket det på døra. Jeg gikk for å se hvem det kunne være, men utenfor var det ingen. Kanskje brukte jeg for lang tid på å komme meg til døra, tenkte jeg og gikk ut for å se om vedkommende kunne ha beveget seg nedover gangen. Før jeg visste ordet av det smatt døra igjen bak meg, og jeg sto ensom i hotellkorridoren uten nøkkelkort. Det var ikke annet å gjøre enn å ta halen mellom bena og gå ned de fem etasjene til resepsjonen, iført pysj og bustehår.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Diskotek

Jeg har, takket være denne spalta, vært på diskotek. Det har seg nemlig slik at jeg ble oppdaget sist jeg skrev her. Mitt epos om reagensrørshots og 90-tallsmusikk i Trondheim ble lagt merke til av en av den norske nostalgiøkonomiens oligarker: DJ Reform94. Herr 94 arrangerer tilrettelagte soareer for de av oss som føler oss litt for gamle til å danse på den alminnelige byen (om du bruker ordet alminnelig tilhører du sannsynligvis også denne demografien. Velkommen skal du være!) under fanen «Skammens diskotek». Stikkord: strobelys, glowsticks og eggende rytmer fra tiåret som ga oss TV2, Lillehammer-OL og Orderud-saken. Dette var en aften for de av oss som forbinder Snap med «Rhythm Is a Dancer» og ikke det masete spøkelset på internett.

Rægerocker

Sunn fornuft

Jeg tror ingen vil beskylde meg for å være utpreget tidlig ute med ting. Jeg tviholdt på discman til lenge etter mp3-spilleren hadde gjort sitt inntog, prøvde sushi for første gang lenge etter årtusenskiftet og har relativt nylig oppdaget av han derre Ernest Hemingway var ganske god til å skrive bøker. Den foreløpig siste i rekken av ting jeg har oppdaget minst ti år for sent, er den fantastiske serien «Kampen for tilværelsen». For en gave av en klin kokos dramakomedie. Etter å ha pløyd meg gjennom første sesong på uforsvarlig kort tid, var jeg klar som et egg for sesong to. Det var bare ett problem: da jeg var ferdigrigget i sofaen med ostepop og forakt for øvre middelklasse oppdaget jeg til min store forferdelse at sesong to slettes ikke var å finne hos statskanalen. Der lå det bare beskrivelser av episodene, etterfulgt av teksten «Ikke tilgjengelig lenger». For det første: Hva i alle dager skal jeg med de episodebeskrivelser uten episoder, NRK? Og viktigere: Et eller annet sted MÅ jo sesong 2 finnes. Det viste seg for så vidt å stemme (spoiler!), men hvorfor i alle dager må det være så innmari tungvint? Litt illsint googling senere ble det klart at dette handler om en rettighetskonflikt så komplisert og demonstrativt lineær at ingen av de involverte tilsynelatende skjønner hva den egentlig handler om.

Rægerocker

Ordentlig

Da min mor ble alvorlig syk, var det én ting som ble veldig viktig for henne. Ingen klassisk trang til reise, forsoning eller memoar­publisering. Nei, ikke noe sånt. Det som ble viktig for mamma – og det hastet litt – var å sørge for at jeg og brødrene mine hadde ordentlige vinterjakker mens verden raste sammen rundt oss. Jeg lurer på hva de tenkte, de på Regntøyspesialisten tur og fritid, da en mor og hennes tre tålig voksne barn trasket alvorstungt mellom stativene og kanskje til og med felte en tåre da valget var tatt. Vannavstøtende parkaser er jo ikke først og fremst kjent for å være hverken rørende eller opprørende. I dag plukket jeg fram den ordentlige jakka fra bakerst i skapet. Nå er vi, jeg og Fjällräven, offisielt inne i vår fjortende sesong sammen.

Måga