Akkurat nå

Natt på hotellet

Ruby Tuesday

Nylig tilbrakte jeg noen netter på hotell. En kveld, da jeg lå antrukket i pysjen under dyna, banket det på døra. Jeg gikk for å se hvem det kunne være, men utenfor var det ingen. Kanskje brukte jeg for lang tid på å komme meg til døra, tenkte jeg og gikk ut for å se om vedkommende kunne ha beveget seg nedover gangen. Før jeg visste ordet av det smatt døra igjen bak meg, og jeg sto ensom i hotellkorridoren uten nøkkelkort. Det var ikke annet å gjøre enn å ta halen mellom bena og gå ned de fem etasjene til resepsjonen, iført pysj og bustehår.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Sommer­filmen

Du får ha meg unnskyldt at jeg legger de vanlige trivialitetene til side. For som Støre sa, Norge må være forberedt på krig. Så bli med meg og Tom Cruise på en reise inn i forvaltningen: I løpet av det siste halvåret har det blitt sendt på høring to forslag fra regjeringen som skal gi politiet og sikkerhetsmyndighetene rett til å innhente personopplysninger hvis de mener det kan forebygge kriminalitet. Det gjelder både at de skal ha tilgang til IP-adresser i minst seks måneder bakover i tid, og at de skal ha tilgang til datasentre for å «sjekke utstyret». ;) Førstnevnte trengs fordi kanskje noen planlegger å gjøre noe – precrime – og ettersom vi ikke har precogs og fete skjermer slik Tom Cruise hadde i Minority Report, må IP-adresser gjøre jobben. Hva kan det brukes til? Ingenting. Vi lover.

Konsulenten

Algo

Tenk deg hvis du hadde en samboer som gradvis helt sluttet å snakke med deg. Hvor frustrerende det ville vært. Du blir langt mer opptatt av kroppsspråket. Lese humør og stemning ut fra om samboeren smiler eller ser skuffet ut. Så forsvinner all mimikk fra samboerens ansikt, du klarer ikke lenger lese noe av ansiktsuttrykk, holdning eller væremåte. Du blir desperat, du er nødt til å se etter selv de minste variasjoner for hint til hva samboeren din tenker og ønsker. Står hun et sekund lenger foran kjøleskapet enn vanlig? Lukker han døren litt hardere enn han pleier? Sånn jobber algoritmene i livet mitt.

Konsulenten

Du og De & vi to

Vi har det greit i Norge. Da tenker jeg verken på velferdsstat eller oljeinntekter, men på det lille ordet du. Her på bjerget sier vi du til alle, uavhengig om du snakker med sjefen eller bestemor. Enkelt, sosialdemokratisk og greit. Slik er det ikke overalt. På kontinentet holder man fortsatt fast på gamle tiltaleformer. Der kan det ta årevis å bli dus: Angela Merkel sier visstnok fortsatt «De» til sekretæren sin, etter over 20 år.

Din fortrolige