Akkurat nå

Natt på hotellet

Nylig tilbrakte jeg noen netter på hotell. En kveld, da jeg lå antrukket i pysjen under dyna, banket det på døra. Jeg gikk for å se hvem det kunne være, men utenfor var det ingen. Kanskje brukte jeg for lang tid på å komme meg til døra, tenkte jeg og gikk ut for å se om vedkommende kunne ha beveget seg nedover gangen. Før jeg visste ordet av det smatt døra igjen bak meg, og jeg sto ensom i hotellkorridoren uten nøkkelkort. Det var ikke annet å gjøre enn å ta halen mellom bena og gå ned de fem etasjene til resepsjonen, iført pysj og bustehår.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Taftkjolen

Farmora mi var født i 1894. Hun levde til hun var nesten 95 år, og de samfunnsendringene hun opplevde, var ikke små. Fra oppvekst med vannbæring, oljelampe og robåter, til tv, vannklosett og fly. Hun var nysgjerrig og åpen for nye ting. Som noenogåttiåring var hun svært stolt da hun fikk sitte på med naboen på snøskuter. Yndlingslesestoffet var romaner av Barbara Cartland. Sistnevnte ble omtalt som «ho Gartland» og berømmet for fravær av sexskildringer.

Tid for rogn

Lofotfisket er i gang, og sjøl i Oslo kan vi finne fersk og fin skrei, lever og rogn i fiskediskene. Sjøl har jeg for lengst smakt på årets fangst. Fisken og rogna var utmerket. Men lever er en del av skreimøljepakken jeg alltid har styrt klar av. Nesten alltid. Som barn tabba jeg meg en gang.

Til jobb

Å komme meg heimefra til jobb om morran tar nokså nøyaktig en halv time. At det kan være en nokså variert reise, opplevde jeg her om dagen. Først de seks-sju minuttene spasertur til t-banen. I går var det øredøvende vakkert, med nysnø overalt, og julekortklisjeen lå snublende nær. Helt stille, røyken fra skorsteinene i nabohusene steig rett opp, som hin heldige brennoffer. Selv nettinggjerder blir vakre med et par illimeter rim. Det var så kaldt at det knirket under skoene, og tankene dro til kaldklare vinterdager i barndomsbygda nordpå.