Akkurat nå

Norsk

Da jeg for mange herrans år sida flytta til England for å studere, fikk jeg raskt en kompis som jeg mistenker var mer interessert i mine skandinaviske aner enn i personligheten min. Dog var jeg ung, usikker og aleine i et nytt land, så jeg tok det jeg kunne få av vennskap. Denne nye kompisen studerte nemlig arkeologi og hadde en nesten skummelt stor interesse for vikinger og dermed også Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Formannen

Hvor var du da Kong Harald ble begravet, 9. september 2026? Jeg ser for meg at spørsmålet kan kunne dukke opp rundt et middagsbord om kanskje ti/tjue år. For mange var det en spesiell og emosjonell dag. Men der tusenvis av nordmenn samlet seg for å se prosesjonen foran Det kongelige slott, sto jeg i en ganske annen prosesjon – nærmere bestemt kø – foran Maos mausoleum i den kinesiske hovedstaden. Da vår konge ble begravet, var det nemlig også 50 år siden kinesernes konge døde. På Den himmelske freds plass i Beijing sto tusenvis av ydmyke og forventningsfulle mennesker – mange av dem svært unge (Mao har visst fått en liten renessanse blant Kinas Gen Z) – for å minnes formannen som for nesten 80 år siden revolusjonerte Kina. Disclaimer: Jeg er ingen maoist, desto mindre en Mao-forherliger. Denne dagen var likevel for spesiell til å gå glipp av.

Syvende far

De som kjenner meg godt, vil vite at jeg har en forkjærlighet for keramikk. Så da jeg nylig var i silkeveibyen Samarkand og leste at det bodde en kjent keramikerfamilie i historiske Urgut, en liten kjøretur unna, var det bare å ta taxien fatt. Oppdraget viste seg å være vanskeligere enn forutsett. Ettersom familien Ablakulov drev virksomheten hjemmefra, fantes det angivelig ingen Google Maps-adresse å navigere etter. Men fortvil ikke, fortalte storebror meg – det er bare å «spørre lokalbefolkningen i Urgut, alle vet hvem denne familien er, de vil vise vei». Derfor spurte vi første og beste taxisjåfør om å kjøre oss til «Ablakulov-familien», «de som driver med keramikk». Sjåføren så ut som et stort spørsmålstegn. Etter fem minutter med Google Translate-forsøk på å forklare hvem pottemakeren var, måtte vi til slutt hoppe ut av bilen til ingen lykke.

Gravøl

Det har vært valg i Bosnia-Hercegovina, og jeg var der. Ikke at det var så stort ståhei i Sarajevo. Hadde jeg ikke vist at det var valg, kunne jeg kommet i fare for å tro at handlegatene alltid var utstyrt med store plakater av morske politikere. Fredagen i forveien hadde Edin Džeko spilt sin siste landslagskamp. Da tok folket til gatene. Men valget forløp uten videre oppmerksomhet, som en helt vanlig kaffeslabberasete søndag: Kun 42 prosent av befolkningen stemte.