Neglisjeringen av klassisk musikk har foregått lenge, mener Vegard Landaas, leder i landets største plateselskap for klassisk musikk.
Dråpen som denne gangen fikk begeret til å renne over, er at styret i Spellemannprisen har slått sammen kategoriene klassisk og samtid.
– Nok er nok. Vi har lenge prøvd å få Spellemann til å ta oss på alvor. Vi trenger et mangfold i Musikk-Norge, og vi blir bare fattigere av å bli slått sammen, sier Landaas.
Han er en av initiativtakerne bak «Opprop for en ny musikkpris», som foreløpig bare er en gruppe på Facebook. Gruppa har på få dager fått 1300 medlemmer.
Nekter å delta neste år
Nå skal Landaas, som er daglig leder og produsent i plateselskapet Lawo Classics, boikotte Spellemannprisen. Selskapet har gitt ut over 50 plater i år, men Landaas nekter å melde inn en eneste utgivelse til neste Spellemannpris.
– Med mindre noen av musikerne bak utgivelsene protesterer, så skal vi heller prøve å lage noe eget. Vi har fått massiv respons. Dette er åpenbart en frustrasjon som har bygget seg opp over mange år, sier han.
Landaas mener sammenslåingen av sjangerne føyer seg inn i en rekke av liknende eksempler hvor kunstmusikk nedprioriteres av Spellemannprisen.
Han viser til at utdelingen av prisene for klassisk musikk flere ganger ikke har vært en del av den vanlige seremonien, og noen år ble de heller ikke vist på tv.
Fra og med i år vises ikke lenger Spellemannprisen på NRK, og på forrige utdeling i april ble klassisk musikk igjen en del av den ordinære utdelingen.
– Vi følte vi ble tatt inn i varmen igjen, men så slår de sammen to vidt forskjellige kategorier uten å rådføre seg med feltet. Nå kan de heller ikke skylde på at tv-sendingen blir for lang. Nå er det bare styret i Spellemann som ønsker å lage en pris for de sjangerne de representerer.
– Hvilken sjanger refererer du til?
– Det har bare blitt mer og mer fokus popmusikk siden oppstarten på 1970-tallet, sier Landaas.
Høye strømmetall
Landaas påpeker at feltet for klassisk og samtidsmusikk er enormt.
– Vi er ingen smal sjanger. Strømmetallene til for eksempel Bergen eller Oslo Filharmoniske er ofte høyere enn noen av landets mest populære artister.
Initiativtakerne for den nye prisen ønsker også å inkludere jazz, tradisjonsmusikk og verdensmusikk.
– Er det egentlig så viktig med musikkpriser?
– Ja, musikere sitter ofte med ting for seg selv, og da er det fint å samles en gang i året og ha en konkurranse der man kan bejuble og misunne hverandre, sier Landaas.
Fiolinist Sara Övinge er en av initiativtakerne. I fjor fikk hun Spellemannprisen i kategorien samtid.
– Jeg har tidligere satt Spellemannprisen høyt. Men vi har bare blitt mer og mer skvist ut og fått mindre og mindre plass, sier hun.
En dårligere P3 Gull?
Övinge mener det er en fallitterklæring at juryen har valgt å slå sammen samtid og klassisk.
«Det føles som at NRK P3-kulturen har fått ta over.»
— Sara Övinge, fiolinist
– Det er det ultimate beviset på at Spellemann ikke vet hva vi driver med. De vet ikke hva vi er eller hvor mange vi er, hvis de har tenkt at vi passer i samme kategori.
Country og blues er også blitt slått sammen i år. Også Övinge mener popmusikk har fått for mye plass i Spellemannprisen.
– Jeg har selv jobbet mye med popartister, og sjangeren rommer en hel verden med fantastiske musikere. Men det føles litt som at NRK P3-kulturen har fått lov til å ta over, og at Spellemann prøver å rette seg mot den yngre aldersgruppa, sier hun.
Bratsjist Bendik Bjørnstad Foss sier seg enig og kaller Spellemannprisen spøkefullt for P3 Sølv, altså en litt dårligere versjon av P3 Gull.
– Dette er ikke et anti-pop-tiltak, men det er frustrerende at flere kategorier har blitt marginalisert over flere år. Det er veldig mange som jobber innen disse sjangerne, og da lurer jeg på hva Spellemannprisen egentlig skal være: Skal det være en publikumspris eller en musikerpris? spør Foss, som også er en av initiativtakerne bak oppropet.
Glad for engasjementet
Stian Tangerud, daglig leder i Spellemannprisen, sier han er glad for at det er så stort engasjement rundt prisutdelingen.
– Styret valgte å slå sammen klassisk og samtid etter den årlige evalueringen av utdelingen. De har sett på antall priser, som det har vært et ønske om å redusere i flere år. Alle endringer i Spellemann skaper debatt. Det er noe vi er fullt klar over.
– Flere musikere mener at klassisk musikk neglisjeres?
– Det er viktig å presisere at vi ikke fjerner klassisk eller samtid. Prisene blir slått sammen. De er på rød løper og showet på linje med andre sjangre, sier Tangerud.
– Er det riktig at Spellemannprisen favoriserer popmusikk?
– Jeg har skjønt at flere mener det er veldig poptungt, men vi mener vi dekker hele spekteret, med 25 priser fra vise til barnemusikk og jazz. Klassisk har dessuten vært nominert til både prisen for internasjonal suksess og komponistprisen, så det er flere kategorier hvor de er godt representert. Norske utøvere innen klassisk og samtid er i verdenstoppen i sine sjangere, og vi føler nominasjonene til Spellemann har speilet dette.
– Hva synes dere om at flere nå vil boikotte Spellemann?
– Det tar vi på alvor. Det er ikke ønskelig fra vår side, og dette blir noe vi skal evaluere neste år, sier Tangerud.