Akkurat nå

Norsk

Da jeg for mange herrans år sida flytta til England for å studere, fikk jeg raskt en kompis som jeg mistenker var mer interessert i mine skandinaviske aner enn i personligheten min. Dog var jeg ung, usikker og aleine i et nytt land, så jeg tok det jeg kunne få av vennskap. Denne nye kompisen studerte nemlig arkeologi og hadde en nesten skummelt stor interesse for vikinger og dermed også Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Tipp topp

Jeg vet ikke om du har fått det med deg, men det er VM av typen herrefotball for tida. Norge deltar til og med for en gangs skyld. De av oss som vokste opp på 90-tallet, har jo minner om noe sånt, men jeg hører stygge rykter om at Drillo ikke lenger er trener og at Kjetil Rekdal har lagt de gule knotteskoene på hylla. I år har jeg valgt å riste liv i mitt ellers emosjonelt uthulede skinn ved å sette penger på halloien. Mange vil sikkert mene at det ikke er så lurt, egne (ikke-eksisterende) fotballkunnskaper tatt i betraktning. Men mange tar som kjent ofte feil. Og apropos mange: Jeg har gått for en kvantitativ tilnærming til veddevirksomheten under årets mesterskap. Det viktigste for meg er ikke å ha gode vinnersjanser, men å ha mange vinnersjanser. Jeg har derfor satt mine penger på nasjonene med høyest odds.

Jeg kommer

Jeg er glad i en god isolasjonsperiode. Jeg svøper meg inn i en kokong av de deiligste tekstiler. Ruller rundt som en smørblid burrito. Beveger meg utelukkende mellom sofa og seng – med en sjelden avstikker til kjøleskapet. Nyter uforsvarlige mengder av den flotteste populærkulturen verdensveven har å by på, fram til verden utenfor veven kun er et fjernt og uviktig minne. Det er vidunderlig mens det står på, men jeg merker jo at langtidseffektene ikke bare er positive. Etter en måneds covid-isolasjon ble det for eksempel helt tydelig at jeg hadde glemt hvordan man snakker med folk fjes til fjes.

Julievan­ge­liet

Man skal ikke klage over at man har ferie. Men jeg kommer til å gjøre nettopp det. Akkurat nå står jeg nemlig midt i ei altfor velkjent floke: Hva i all verden skal jeg gjøre med alle disse dagene? Jeg vil ikke ha blanke ark og fargestifter, jeg vil ha faste rammer og laminerte, ferdigutfylte ferietimeplaner. Hører du det, Alf?!? Ferien er i mitt tilfelle i stor grad et soloprosjekt. I utgangspunktet er det ingenting i veien med det, men noen ganger kunne det vært greit å ha en handlekraftig kompanjong som bare bestilte den forbanna flybilletten eller noen masete barn som maste om å dra til masete steder. Beslutningsevne er nemlig en dyrebar ressurs, og jeg er ikke spesielt god til å forvalte den. Etter timevis med googling, spørring, (over)tenking og dyp fortvilelse har jeg egentlig ikke kommet særlig langt.