Akkurat nå

Norsk

Ruby Tuesday

Da jeg for mange herrans år sida flytta til England for å studere, fikk jeg raskt en kompis som jeg mistenker var mer interessert i mine skandinaviske aner enn i personligheten min. Dog var jeg ung, usikker og aleine i et nytt land, så jeg tok det jeg kunne få av vennskap. Denne nye kompisen studerte nemlig arkeologi og hadde en nesten skummelt stor interesse for vikinger og dermed også Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Frk. Drew

Jeg holder meg alltid unna mørke smug og lugubre strøk, og når det knirker i ei dør, er jeg like husredd som da jeg var ti. Og det til tross for at jeg som tiåring bestemte meg for at jeg skulle bli Norges svar på den uredde frøken Detektiv når jeg ble stor. Jeg skulle stadig oppdage mystiske hendelser, alltid være på rett sted til rett tid, forfølge smarte kriminelle og gjøre ungdomsopprør i form av banebrytende etterforskning. Planen var å bli den vakre og lynskarpe frøken Detektiv. Og i dag, snart 20 år seinere, skjønner jeg godt mine gamle resonnement. For her om dagen fant jeg igjen en av favorittene mine, «Detektiv Nancy Drew og hulens hemmelighet». Om den 16 år gamle Nancy Drew med adresse River Heights, datter av selveste advokat Carson Drew.

Blümchen

Tyven tyven

Unnskyld fader, for jeg har syndet. Vi kan spole tilbake noen ­desembers og gå rundt i Oslos gater. Der finner du undertegnede: salongbrisen og medtatt, klar for å kaste inn kveldens håndkle. Jeg hadde toet mine hender en god stund allerede. Dag ut og dag hadde jeg gått forbi det lokale juletreutsalget. Det store spørsmålet forble ubesvart: sitter trærne egentlig fast? Eller kan man plukke med seg en rakker? Jeg hadde aldri stjålet noe før, så dette er ikke en mestertjuvs bekjennelse.

Lody Botion

Tale­mel­ding

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg har blitt en talemelder – et svært unorsk fenomen jeg plukket opp da jeg var på utveksling i Istanbul og plutselig var blitt international. For deg som ikke er kjent med kommunikasjonsformen: I stedet for å knote rundt på tastaturet trykker du i stedet på det lille mikrofonikonet på enten Whatsapp eller Messenger (eller andre foretrukne meldingsapper), drar det opp for å starte taleopptaket og trykker send når du er ferdig. Vipps, så har mottakeren fått en talemelding. I det store utland er dette en svært utbredt kommunikasjonsform. Men tilbake i Norge har jeg et problem: Mine norske venner blir helt stressa av det. Og enda verre: Det er visst ikke helt akseptabelt å drive med i offentligheten heller. Der jeg går og snakker (tilsynelatende) høyt til meg selv, ser folk på meg som om jeg har mistet forstanden.

Fia