Dagboka

Shipping

Jonas Henmo

Da Kapitals liste over Norges 400 rikeste mennesker kom i september, var ingen overrasket over at John Fredriksens navn sto helt øverst. «The One and Only» Storeulv er god for vanvittige 253 milliarder kroner, ifølge magasinet. Historien om arbeiderklassegutten som ble verdens rikeste nordmann, «er blitt fortalt så mange ganger at vi skal spare dere for detaljene», skrev Kapital. Men jeg hadde lyst på detaljene. Shippingverden har ikke interessert meg nevneverdig tidligere, men plutselig fikk jeg veldig lyst til å lære mer om denne sinnssykt rike, 80-år-gamle, kypriotiske statsborgeren.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Til info

I 1989 skrev Richard Wurman om den uroa folk føler på når man blir overveldet av informasjon og data som later til å være nyttig og skaper en avstand mellom det vi vet og det vi tror vi burde vite. Han eksemplifiserte med at en helt vanlig avisutgave av The New York Times inneholder mer informasjon enn det en person på 1700-tallet fikk med seg i løpet av et helt liv. Denne utviklingen medbringer «informasjonsangst». Det er jo ikke så overraskende – og mest sannsynlig enda mer ekstremt i dag enn på 1980-tallet. Tenk bare på hvor mye informasjon man får på en helt vanlig dag. Fra morgen til kveld sjekker man oppdateringer om siste politiske utspill, stormaktsretorikk, beste triks for å gå ned i vekt, psykologisk forankrede familieråd eller nyeste forskning på hvor sunt brød egentlig er. Wurmans takeaway er at man blir nødt til å organisere all den informasjonen man utsettes for og sile ut det man finner unyttig. Men hvordan gjør man det? Gjennom algoritmer, kunstig intelligens eller skjermfrie tidslommer? Ifølge Medietilsynet har unge med tida blitt stadig mer sårbare for påvirkning fra desinformasjon, algoritmer og sjangerforvirring, og nyhetstretthet er et fenomen som vokser blant unge.

Sol Simona Nag

Hysj

Blant årets budsjettvinnere er en etat vi vet lite om, og de vil heller ikke at vi skal ha særlig innsikt. Forsvarets Etterretningstjeneste får økt sitt budsjett fra 4,8 milliarder til drøyt 5,2 milliarder kroner. Pengene skal brukes til å øke antallet ansatte og til bedre teknologi. Økt etterretning og trusselvurdering er prioritert. Vardø og Vadsø i Finnmark er blant landets største forsvarskommuner, takket være E-tjenesten. Selv ikke ordførerne vet hvor mange som jobber på de lukkede stasjonene, men det dreier seg om flere hundre. Slike E-stasjoner befinner seg i all hemmelighet flere steder i landet.

Ole Magnus Rapp

Jobbtabbe

Regjeringa kuttar i inntektsskatten og vil med det gjera det meir attraktivt å jobba. «Kutta er i tråd med arbeidslinja», sa Jonas Gahr Støre då han blei spurd ut om neste års budsjett. Han håpar ein hundrelapp mindre i skatt i månaden (som folk med 700.000 kroner i året får) vil få fleire til å jobba meir. Det er ikkje tvil om at arbeidslinja er populær i regjeringa om dagen. Det kom forresten sterkt til uttrykk eit par dagar før statsbudsjettet blei lagt fram. Då helseminister og Ap-nestleiar Jan Christian Vestre fortalde pressa at han snart skal bli pappa, blei han sitert på følgande: «Jeg kommer ikke til å trappe ned jobben. Jeg liker å jobbe mye, og jeg har mye ugjort» (Jada, han sa mykje anna også, han skulle stilla opp i heimen og ta pappaperm, men det var dette som stod igjen i den vesle NTB-notisa). For eigen del hadde eg ein dårleg dag på jobben tysdag, då det viktige statsbudsjettet kom.

Anne Kari Hinna